Et problem for brannvesenet?
Som avsluttende arbeid i våre branningeniørstudier ble bacheloroppgaven “Evakuering av mennesker med funksjonsnedsettelse fra fleretasjes hotell” gjennomført. Denne ga oss muligheten til å undersøke problemstillingen nærmere. Litteraturstudier, intervjuer med hotell og brannvesen, samt praktiske forsøk viste oss at rullestolbrukere ikke kan rømme seg selv i en situasjon hvor de må forsere trapper for å komme seg ut. Hvordan bør redningspersonalet evakuere en rullestolbruker, hvilke metoder finnes og hvorfor er det viktig å ta hensyn?
Bæremetoder og utfordringer
Litteraturstudie og empiri viste at det grovt sett finnes tre ulike metoder for assistert rømning av funksjonshemmede. Alle tre metodene ble testet i form av at de ble utført av personer som ikke hadde noen opplæring og som aldri har samarbeidet før. Forsøkene ble utført i en smal teppebelagt trapp med 1,09 meter bredde ned én etasje. For en funksjonsfrisk person tar det ca. 10 sekunder å rømme ned etasjen ved rask gange.
Bæring i rullestol
En manuell rullestol kan brukes som hjelpemiddel i en evakuerings- prosess da personen kan evakueres i stolen. Rullestolbrukeren vet best hvordan rullestolen skal bæres og derfor er kommunikasjon en essensiell del ved bruk av denne metoden. Den sikreste måten er å rulle stolen baklengs ned trappene.
To personer bremser og leder rullestolen ned trappen og en person hindrer stolen å tippe bakover. Det er svært viktig ikke å gripe inn i, eller på hjulene i forbindelse med evakueringen. Hjulene gir ingen kontroll over rullestolen og personen kan falle ut av stolen.
Ut i fra styrken til personen(e) som bremser rullestolen, trenger man 2 til 4 personer for denne metoden. Vekten av rullestolbrukeren påvirker hvor mange personer som trengs for å assistere rømningen. Metoden bedømmes som fysisk krevende, men kan lettes noe hvis rullestolbrukeren har muligheten til å hjelpe ved å bremse med hjelp av gelenderet. Med 28 sekunder per etasje regnes det som en rask metode i forhold til rømningstiden av funksjonsfriske personer.
Evakueringsstol
Evakueringsstolen er en av de få hjelpemidler som er utviklet for bruk ved evakuering i trapp. En ulempe med denne stolen er at den ikke har noen bremsemekanisme, noe som kan gjøre forflytningen av en person fra rullestol over i evakueringsstol vanskelig, spesielt dersom man er alene. Den kan håndteres av en person alene, hvis vedkommende kan forflytte den funksjonshemmede personen fra rullestolen over i evakueringsstolen uten hjelp. Stolen skal bare håndteres av opplært personale, ettersom den er lite intuitiv og brukervennlig. I tillegg gir den lengste evakueringstid på 50 til 80 sekunder per etasje, sammenlignet med de andre metodene. Til tross for dette bedømmes metoden som mindre fysisk krevende og egner seg dermed for en evakuering over mange etasjer. Gulvunderlag, øvelse og opplæringen kommer sannsynligvis til å gi en mer effektiv bruk av evakueringsstolen, dette baseres med bakgrunn i observasjoner og tendenser i resultatene fra forsøkene.
Bæring uten hjelpemidler
Bæring av personen uten hjelpemidler er intuitivt og gjerne brukt av brannmenn i evakueringssituasjoner. Det er svært viktig at den bærende personen har en god kommunikasjon med personen som trenger assistanse. På grunn av forskjellige funksjonshemminger kan feilbæring resultere i spastiske anfall eller sterke smerter som kan medføre fare for liv og helse for den funksjonshemmede og personer i nærheten. Metoden krever en kreativ utføring, men blir svært påvirket av personens vekt og styrken til de bærende. Til tross for dette var det den raskeste metoden med en gjennomsnittstid på 25 sekunder ned en etasje, men metoden er svært fysisk krevende og derfor mindre egnet for fleretasjes evakuering.
Resultatene
Et gjennomgående resultat fra forsøkene var at ved alle evakueringsmetodene var forflytningstiden minimum dobbelt så lang som for en funksjonsfrisk person. Både organisering av evakueringen, og selve forflytningen vil ta lengre tid når man skal assistere en person med funksjonsnedsettelse, som må integreres i den overordnede innsatsplanleggingen.
Av de tre assisterte metodene som ble undersøkt var bæring av person raskest. Dette trenger likevel ikke å bety at denne metoden er å foretrekke i en reell situasjon. Av spørreundersøkelsene fremkom det at assistentene var usikre på hvor langt de ville klart å bære personen videre. Forflytningshastigheten hadde antakeligvis forlenget seg over større avstander. Den lave evakueringstiden kan forklares med at alle personene var kjent med denne metoden og hadde dermed en forkortet organiseringstid. Evakueringsmetode bør derfor velges ut fra antall etasjer den funksjonshemmede skal evakueres, eventuelt også hvor mange som skal evakueres.
Ved få etasjer
Evakueringsmetoder som er veldig fysisk krevende egner seg mest for få antall etasjer, som bæring av personen eller evakuering i manuell rullestol. Evakueringen i manuell rullestol er mest foretrukket av rullestolbrukere, på grunn av avhengigheten av stolen i hverdagen. I tillegg oppleves rullestolen behagelig og trygg for den som evakueres. Når forflytningen ned trappen er gjennomført vil personen fremdeles ha rullestolen, som vil gjøre det enklere dersom man må forsere en korridor eller lobby før man er helt ute av bygget. Denne metoden tok relativt stor plass i trappen, noe som medfører at det bør tas en separat trapp til evakueringen, som ikke er i bruk av slokkeinnsatsen.
Når det ikke er mulig å evakuere personen i sin rullestol, for eksempel en elektrisk rullestol, kan personen bæres ned trappene. Å bli løftet ut av rullestolen, ned trappen og ut av bygget kan oppleves degraderende eller diskriminerende for den berørte. Derfor bør man, i den grad det er mulig bruke en av de andre evakueringsmetodene. Dersom en person er svært overvektig vil det være problematisk å evakuere dem med den manuelle metoden.
Ved større antall etasjer
Evakueringsstolen er et godt hjelpemiddel når en person skal bli reddet fra en av de øvre etasjene, siden den er lite fysisk krevende. Til tross for at den har en ca. 9 ganger så lang evakueringstid sammenlignet med en funksjonsfrisk person, kunne vi se en halvering av tiden ved andre forsøk. Antakeligvis kommer tiden å bli enda kortere hvis personen blir kjent med hjelpemidlet, glattere underlag og får mer plass.
Evakueringsstolen, kan i likhet med manuell rullestol brukes på horisontale flater. Dette er et hjelpemiddel ytterst få vet hvordan man bruker, og man ser det veldig sjeldent i bruk. Den maksimale personvekten for stolen er 150 kg, men med hensyn til innsatspersonalets krefter er dette en rimelig avgrensing. Evakueringsstolen tar sammenlignet med manuell rullestol lite plass i trappen, da man trenger færre personer til å håndtere stolen i tillegg til at selve stolen er lettere og smalere.
Hvorfor er dette egentlig et problem?
Evakuering av funksjonshemmede, som i dette tilfellet er rullestolbrukere, er et vanskelig tema. Det er vanskelig ettersom mange personer har lite kunnskap og erfaringer om hva det er viktig å ta hensyn til ved evakuering og ikke minst hvorfor det er viktig å ta hensynet. Dette kan være noe av grunnen til hvorfor vi fikk en stor del respons fra brannorganisasjonene om at dette ikke er en prioritert problemstilling. Personene skulle jo “bare” bæres ut.
I forbindelse med de gjennomførte intervjuene kom det frem fire påstander som kan være med på å forklare hvorfor denne problemstillingen ikke har større fokus i samfunnet.
«Det finnes evakueringsmuligheter for alle!»
Nei, bevegelseshemmede personer som bor i etasjer over bakkeplan kan ikke rømme via trapp. Alternativet til rømningen er assistert evakuering eller å forbli i en branncelle mens resten kommer seg til sikkert sted.
«Hotellpersonalet vet hvordan man evakuerer en person i manuell eller elektrisk rullestol»
Hotell gjennomfører bare evakueringsøvelser med funksjonsfriske personer. Det vil si at personalet ikke har noen mulighet å bli kjent med evakueringsutstyret eller øvrige metoder, samt de utfordringene som evakuering av funksjonshemmede medfører.
«Brannvesenet har kapasitet og kommer til å evakuere alle personer i byggingen når de ankommer skadestedet!»
Den her myten viser tydelig kommunikasjons- og organisasjonsbristen mellom brannvesen og hotell. Til tross for at det er lovpålagt (Forskrift for brannforebyggende tiltak og tilsyn) av eieren å ha ansvar for rømningsprosessen går hotellene ut i fra at brannvesenet har kapasitet til å kontrollere brannen samtidig som de evakuerer personene som er igjen i bygningen. Hver redningsaksjon er svært individuell, men som regel vil forhindring av brannspredningen prioriteres og kun personer som er i umiddelbar fare evakueres.
«Rullestolbrukere må bæres ut uten hjelpemidler!»
Som beskrevet i metodene finnes det forskjellige måter å gjennomføre og effektivisere
evakueringsprosessen. En stor fordel er at disse metodene kan brukes, ikke bare i hoteller, men også i andre typer fleretasjes bygg. Hvert brannvesen og hver gruppe har sine individuelle rutiner for branner og ulykker. Gjennom forsøkene kunne det allerede etter andre gjennomgang observeres en tydelig tids- og organiseringsforbedring av personer som har aldri jobbet sammen før. Det vil si at innsatspersonalet har en mye større forutsetning til å effektivisere disse metodene med øvelse og trening. Å integrere bæremetoder og hjelpemiddel for evakueringsprosessen i brannmannsopplæring krever trening og kunnskap. Så det handler ikke nødvendigvis om å gjøre en evakuering vanskeligere og tyngre enn den er. Det handler om å støtte og legge til rette et effektiv og raskt redningsarbeid for brannvesenet.
Det behøves økende bevissthet
«Det er ikke personen med en funksjonsnedsettelse som er funksjonshemmet. Det er samfunnet som setter hinder og begrensninger til disse mennesker som gjør at personen blir funksjonshemmet»(Lid, I. M. (2009). Hva kan man oppnå igjennom Universell Utforming? Makademisk Vol. 2, nr. 1, 17-27.)
Som i mange andre sammenhenger er kunnskapsbrist en stor faktor til at en utfordring blir et problem, og så blir glemt eller mindre prioritert. Oftest kreves det konkrete statistikker i forbindelse med vitenskapelige rapporter før man begynner å håndtere problemstillingen. I dette tilfellet er det så lite fokus at det ikke finnes dødsstatistikk på hvor mange funksjonshemmede eller bevegelseshemmede som har dødd i branner de siste årene. Det gjør det vanskelig å påvise at det faktisk er et problem, til tross for at det finnes vitenskapelige rapporter fra blant annet SINTEF og land som Sverige og Storbritannia som viser rømningsproblematikken av funksjonshemmede. Samfunnet bør derfor ikke vente med å få denne statistikken tilgjengelig i form av dødsbranner med rullestolbrukere. Man skal heller ikke ekskludere rullestolbrukere fra å bo i øvre etasjer for å gjøre det lettere for innsats- eller hotellpersonalet. Det handler om lik behandling, livskvalitet og grunnleggende rettigheter til hvert enkelt menneske.
Dersom personen må vente i bygningen, har vedkommende begrenset eller ingen kommunikasjons- eller rømningsmuligheter i tillegg til uvisshet om faren for eget liv og helse. Dette kan føre til unødige, kraftige, psykiske trauma, eller i verste fall et desperat forsøk på å komme seg i sikkerhet på egen hånd, som ender i katastrofe. En rullestolbruker forteller i en rapport at han heller ville kaste stolen ned trappen og ake seg ned, enn å bli igjen i et oppholdsrom og vente på hjelp. Dette kan gi et perspektiv på hvordan denne type strategi oppfattes av de som må bli igjen i en bygning som evakueres (Building research establishment. (2008). The adequacy of refuges, escape stairs and management procedures. London: Communities and Local Government.). Personene som jobber tett med problemet ser faren hver dag og i samtale med redningsinstanser kom det frem at alle innser at det er et problem. Til tross for det, blir det ikke gjort noe med det. Denne utfordringen kan takles med øvelse, trening og økt bevissthet. Brannvesenets oppgaver er å kunne minske både psykiske og fysiske skader i en ulykke. Vi skal formidle og gi trygghet og sikkerhet til så mange mennesker som mulig og det kreves relativt lite tiltak for å kunne gi denne tryggheten til de ca. 375.000 mennesker i Norge, som dette er en utfordring for!
COMMENTS