Like før jul overleverte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en risikoanalyse til vår nye justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen. Han svarte følgende etter å ha mottatt analysen;
Vi må erkjenne risikobildet for å kunne sørge for en god beredskap. I løpet av de senere år har det vært en rekke situasjoner hvor kraftig nedbør har medført store skader i Norge. Vi må være forberedt og analysen gir et godt grunnlag.
Skader for 500 millioner på noen timer
Styrtregnet som fór over Oslo og Akershus i fjor sommer laget skader for ca. 500 millioner bare i Oslo, Asker og Bærum. Det skjedde på noen få formiddagstimer. I tillegg kom alle de samfunnsøkonomiske kostnadene som ikke kommer frem her. Blant annet var E-18, vestover inn og ut av Oslo, helt stengt i ca. 2,5 time. Heldigvis var dette på en lørdag formiddag, men det fikk likevel store konsekvenser.
Er brann og redning forberedt?
Har brann og redning tatt disse endrede oppgavene innover seg? Er det kjøpt inn riktig og fornuftig utstyr? Brann og redning vil garantert bli tungt involvert når episodene og hendelsene inntreffer. Kjenner etatene til hva nabobrannvesen, nabokommuner eller Sivilforsvaret besitter av utstyr? Det kan være litt sent å starte ringerunden for sondering når en står midt oppe i hendelsen. Et stykke arbeid det kan være lurt å ha gjort i forkant. Ledelse av slike oppdrag vil også kunne være svært utfordrende. Det vil stille strenge krav til koordinering og prioritering. Hva er viktigst akkurat nå, og hva kan vi forvente de neste timene eller døgnene? Har vi utholdenhet til de langvarige hendelsene? Dette er ting som bør være tenkt gjennom i forkant, og være lagt inn i planverket. Som andre store hendelser bør en her tenke oppbygging i henhold til ELS-systemet (Enhetlig ledelsessystem).
90 000 skadesaker
Et scenario som oppsto i København i juli 2011 skapte store utfordringer for hele byen, deriblant også brannvesenet. Der kom det 135 mm nedbør i løpet av ca. 2,5 timer, i tillegg tusenvis av lynnedslag og kraftig haglbyger. En type hendelse som også kan skje i Norge. Er brann og redning da forberedt? Hvor vil folk ringe når slike situasjoner oppstår? At det blir en stor belastning på alarmsentralene til brann og redning er udiskutabelt. Hendelsen i København førte til over 90 000 skadesaker og forsikringsutbetalinger på rundt 6 milliarder kroner. Ekstremt styrtregn bør inngå i det kommunale ROS-arbeidet. Selv om selve styrtregnet er av kortvarig karakter vil etterarbeidet kunne være svært langvarig som følge av følgehendelser og konsekvenser.
Best med for høy beredskap
Som rapporten påpeker er det i situasjoner med ufullstendig informasjon bedre å etablere for høy enn for lav beredskap. Det vil også være en god læring å iverksette dette arbeidet. Sette stab, kartlegge utstyr, finne frem planverket osv. Noen brannvesen er flinke til dette, og gjør det relativt ofte selv om ikke behovet skulle vise seg å være der. Det vil være som i idretten, det du gjør ofte blir du også god på. Går det år mellom hver gang det settes stab må en også forvente at ting ikke går på skinner når en får den «skarpe» hendelsen. Sjansene for mye rusk og rust i maskineriet vil være stor.
Den omtale risikoanalysen ligger tilgjengelig på dsb.no
Publisert: 20-02-2017
COMMENTS