55 000 brannfolk i Storbritannia står bak kravet om 40 prosent lønnsøkning.
Det britiske brannvesenet har foreløpig avblåst streiken og gått inn i nye lønnsforhandlinger med regjeringen. Men det er høyst usikkert om forhandlingene vil føre frem. Avstanden mellom partene er stor, og dersom det ikke blir enighet om nye lønns- og arbeidsbetingelser, vil streiken fortsette. Konsekvensene av en ny streik kan bli katastrofale.
Fulbert Desa føler det samme som britiske brannmenn flest. Han er stolt av yrket sitt, opptatt av folks sikkerhet, og han liker slettes ikke å streike. Men han ser heller ingen annen utvei. For lønna strekker ikke til, og regjeringen er ikke villig til å føye seg etter brannmennenes lønnskrav.
Ekstrajobb
– Levekostnadene er så høve i London at jeg må finne meg en ekstrajobb dersom vi ikke får en betydelig høyere lønn, sier tobarnsfaren som jobber ved Hammersmith brannstasjon i London.
Fulbert Desa blir i så fall ikke alene om å være britisk brannmann med ekstrajobb. Man regner med at minst en av fem brannmenn i London jobber som taxisjåfører eller i andre yrker ved siden av. For med en grunnlønn på omlag 21 500 pund, som tilsvarer cirka 240 000 norske kroner, er det vanskelig å få endene til å møtes i en av Europas dyreste byer.
Forbundet til de britiske brannfolkene, Fire Brigade Union (FBU), krever en lønnsokning på 40 prosent for brannmannskapene, det vil si en grunnlønn på 30 000 pund, eller cirka 345 000 norske kroner. Men lønnskravet har blitt blankt avvist av Tony Blair og regjeringen, som bare vil tilby en lønnstakning på fire prosent.
Ikke realistisk
– Jeg tror ikke en lønnsøking på 40 prosent er realistisk, men jeg håper på minst 20 prosent, sier Fulbert Desa. Jeg treffer han under den åtte dager lange streiken som startet 16. november. Desa er streikevakt sammen med en handfull kollegaer utenfor brannstasjonen i Hammersmith. Han titter opp i innsamlingsbøtta for a telle pengene som har blitt samlet inn. Desa får ikke betalt under streiken, og er som resten av kollegaene avhengig av støtte fra givere.
– Folk gir generøst, sier Desa, mens forbikjørende tuter og vinker til streikevaktene for å vise sin støtte.
Regjeringen blokkerte lønnsforslag Brannfolkenes første streik på 25 år ble en realitet etter at regjeringen blokkerte et forslag om 16 presents lønnsøkning, som ble meklet frem av FBU og representanter fra myndighetene. 87 prosent av FBUs medlemmer stemte dermed for å streike for høyere lønn. Den 12. november gikk brannfolkene ut i en 48 timers landsomfattende streik. Fire dager senere ble en åtte dagers streik satt i gang. Samtlige av Storbritannias 55 000 brannmenn ble tatt ut i streikeaksjonene.
Skapte panikk
Streiken skapte stor panikk, og mange var bekymret over folks sikkerhet. På undergrunnsbanen i London var det totalt kaos siden flere togsjåfører nektet å jobbe mens streiken pågikk. Haerens reservestyrker, også kalt «Green Godesses», måtte ta over brannmennenes oppgaver. Reservestyrkene måtte bruke gammelt utstyr, og mange fryktet katastrofale følger. Heldigvis var det ikke flere brannulykker enn normalt under streiken, og hærens styrker klarte seg rimelig bra. Mange brannmenn brøt også streikevaktene for å hjelpe til i krisesituasjoner.
Frykt for inflasjon
I følge tv-undersøkelser, støttet rundt halvparten av Storbritannias befolkning streiken. Men regjeringen lot seg allikevel ikke rokke. Statsminister Tony Blair nekter nemlig plent ø godta lønnskravet på 40 prosent. Han frykter at flere offentlige yrkesgrupper vil kreve lignende summer dersom regjeringen godtar lønnskravene. Dette vil i så fall skape inflasjon på markedet, mener Blair.
– Dersom vi gir etter for dette kravet vil konsekvensene bli alvorlige. En urimelig høy lønnsøkning i dag, vil føre til økt inflasjon, økte boligpriser og rakt arbeidsledighet i morgen. Det er så sikkert som at natt følger dag, uttalte Blair på en pressekonferanse.
Strid om modernisering
Regjeringen er fast bestemt på at enhver lønnsøkning på over fire prosent bare kan finansieres ved hjelp av effektivisering og modernisering av brannvesenet. I praksis betyr det en opphevelse av overtidsforbudet og en endring av skiftsystemet. Britiske brannmannskaper har et skiftssystem med to dagvakter og to nattevakter i strekk, etterfulgt av fire dagers fri. De har ikke lov til å jobbe overtid. Overtidsforbudet er blant annet et forsøk på å gjøre brannmannyrket mer kvinne- og familievennlig.
Arbeidsplasser i fare
Regjeringen vil på sin side oppheve overtidsforbudet, og dessuten ha færre brannmenn på vakt om natten. I følge FBU- leder Andy Gilchrist, vil dette bety et kutt av mellom 6000 og 10 000 arbeidsplasser. Han mener dessuten at forslaget er uforsvarlig av sikkerhetsmessige årsaker.
– Å snakke om en redusering av antall brannmenn om natten er ikke bare galt, men galskap. Det er et faktum at flere mennesker dør eller blir skadet i brannulykker om natten enn om dagen. Dobbelt så mange barn dør eller blir skadet i branner om natten. Politikerne forstår enten ikke sannheten eller de bryr seg ikke, skriver Andy Gilchrist på FBUs offisielle nettside. En ny åtte dagers streik var planlagt 4. desember, men den ble avblåst i siste liten etter at FBU bestemte seg for å kjøre en ny forhandlingsrunde med regjeringen, og med den uavhengige statsorganisasjonen ACAS som mekler.
Tøffe forhandlinger
Men det skal mye til for at forhandlingene skal føre frem. Regjeringen vil stå beinhardt på sine prinsipper, og forlange at en betydelig lønnsøkning bare kan finansiere seg selv gjennom radikale moderniseringstiltak. FBU er ikke prinsipielle motstandere av modernisering, men de frykter for tap av arbeidsplasser og redusert sikkerhet dersom moderniseringstiltakene skjer på regjeringens premisser.
Flere streikeaksjoner
FBU har planlagt omfattende streikeaksjoner både før og etter jul dersom forhandlingene ikke fører frem. Men FBUs støtte fra folket kan bli kjøligere dersom streiken fortsetter og menneskeliv igjen står i fare.
– Jeg har stor tillit til Andy Gilchrist, men det kommer til å bli tøft for han å gjenta det samme budskapet i media over lengre tid, sier Kevin Evans.
Han er brannmann ved Acton brannstasjon i London og har jobbet i brannvesenet i 22 år.
– 40 prosents lønnspålegg er kanskje ikke realistisk, men det er en sum som reflekterer hva vi er verdt. Det er ikke sant at alle andre offentlige yrkesgrupper vil følge etter dersom vi får kravene innfridd. Mange av dem, som for eksempel lærerne i Skottland, har fått betydelige lønnspålegg allerede, sier Evans.
Sikkerheten i fare
Han frykter at streiken vil fortsette over jul.
– Streik var det siste vi ønsket, men forhandlingene har pågått siden mai. Det var en siste løsning, sier Evans, som frykter for folks sikkerhet dersom streiken fortsetter.
Publisert: 05-12-2002
COMMENTS