– Endelig egen fagskole for brannutdanning

Viktig gjennomslag
Vi har fått gjennomslag for store deler av synspunktene våre på den nye utdanningen når fagskolen nå endelig skal etableres, understreker Bjørn Rønning, leder av Norsk Brannmannsforum (NBMF) og leder av Fagforbundets faggruppe for brann- og redningspersonell. 
Han trekker fram som svært positivt at Fagforbundet har vært med og kunnet påvirke underveis i den lange prosessen. I mai 2012 la Fagforbundet fram sitt høringssvar på utredningen ”Ny utdanning for nye utfordringer – Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet” (NOU 2012:8), der fagskoletilbudet som skal tre i kraft i 2018, presenteres.
– Da går vi fra en kursmodell til fullverdig fagskole for brannutdanning. Vi er opptatt av kvaliteten, innholdet og ikke minst kontinuiteten i utdanningstilbudet. Det er viktig for å sikre at brannvesen over hele landet får den riktige kompetansen til de rette funksjonene, sier Bjørn Rønning. 
– Imidlertid er det viktig å ivareta også de som allerede er i gang med utdanningsløpet på dagens ordning. Vi må passe på at ikke de som har begynt et løp på dagens brannskole, blir stående uten riktige kvalifikasjoner når den nye fagskolen starter opp i 2018. De må få mulighet til å fullføre, påpeker han. Dette har Fagforbundet også tatt opp med DSB og Norges Brannskole. 

Uklart om lederutdanning?
Oppdragsbrevet fra Justisdepartementet til DSB slår fast at det skal etableres en fagskole med hovedsete i Tjeldsund, for utdanning av brann- og redningspersonell underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og en høyere utdanning for ledere i brannvesenet underlagt Kunnskapsdepartementet. Fagskolen skal ha en kapasitet på 160 elever i året (totalt 320) – samt 30 utrykningsledere, står det i oppdraget. 
– Dermed blir det faktisk litt uklart om regjeringen nå mener at utrykningslederutdanningen skal være på fagskole- eller høgskolenivå, selv om utredningen fra 2012 la opp til å kreve høgskolenivå fra og med utrykningsleder.
– Er disse 30 plassene for utrykningsleder tenkt brukt på de som er inne på dagens løp eller skal hele utrykningslederutdannelsen legges til fagskolen? I så fall er nok 30 plasser i minste laget. I dag går cirka 40 personer i året på beredskapsutdanning II, og vi vet jo at dette ikke dekker behovet, påpeker Bjørn Rønning.
I høringssvaret fra 2012 mente Fagforbundet det var viktig å se nærmere på innslagspunktet for lederutdanning på høgskolenivå, altså fra og med hvilken stilling dette blir et krav. Fagforbundet ønsket en vurdering av om en justering opp over utrykningsleder ville være bedre, og spurte om kravet om høyere utdanning kunne knyttes sterkere opp mot funksjon som overordnet vakt. Dette er forbundet opptatt av å diskutere videre, og tar spørsmålet opp igjen i arbeidsgruppene nedsatt av DSB for å se nærmere på utdanningen.
Fagforbundets høringssvar fra 2012 kan leses på www.fagforbundet.no

 
Bryter med innstillingen
Utrykningslederutdanningen hører hjemme på høyskole slik det ble foreslått i NOU om fremtidig utdanning. 
Det sier brannsjef i Brannvesenet Midt IKS, Håvard Bye som var medlem i utdanningsutvalget som fremla NOUèn.
Det viktigste er selvfølgelig kvaliteten på utdanningen, men det er naturlig at en slik lederutdanning ligger på høyskolenivå, i likhet med alle andre sammenlignbare utdannelser. Praktisk så kan det løses med deltidsstudium og modulbasert opplæring. Legger man utrykningslederutdanningen på fagskolenivå er man ikke mye lenger enn i dag. 
Bye er skuffet over at Regjeringen ikke ønsker å løfte utdanningen slik man hadde forventet.
Det var forventet at NOUèn skulle ende opp med en Stortingsmelding. Nå er jeg redd for at utdanningen blir på stedet hvil i forhold til alle de nye utfordringene vi møter i brann- og redningstjenesten, sier Bye. 

Fint leve med begge 
Jeg tror vi lever godt med utrykningslederutdanningen uavhengig av om den blir på fagskole- eller høyskolenivå. Poenget er innholdet og vektingen av teori og praksis, sier brannsjef i Østre Agder brannvesen, Dag Svindseth.
Svindseth mener en ny utdanningsmodell med høyskoletilnærming i brannvesenet totalt sett har godt av å ikke bare være kursbasert.
Vi trenger nok noe mer enn bare kurs for å bli ledere, men samtidig må ikke en utrykningslederutdanning miste fokuset på praktisk håndtering og bli for teoretisk. Det ene utelukker ikke det andre, og en gjennomtenkt kombinasjon av teori og praksis i undervisningssammenheng er normalt sett svært verdifull. Vi må blant annet sikre et minimumsnivå på skriftlig fremstillingsevne og allmenne datakunnskaper, men ikke glemme de praktiske ferdighetene/kompetansen som er avgjørende på skadestedet, sier Svindseth.  

Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines i DSB svarer: 

DSB mottok i mars 2015 oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) knyttet til etablering av fagskole for brann- og redningspersonell. I oppdragsbrevet er DSB bedt om å utarbeide en plan for hvordan direktoratet kan organisere og gjennomføre arbeidet med å etablere den nye fagskolen. En av føringene i oppdragsbrevet var at den nye fagskolen skal ha kapasitet til å gi grunnutdanning til 160 heltidselever i hvert årskull, pluss 30 utrykningsledere.
I mai gjennomførte DSB et dialog/innspillsmøte. Hvilket nivå (fagskole eller høgskole) utdanningen av utrykningsledere skal ligge på, ble et tema i etterkant av møtet. DSB har derfor vært i kontakt med Justisdepartementet for å avklare spørsmålet knyttet til utdanningen av utrykningsledere. Det er nå klart at utdanning av utrykningsledere i den nye utdanningsmodellen, i tråd med utvalgets anbefaling, skal skje på høyskolenivå.