Interkommunalt helsesamarbeid Erik Hagglund fra Røros brannvesen tok sammen med sine kolleger i nabokommunene i fjellregionen et initiativ for å øke sikkerhet og helse for sine brannmenn. Hagglund ser at kommunene har et stykke arbeid å gøare i forhold til å oppfylle arbeidsgiveransvaret de når det gjelder helsekontroller. Hagglund mener at et samarbeid rundt helsedelen er en naturlig forlengelse av det interkommunale samarbeidet som eksisterer og med tanke på iverksettelsen av deltidsutdanningen.
Arbeidstilsynet er sjokkert!! Trond Leet fra arbeidstilsynets 3. distrikt åpnet seminaret med å fokusere på regelverk og ansvar. Arbeidsmiljøloven er en sterk lov og stiller krav til dokumentasjon av mange forhold innenfor driften av en virksomhet. Det er arbeidsgiver som har ansvar for denne dokumentasjon. Leet var sjokkert over hvor tilfeldig internkontrollen fungerer og hvor lite brannmenn benytter seg av og utnytter lovverket. I et slikt ekstremyrke skal det ikke være noe diskusjon når det gjelder det som går på sikkerhet og helse, verken når det gjelder godkjent utstyr eller oppfølging av helsetjeneste.
Seminaret og vinklingen var meget bra og interessant, det var helt klart verdt å bruke en dag på Røros. Jeg tror vi har mye jobb igjen, men at dette er veien å gå.
– Mitt råd er få ting på plass, begynn å bruk systemet, og få definert og plassert ansvar. Når man ikke når gjennom hos ansvarshavende, be om skriftlig redegjørelse på hvorfor man ikke får eksempelvis godkjent utstyr. Da skal du se at ting kommer på plass, sa en klar og tydelig Trond Leet.
Bedriftshelsetjenesten
Erik Lium fra bedriftshelsetjenesten på Tynset, med ansvar for de fleste kommuner i regionen, fortalte om helsekontroller ut fra sitt ståsted. Lium etterlyser relevante standarder for hvordan man kan kontrollere yrkesgruppen. Det bør være standarder som beskriver selve undersøkelsen, ekskluderende funksjoner, medisinering og tilstander. Slike standarder vil være en støtte i tillegg til legens viten om «pasienten» når en lege faktisk skal vurdere om en person er skikket eller ikke til å utføre et slikt yrke – fra et helsemessig synspunkt.
Kontroll av arbeidskapasitet
Stein Yttereng og Ulrik Wisløff forsatte seminaret med å fortelle om de aspekter som påvirker røykdykkers helse og livskvalitet. «Malmø undersøkelsen» ble lagt til grunn for forelesningen. Resultatet fra denne undersøkelsen viser at brannmenn, også de yngre, har nærmere dobbel så stor sjanse for å dø av akutt hjertestanssom normalbefolkningen. Undersøkelsen sier ingen ting om hvorfor, om det er et problem blant hel- eller deltidsmannskaper, men konstaterer at slik er det. Legger man til at våre svenske naboer at hatt en lov som skal regulere helse- og arbeidskapasitet i over ti år, er det ikke tillitsvekkende at man sliter med en dårlig statistikk. Det ubehagelige og vanskelige spørsmålet blir jo da: hvordan er det i Norge som ikke til nå har gjort noe for å regulere denne delen av yrket? Og er det noen vits i, eller er det mulig å forebygge dette gjennom en lovregulering? Det vi kan dokumentere i dag er sammenhengen mellom arbeidskapasitet og røykdykkerens evne til å stå imot de negative påvirkninger yrket gir. En av de viktigste faktorene i det forebyggende arbeidet er kunnskap. Kunnskap i den forstand at man kjenner sammenhenger mellom de ulike faktorer som påvirker røykdykkerens helse og livskvalitet og dermed også hans prestasjon i jobben. Kunnskap på alle plan fra røykdykkeren til befal, ledelse, bedriftshelsetjenesten, arbeidstilsyn osv. Denne kunnskap må samordnes og deles slik at alle parter ser sammenhenger og forstår systemet.
Seminaret hadde som målsetning å etablere en arbeidsgruppe med mandat til å føre dette arbeidet videre mot et samarbeid i fjellregionen også på helsesiden. Arbeidsgruppen er etablert og er i gang med sitt arbeid. Vi venter å høre mer fra den kanten om ikke lenge.
COMMENTS