Flora brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Flora brannvesen

Florø by ble grunnlagt i 1860. Med sin beliggenhet vest i Sogn og Fjordane fylke er Florø Norges vestligste by. Florø er en del av Flora kommune som har et innbyggerantall på 11.300 og et areal på 693 km2 hvorav ca. 100 k m2 er øyer. Om lag 70 prosent av innbyggerne i kommunen bor i kommunesenteret Florø.

Florø er bygget opp på fiskerinæringen fra grunnen av. Næringsgrunnlaget i dag er handelssted for fisk og fiskeindustrien består av oppdrett av laks, slakting og eksport av laks samt makrell og sild. En annen vesentlig næring er skipsbyggerindustrien med skipsverftet Kleven Florø som fundamentet. Dette verftet har spesialisert seg på å bygge spesialtankskip opp til 35.000 tonn og sysselsetter ca. 500 personer. I tillegg har også oljeindustrien fått sitt fotfeste her med forsy¬ningsbase og helikopterbase. Oljebasen Fjord Base i Florø består av 50-60 bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeindustrien og disse bedriftene har ca. 500 personer i arbeid.

Flora brannvesen har i dag 35 ansatte. Disse er fordelt over hele kommunen. Hovedstasjonen er i Florø by med en bistasjon i Eikefjord. I tillegg er det fordelt seks andre depoter rundt i kommunen, ikke minst på noen av de mange øyene. Totalt er det 3,65 faste årsverk i brannvesenet, resten er deltidsmannskaper.

Arbeidsoppgavene er brann, redning, kjemikalie/oljevern samt fremtidig ansvar for Flora kommunes beredskapsplanlegging, og ikke minst presiserer brannsjef Geir Norevik, opplæring av eget og eksternt personell.
Kostnader pr. innbygger for brannvesenet er på kroner 389,- . Flora brannvesen leier lokaler til brannstasjon av et kommunalt foretak og husleien på kroner 700.000 årlig er med på å dra opp utgiftene betydelig.

Opplæringsbedrift
Det som fremheves for tiden er den aktive opplæringsdriften, som er blitt en vesentlig bidragsyter tiI driftsbudsjettet med kr. 600.000,- av et totalbudsjett på kr. 5 millioner.
Her er Flora brannvesen en vesentlig aktør i regionen med kurs på oppdrag for Norges Brannskole, og ikke minst egenproduserte kurs. Eksempler på dette er et tre dagers utrykningslederkurs som fremheves å være tilrettelagt personell med samme utgangspunkt/ ressursnivå som Flora. Det er også laget et eget kjemikalievernkurs. Disse kursene har vi fått gode tilbakemeldinger fra deltagerne på, sier ansvarlig for opplæringdriften, branninspektør Eivind Ask. 800-900 per-soner er i løpet av året gjennom en form for opplæring i regi av Flora brannvesen, alt fra fire timers kurs for ansatte i det offentlige og private bedrifter til femdagers-kurset for brannpersonell.

Brannforebyggende arbeid 
Brannsjef Geir Norevik, som selv er leder for brannforebyggende avdeling, sier det er mye å ta tak i. Det er blitt avdekket mye feil og mangler og fremdeles er mye ugjort. Norevik føler det kanskje blir for mye snakk om antall brannsyn, og fremhever at han vil prioritere kvalitet fremfor kvantitet på de 94 særskilte brannobjektene som skal kontrolleres.
Det er ingenting å si på ambisjonene til brannsjefen, som har som mål å lage innsatsplaner for alle de særskilte brannobjektene i kommunen. Norevik sitt ønske er å ha enkle innsatsplaner for bedriftene, slik at de som innsatspersonell med tross alt begrensede ressurser, er best mulig forberedt ved eventuelle hendelser. Forebyggende avdeling har 1, årsverk.
Av spesielle risikoer fremhever brannsjefen et brannsmitteområde på 16-1: hus, som vil kunne utvikle seg ukontrollerbart ved brann og vind. Og er det noe der er nok av i Florø, så er det vind. I tillegg finnes skipsverftet, oljebasen, et lite sykehus og selvfølgelig syke- og alders hjem.

Utrykningsavdelingen 
Brannvesenet hadde ca. 100 utrykninger siste år. Av spesielle hendelser dv siste årene framhever leder for utrykningsavdelingen, varabrannsjef Lei Amundsen, en episode med varmeutvikling i en silo fylt med algemel. Denne episoden varte i fem døgn og kunne fått store konsekvenser hvis den hadde fått utvikle seg fritt. Det viste seg at her var det dårlig med gode råd fra brann – Norge, men det endte til slutt bra etter råd fra personell ved universitetet i Bergen om hvordan en slik sak kunne behandles Denne hendelsen krevde enorme ressurser av et brannvesen på Florø’s størrelse og er for øvrig beskrevet i «Brannmannen nr. 3 2000.
Ellers er brannvesenet relativt ofte involvert for å forhindre oljesøl ved de mange grunnstøtingene som skjer på kysten utenfor Flora kommune. Staten har kjøpt inn oljelenser for fire millioner kroner til kommunen pga. en tysk båt- Welleim, som ligger på bunn ved kysten og er en potensiell forurensingsbombe.
Som nevnt består Flora Kommune av en rekke øyer som det er en utfordring å dekke beredskapsmessig. Dette blir ivaretatt ved flere depoter med utstyr fordel strategisk rundt på øyene, og med utrykning med båt fra Florø by. Utrykningsav¬delingen har 2,55 faste årsverk.

110-sentral
Flora har ikke egen alarmsentral, men er med i den interkommunale 110-sentralen for hele Sogn og Fjordane fylke (26 kommuner). Denne er fysisk plassert i Florø by, men har ellers ingen tilknytning til Flora brannvesen. 110-sentralen er et eget interkommunalt selskap som blir drevet av syv personer under ledelse av Terje Brandsøy.
Brandsøy, som for øvrig er tidligere brannmann fra Haakonsvern Orlogsstasjon, sier det er utfordrende å drive en 110-sentral for så store og til dels forskjellige forhold som det er i dette fylket.
For Brannmannen»s utsendte kan det virke litt underlig at det ikke er mer samordning mellom en 110-sentral og et brannvesen i samme by, men dette er tydelig noe som fungerer etter intensjone¬ne.

Godt fornøyd
På spørsmål om dagens situasjon og fremtiden i Flora Brannvesen, forteller brannsjefen at han er godt fornøyd. Personellet er engasjert og dyktig, og ikke minst det at de holder seg faglig oppda¬tert med all undervisningen som drives. Dette er tydelig en glimrende bi effekt ved den aktive opplæringsdriften.
På utstyrsiden er brannsjefen også fornøyd, og føler de har fått mye ut av de midlene de har til rådighet. Det er mange interne «Petter Smart»-løsninger på utstyr, noe som går igjen i brannmiljøet. For øvrig har brannvesenet nylig overtatt en brannbil fra Florø Lufthavn.
Når det gjelder opplæringssituasjonen internt føler han den en er god, men det mangler ennå litt for sjefsvaktene.
Utfordringer i fremtiden er bla. nytt øvingsfelt for å kunne holde eget personell oppdatert, og ikke minst for å drive videre aktivt med ekstern opplæring. Øvingsfeltet planlegges i samarbeid med Luftfartsverket.
Ellers fremhever Norevik at de vil set¬te fokus på enda bedre beredskap for Florø by, spesielt på nattestid.

Vi avslutter besøket med å stille noen spørsmål om en del aktuelle problemstillinger i brann-Norge for tiden.
Hvilke forhåpninger har dere til deltidsutdanningen?
– Vi har store forhåpninger om at det blir bra og vårt håp er at opplæringen blir prioritert i mindre kommuner fordi vi står alle ovenfor de samme utfordringene. Innholdet i opplæringen ser bra ut og vi er positivt innstilt til å få dette på plass. Og vi har jo selvfølgelig et håp om at Flora brannvesen kan bli en av opplærings¬institusjonene for brannpersonell fra vårt fylke.

Etter flere branner i eldreboliger, synes du kravene bør skjerpes?
– Kravene er i utgangspunktet gode nok, men statlige myndigheter bør defi¬nere alle begrepene som brukes om boliger for eldre. Utbyggere prøver å komme unna særskilte krav ved å kalle det boliger for eldre og ikke pleietrengende, men på et senere tidspunkt vil disse personene bli pleietrengende og da er ikke kravene gode nok. Det må være et fokus på brukerne slik at det bygges boliger som er sikre for de eldre helt til de drar, sier Norevik.

Hva synes du om sprinkling av boliger?
Det er en spennende tanke, men i den nærmeste framtid er nok dette en utopi. Likevel anser jeg at vi bør markedsføre tanken, og vise at vi har tro på dette. Nye omsorgsboliger her i kommunen er sprinklet.

Hva synes du om krav til kompetansebevis for utrykningskjøring?
Jeg er meget skeptisk i forhold til kost/nytte-verdien av dette. Vår utrykningsfrekvens er lav og gir små utfordringer, og derfor mener jeg at pengene heller bør brukes på andre ting som gir større nytte

Flora brannvesen fremstår for «Brannmannen»s utsendte som et veldrevet og fremtidsrettet brannvesen, som har fått til mye med de ressursene de har til rådighet.

Leif Linde, ”Brannmannen”

 

Utstyr/Kjøretøy
1 mannskapsbil Mercedes Benz 1222, 1987 modell med 2300 liter vanntank i Florø
1 mannskapsbil/redningsbil Mercedes Benz 1928, 1986 med 4650 liter vanntank i Florø
1 mannskapsbil/redningsbil MAN, 1995 modell med 13.500 liter vann i Eikefjord
1 kommandobil Citroen Berlingo i Florø
4 stk. tilhengere med brann og redningsmateriell på depotene.

COMMENTS