Utgangspunktet var at vi skulle få et radiosamband som var bedre enn dagens og forhåpentlig mer driftssikkert, samtidig som det også skulle være avlytningssikkert.
Det vil alltid når man skal innføre nye ting, være en del skeptiske røster som har sitt å si, og det var det også i pilotprosjektet, noe som har gjort det til å bli en pilot der de fleste steiner har blitt snudd. Det har i denne piloten vært stilt en god del krav til utstyret som å sende og motta gruppeanrop, tekstmeldinger, statusmeldinger, individuelle anrop m.m.
Det viktigste kravet for oss som deltidskorps er selvfølgelig utalarmeringen. Her var det klare krav om at alarmen skulle kunne mottas selv om andre funksjoner var aktivisert.
Det var videre krav til lydsignal ved alarm så som type signal, varighet, styrke og kvittering, ut ifra de retningslinjer som er gitt fra DBE.
Vi var også opptatt av størrelsen, at den ikke kunne slås av (personsøker) og at den var stille når den skulle være stille (på natten når mannskapene sover).\
Det ble videre diskutert behov og ønsker for montering i biler samt dette med radiosamband i forbindelse med røykdykkertjenesten.
Dette og en rekke andre små og større problemstillinger har vært livet for oss som har deltatt i dette prosjektet i snart tre år, og da er vel spørsmålet om vi har fått den varen vi trodde/håpet vi skulle få.
Svaret er vel både ja og nei eller kanskje tja, med utgangspunkt i at ting har tatt mye lengre tid enn først antatt. Jeg skal ikke her og nå komme inn på hvorfor det har blitt slik, men heller si at det har vært mange aktører med i dette. Noe som nødvendigvis, sett i ettertid, gjorde det slik at vi trengte den tiden som vi har benyttet.
Meget god kvalitet
Når det gjelder kvaliteten på sambandet har den vært meget god, noe som også gjelder vegtunneler for vart vedkommende. Man kan si det slik at enten virker det eller så er det helt dødt.
Radioene er etter hvert blitt lik en vanlig mobiltelefon i form og størrelse, men den er nok betydelig større enn de gamle personsøkerne.
Dette er vel noe som vil bli utviklet i positiv retning av flere leverandører i tiden som kommer, dersom Tetra kommer for å bli, noe som vi tror og håper på.
Det som har vært den største bøygen så langt er selve utalarmeringen, der leverandøren ikke hadde tatt høyde for den biten. Nå ser dette ut til å vøre nesten på plass slik at vi skal få prøvd utdette i full skala.
I starten av november hadde deltagerkommunene Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik sammen med Telenor Connect og Nokia, en test av den radioen som vi skal benytte til våre mannskaper. Radioen heter TH R 850.
Her ble det kjørt utalarmering med alle slags forbehold for å se om dette holdt mål med tanke på en prøverunde i de respektive brannvesen.
Foruten en del justeringer som skulle rettes opp, var testene positive og vi ser frem til å sette ned en gruppe som skal teste utalarmering med de nye radioene i våre kommuner.
Dette vil kjøres parallelt med dagens utalarmering på de gamle personsøkerne, så det gjelder for testgruppen og ikke minst 110-operatørene å holde tunga rett i munnen (jfr. tilbakemelding til 110-sentralen M. M.)
Stor tro på prosjektet
Vi som har jobbet med dette her oppe i Trøndelag har fortsatt stor tro på at dette skal bli et vellykket pilotprosjekt, selv om det har vært en del skjær i sjøen underveis, og at den skal komme alle som arbeider i brannvesen til gode, etter hvert som Tetra blir utbygd.
Som noen kanskje har registrert, så er pilotprosjektet utvidet i seks måneder. Dette er for at vi blant annet skal få testet ut dette med utalarmering blant hele styrken i våre korps.
Når myndighetene sentralt går inn for en forlengelse med de kostnadene det medfører, tyder jo alt på at Tetra er kommet for å bli.
Vi er spent, men vi har fortsatt trua på Tetra.
Publisert: 05-12-2002
COMMENTS