Dronebruk hos landets beredskapsaktører kan virke til å ha blitt en naturlig del av brann- og redningsarbeidet. I Sarpsborg har de valgt å gå for en tilnærming de mener kan passe alle brannvesen.
June Rønning,
Brann & Redning
De bruker droner de selv kan gå og kjøpe, og har gitt alle mannskaper tilbud om kurs og opplæring for å kunne fly dronen under oppdrag. Det er imidlertid et «krav» til alt personell tilknyttet beredskapsavdelingen, inkludert de som inngår i overordnet vakt, om å gjennomføre nettbasert kurs og til å delta i praktiske øvelser med dronen.
Terje Surdal er brannsjef i Sarpsborg Brann- og feiervesen, og har bakgrunn med droneprosjekter i etaten fra så langt tilbake som til 2014. Den gang som daglig leder for Alarmsentral Brann Øst og prosjektleder på oppdrag fra brannsjefskollegiet i Østfold og Follo, om å utrede bruk av droner. Der skulle de utarbeide et beslutningsunderlag for brannvesenene. Med dette ble de også de første i sin etat som fikk innvilget søknad om såkalt RPAS (Remotely Piloted Airccraft Systems) operasjonstillatelse i Norge fra Luftfartstilsynet (09.02.15).
- Dette var en omfattende prosess, som heldigvis har blitt en del forenklet siden den gang, forteller en engasjert Surdal.
Han beskriver hvordan interessen for droner i brannvesenet den gang ikke var særskilt stor, med unntak av et par brannvesen rundt om i landet.
- Jeg var også ekstern veileder for to branningeniørstudenter ved Høgskolen Stord/Haugesund som leverte sin bacheloroppgave i 2015 med følgende tittel; «Egner droner seg som et operativt beslutningsstøtteverktøy i brann- og redningstjenesten?». Å lese svarene på noen av de spørreundersøkelsene og dybdeintervjuene de utførte i den sammenheng nå 10 år senere er både morsomt og setter ting i perspektiv. Den gang som i dag er ofte endringer og «ny» teknologi krevende å forholde seg til, men gir man det noe tid så øker interessen og bruken.
Det siste halve året har Sarpsborg brannvesen benyttet drone som operativ beslutningsstøtte i forbindelse med skogbrann, akutt forurensning, bygningsbrann, søk etter person i elv, branntilløp i kjemikalietank, og sist i forbindelse med en større industribrann i januar (foto: Sarpsborg brannvesen).
SPØRSMÅL OM TILNÆRMING OM KONSEPT
En sterk pådriver for å innføre droneløsningen i Sarpsborg er Peter Gustafsson. Han er selv, i likhet med flere kollegaer, veldig interessert i å ta bilder og fly drone på fritiden, og har lenge tenkt at drone vil være et godt beslutningsverktøy for brannvesenet. Og da forslaget om at det ville vært fint å ha en drone i Sarpsborg ble lagt frem til Surdal for en tid tilbake, ble det ifølge Surdal selv mer et spørsmål om tilnærming og konsept.
- Likhets- og enkelthetsprisnippet er gode prinsipper. Kombiner det med fleksibilitet og lave anskaffelses- og driftskostnader så er veien normalt kort til implementering her hos oss.
De testet litt med private droner under øvelser, og under en overflateøvelse Peter holdt, tok de med seg to ledere som fikk fly.
- Under denne øvelsen var de solgt. De så hvor enkelt det var å fly, og hvor gode bilder vi fikk, forteller Gustafsson.
Og ifølge både Surdal og Gustafsson har alle ansatte vært veldig positive til tanken om å benytte seg av drone på oppdrag. Gustafsson legger også til at det har vært veldig god støtte hos ledelsen, noe han mener er viktig for å kunne forankre noe.
Etter fjorårets første skogbrann besluttet Sarpsborg Brann- og feiervesen å «sette på strøm» på planen og iverksette. Etter dette tok det omtrent en uke (uke 28/2023) før alle vaktlag hadde gjennomført eksamen/nettkurs, samt gjennomgått intern rutine og gjennomført praktisk bruk og trening med drone.
Sarpsborgs tilnærming er at bruk av drone kun er ett av flere operative beslutningsstøtteverktøy, og drone benyttes der de finner det hensiktsmessig (foto: Sarpsborg brannvesen).
ETT AV FLERE OPERATIVE BESLUTNINGSSTØTTEVERKTØY
Sarpsborgs tilnærming er at bruk av drone kun er ett av flere operative beslutningsstøtteverktøy, og drone benyttes der de finner det hensiktsmessig. Surdal forteller at terskelen for å ta i bruk drone er lav og ansees å være en integrert del av beslutningsmodellen som ligger til grunn for innsatsledelse ved hendelser.
- Det siste halve året er drone blitt brukt som operativ beslutningsstøtte i forbindelse med skogbrann, akutt forurensning, bygningsbrann, søk etter person i elv, branntilløp i kjemikalietank, og nå sist i forbindelse med en større industribrann.
De to dronene de har i omløp er av typen DJI Mini 3 Pro. En er plassert på mannskapsbilen, og den andre i utrykningskjøretøyet til overordnet vakt.
ØNSKER «ØYNE I LUFTEN» I EN TIDLIG FASE
På spørsmål om hvorfor Sarpsborg valgte å gå for en egen løsning til tross for at det finnes store aktører med skreddersydde løsninger for brannvesen, svarer Surdal og Gustafsson at deres løsning primært er tenkt som operativ beslutningsstøtte under innsatser. For å oppnå det er de avhengig av at konseptet er en naturlig og integrert del av hvordan de jobber i det daglige i alle faser av hendelseshåndteringen.
- Når alle mannskaper er sertifiserte piloter og dronen alltid er med på førstekjøretøy i utrykninger, blir også terskelen lav for å bruke den.
De forteller også at denne løsningen i tillegg har en lav anskaffelseskostnad ved at man benytter «hyllevare» og har tilnærmet null i driftskostnader.
Surdal forteller at de skreddersydde løsninger han selv har kjennskap til ofte er vesentlig dyrere å anskaffe eller lease, og at det normalt følger serviceavtaler som gir økte driftskostnader.
- I tillegg etableres de normalt som en egen ressurs i brannvesenet som rekvireres når det er behov, som gir lengre responstid i en tidlig fase hvor behovet for «øyne i luften» og oversikt kan være størst.
Han ønsker likevel å få frem at skreddersydde løsninger tilbyr ofte mer enn kun «øyne i luften» for innsatspersonellet på stedet, som ulik sensorteknologi, streaming og delingsløsninger med andre aktører, lengre flytid og mulighet til å fly i mørke.
- Vår løsning er med utgangspunkt i de ordinære bestemmelsene for VLOS (visual line of sight). Vår tilnærming har derfor sine begrensninger og løser naturlig nok ikke alle utfordringene, men har likevel vist seg svært nyttig i veldig mange situasjoner. Vårt konsept passer for alle brannvesen. Mer skreddersydde opplegg gjør ikke nødvendigvis det og bør mer sees på i en regional kontekst som øvrige kan støtte seg til ved behov.
Han mener videre at dette kan, og bør også, sees i sammenheng med den dronekapasiteten som nå er etablert i alle landets politidistrikt.
ØVELSER OG BRUK I OPPDRAG
For å bli trygge og gode i bruk av drone, legges det opp hyppige øvelser. Mannskapene har tilgang til dronene når de er på vakt og bruker dem ofte når det er anledning i forbindelse med øvelser. Surdal forteller at mannskapene på eget initiativ ofte øver på stasjonsområdet når de har en ledig stund og i mindre travle perioder.
De bistår gjerne også andre etater med drone, men da er det eventuelt på forespørsel. Primært bruker de dronen for operativ beslutningsstøtte, for å styrke HMS, til evaluering etter øvelser, og til og med i forbindelse med etterforskning dersom politiet kommer med en forespørsel på dette. Det siste eksempelet her er den store industribrannen som nettopp var i Sarpsborg.
Ved bruk av dronen er det klare føringer for hvordan dronepilotene skal opptre.
- Våre dronepiloter vet hva innsatsleder på stedet trenger å vite og fungerer med det svært godt som lederstøtte i ILKO, spesielt i den tidlige fasen av en hendelse hvor mye skjer, forteller Surdal.
De jobber med informasjonshenting- og rapportering etter syvtrinnsmodellen, og orienterer også 110-sentralen om at dronen er aktiv i oppdraget. Per i dag er det ikke streaming til 110-sentralen fra dronen, men Gustafsson forklarer at dette er fullt mulig, og i løpet av året håper de på at dette er oppe og går.