Jeg jobber som feiersvenn i Oslo kommune, Brann- og redningsetaten og synes derfor det er veldig spennende å få muligheten til å spre litt informasjon om mitt spesielle og veldig varierte yrke. Alle vet at feieren rensker skorsteinen og blir sort i ansiktet, men målet med artiklene er at man skal få ett større innblikk i alle de andre oppgavene en feier utfører.
Romerske slaver de første feierne
Feieren dukker stadig opp i gamle eventyr og historier som vandringsmenn som ville bytte en tjeneste for kost og losji. Akkurat hvor og når de første feierne kom, slik vi kjenner dem i dag, er ikke sikkert, men de dukker opp i dansk historie i 1562.
Men vi vet at de første de første som tok i bruk feiing for og rense røykkanaler var romerne. Steinhusene deres ble varmet opp av ved hjelp av røykkanaler. Romerne brukte slaver til å krype i kanalene for å skyve bort soten. Her var det ikke mye HMS i tankene. Og som de fleste vet hadde romerske slaver en kort levealder. Så allerede på romertiden så skjønte man viktigheten av å feie kanaler.
Feierne hadde et eget språk
”Stiga” er et ord som den dag i dag er kjent i bransjen, og det betyr ”å klatre innvendig i skorsteinen”. Dette er et av ordene som fortsatt er i bruk etter det spesielle språket Knoparmoj, eller også kalt feierlatin. Dette var et yrkesspråk som kom med feierne fra utlandet, og det gjorde at de kunne kommunisere seg imellom uten at huseieren forsto hva de pratet om. I all hovedsak har språket dødd ut (i hvert fall i Norge).
Det var ofte veldig stas når feieren kom på besøk i gamle dager. Selv om barna ofte ikke fikk være tilstede på grunn av at feieren ofte hadde et grovt språk.
Feieren var ofte et bindeledd mellom bygder og kom med veldig mye snadder av rykter og fjas om nabobygda. Det var derfor veldig vanlig før i tiden at man tilbøy feieren en dram eller matbit slik at han skulle ta seg tid til å fortelle alle historiene og ryktene rundt om i bygdene.
Dette utviklet seg litt i gal retning i noen bygder. Det sies at hvis ikke stigen var satt opp og drammen var klar på «trammen» så gikk feieren bare rett forbi. Jeg håper og tror at dette ikke er helt sant.
Lager eget verktøy
Feiere er vel også en av de få yrkesgruppene som lager sitt eget verktøy. Dette er til og med ett krav under svenneprøven at du skal lage det verktøyet som skal kunne brukes under prøven. Utstyret har ikke forandret seg så mye. Feiekosten blir kalt kreiser, det er kreisen som blir senket ned i skorsteinen ved hjelp av en tauline og lodd og da skraper soten på veggene i skorsteinen. På 1700- og 1800-tallet ble kreisene laget av bjørke- og grankvister, mens tidlig på 1900-tallet laget man dem av splittet rotting. Rundt 1940 ble det vanlig å gå over til stålris slik vi kjenner utstyret i dag.
Feieren bringer lykke
Feierne ses ofte på som lykkebringere. For eksempel, så sies det at hvis du ser en skorsteinsfeier den dagen du gifter deg så bringer det lykke. Det har til og med skjedd her i Oslo at feieren har blitt bedt om å stille i bryllup for å bringe lykke til brudeparet.
Og det ble sagt at soten som satt på feieren symboliserte ild og varme. Et hjem kunne ikke klare seg uten ild og varme og da ble feieren sett raskt på som en nødvendighet for hjemmet. Håndlimen ble tidligere laget av bjørkeris, det hendte da at bjørkeriset kunne springe ut når det kom inn i varmen, dette ble sett på som et symbol for fruktbarhet og lykke.
Det er vel først og fremst øst- og sydeuropeerne som fortsatt har denne overtroen om skorsteinsfeiere den dag i dag.
Jeg har ved noen anledninger blitt stoppet av fremmede folk som tror jeg bringer lykke. Det er moro at noen fortsatt har denne overtroen. Jeg husker spesielt godt den første gangen noe slikt skjedde med meg. Det var på Holmenkollen i Oslo i mitt første år som feier. Jeg gikk nedover gaten med kreisen over skuldra og sotkassen i hånda. Plutselig bråstoppet en søppelbil foran meg. To større personer hoppet ut og begynte å rope til meg. Som oppvokst i byen så er jeg vant til at dette ikke er et godt tegn. Så jeg rygget og gikk rolig bort. Da hørte jeg «I am sorry, please stop» Jeg stoppet og de to mennene forklarte at de var fra Polen og at dette var lykkedagen deres da de fikk se meg og ta på knappene på jakken min. Begge karene på 100 kg pluss ga meg en god klem smilte og lo og satt seg i søppelbilen og kjørte vekk. Jeg ble stående en liten stund for å hente meg inn før jeg gikk til neste hus. Det føltes godt at noen kunne bli så glad bare ved at jeg gikk nedover gaten.
Jeg er klar over at ikke alle har samme oppfatning av yrket og meninger som meg og godt er det. Dette fordi yrket kan være litt forskjellig fra Oslo til andre kommuner. Oppgaver og yrket er nok ganske likt, men med en mer risikobasert måte å tenke på, og fokuset på behovsprøvd feiing kan det være ganske ulik praksis. Mer om akkurat det skal jeg belyse i neste artikkel.
Fakta hentet fra: Bransje og miljølære feierfaget – Wikipedia – Oslo kommunes nettsider
COMMENTS