En ildsjel for brannvesenet og en mann med mange og sterke meninger, er noen av karakteristikkene av Trondsgård. Han har ikke alltid vært enig i myndighetens valg og da har han kjempet for det han har ment har vært til beste for Eidsvolls innbyggere. En av disse sakene var sentraliseringen av alarmsentraler hvor Eidsvoll Vaktsentral (egen alarmsentral for kommunene Eidsvoll og Hurdal med «komplett 911-tjenester») ble nedlagt til fordel for nytt sentralisert og oppsplittet nødmeldesystem. Fortsatt mener Trondsgård at dette ikke tjener innbyggerne i Eidsvoll.
– Viktig tid går tapt når meldingen må gå gjennom flere instanser samtidig som lokalkunnskapen går tapt i de store sentralene, sier Trondsgård som anser at det bør være et felles nødnummer for alle redningsetatene, men sentralene bør ikke dekke for store geografiske områder. Operatørene må kjenne distriktet og vite hvor de kan få tak i lokale ressurser. Da får man best resultat. Husk at det er de lokale redningsenhetene som kan redde liv, verdier og arbeidsplasser.
I brannvesenet kom han med da han begynte i jobben som oppmålings- og bygningsingeniør i Eidsvoll kommune i 1964. I jobben la også at han var deltidsbefal i brannvesenet, men allerede i 1961 hadde han fått sin første befatning med brann gjennom brannopplæring i Forsvaret. Fra 1972 til 1980 var han leder av plan- og reguleringsavdelingen i kommunen samt varabrannsjef i deltidsstilling. I 1980 ble han brannsjef på heltid.
Ved siden av jobben som brannsjef, har Trondsgård også deltatt på flere andre arenaer. Han var med og startet opp Norsk Brannbefals Landsforbund, han har vært sikkerhetsleder i Norges Dykkeforbund og vært delaktig i opplysningsarbeid om brannvern, både sentralt og lokalt.
Rimelig og bra brannvern
At Eidsvoll har hatt en lav brannskadestatistikk, og samtidig har greid å drive brannvesenet til en billig penge, er noe Trondsgård stolt av. Jeg har vært opptatt av kost-/nyttefaktoren, forteller han.
– Vi satset på opplæring og brannverninformasjon tidlig. Spesielt tror jeg det er viktig å lære barna brannvernopplæring. De kan være med på å få familien bevisste på brannfarer.
– Brannvesenet her i Eidsvoll har fungert som en «geriljaorganisasjon» hvor kun sjåførene har plikt til å møte på brannstasjonen ved alarm. Befal og mannskaper forøvrig kan møte direkte skadestedet i sine privatbiler hvor de har verneutstyr og håndslukkeutstyr. Da har de kunnet ta branner i startfasen eller legge til rette for innsats når brannbilene ankommer.
At Eidsvoll har hatt et slagkraftig brannvesen, fikk man bevist ved brannen i Eidsvoll kirke den 21.08. i fjor. Varmen hadde gatt på loftet og i tårnet i den vel 800 ar gamle kirka.
Da våre røykdykkere var utslitt fikk vi for øvrig meget god hjelp fra Nes brannvesen.
«Fra DBE og NBF og fra kolleger har vi fått høre at det så langt visst nok bare er vi som har klart å slokke en kirkebrann som har gått på loftet og i tårnet», forteller Trondsgård, men føyer til at denne form for «status» kunne brannsjefen ønsket at vi hadde vært foruten, fordi kirkebrannen burde vært unngått.
Hentet ideer
Men det Trondsgård er mest opptatt av når «Brannmannen» kommer på besøk, er å vise oss bilene og utstyret i brannvesenet. På forhånd var vi lovt at her ville vi se ting som ikke andre brannvesen i Norge har. Og det hadde han rett i.
En velutstyrt bilpark med MAN mannskapsbil, Mercedes brann- og redningsbil og Mercedes tankvogn, alle firehjulstrekkere, tar opp størstedelen av plassen i vognhallen, men var interesse faller på noe av det andre utstyret som står der.
En firehjulstralle som står ferdig på en bilhenger, er beregnet for innsatser i tunneler. På trallen finnes to 50-liters flasker med luft med uttak for luft. I tillegg finnes blant annet 250 meter ferdig lenkede slanger. Ved brann inne i en tunnel kan røykdykkerne ta med seg vognen innover og bruke trallen som «røykdykkerbase» og til å transportere skadede ut. Drager leverte i 1993 sine første PA-94 med komposittflasker til Eidsvoll brannvesen, som i dag har i alt 28 6,2 L komposittflasker.
Flere brannvesen i tilknytning til Gardermobanen, har fått skinnegående «traktorer» for å komme seg inn på skinnegangen, men Trondsgård ønsket ikke den typen og fikk en Argo med åttehjulstrekk som også kan brukes ved skogbranner og faktisk i vannet. Ved enkle håndgrep monterer man jernbanehjul. Kjøretøyet samt mer tunnelberedskapsutstyr ble bekostet av NSB.
En redningshenger (skaphenger) er fullastet med frigjøringsutstyr, løfteputer, strømaggregat og annet verktøy. Det spesielle med denne er at hengeren har montert kroker som gjør at den kan løftes med helikopter, for redningsinnsats i uveisomt terreng. Foruten brannvesenets ordinære tankbil er en 10.000 liters vanntank bygd opp for en krokliftbil slik at tanken i tillegg til å supplere brannvesenet med slokkevann, kan benyttes til å for eksempel sikre vannforsyning til et sykehjem eller sykehus hvis vanntilførselen dit skulle svikte. Man stenger bare byggets ordinære stoppekran, kopler til tanken via en brannslange, Norlas 3, setter i stikkontakten som er forberedt på veggen og starter hydroforpumpa.
I tillegg er det gjort tilpasninger av utstyr som gjør det mer allsidig og bruksvennlig. Mye av arbeidet har deltidsbrannmannen Arne Hogsnes, som er verksmester i kommunen stått for. Hogsnes er en kreativ og dyktig fagmann som kommunen har stor nytte av.
Bakgrunnen for mye av det utstyret som finnes på brannstasjonen i Eidsvoll, er ideer som Trondsgård gjennom årene har sett ved besøk på over 130 brannstasjoner i Norge, og ikke minst i utlandet, 11 land i Europa pluss USA. – Og som han selv sier: Godt verktøy er halve jobben.
Innimellom får vi sjansen til å kaste inn noen spørsmål om hva Trondsgård synes om fremskritt og utfordringer i brannNorge.
Største fremskritt
– Det største fremskrittet på mine 37 år var da Eidsvoll brannvesen fikk ny brannstasjon i 1981, – etter lang tids kamp. Et annet fremskritt er nytt og bedre utstyr, både teknisk materiell og verneutstyr., sier Trondsgård
– For Brann-Norge generelt har fokuseringen på eier og brukers ansvar for brannsikkerheten betydd mye. Det er bra, men vi må ikke bare stole på hva som legges fram av dokumentasjon i et brannsyn, men selv sjekke at kartet stemmer med terrenget.
Hvilke forventninger har du til deltidsopplæringen, spurte vi.
– Her på Eidsvoll har vi hatt en jevn og god opplæring i egen regi, av og til supplert med innleide instruktører blant annet fra Oslo brannvesen, sier Trondsgård.
Opplæring av deltidsmannskaper må også i framtida være lokalt basert, etter omgangsskoleprinsippet, der autoriserte instruktører reiser rundt og underviser. Det vil by på praktiske problemer i forhold til hovedarbeidsgiver samt opprettholdelse av kontinuerlig beredskap å sende bort mannskapene. Økonomisk ser jeg også en total ekstern opplæring helt urealistisk. Deltidsbrannvesen og økonomi, kan jeg etter hvert en del om, sier Trondsgård.
Hva er sa utfordringene i fremtiden?
– I framtiden må brannvesenet være best, sier Trondsgård og sikter til andre aktører som kommer på banen. Vi trenger et mer helhetlig syn på redningstjenesten og det beste ville være om brannvesenet ble statlig. Det ville bety en bedre koordinering av redningsressursene. Men en fare er jo at enda mer vil bli sentralisert, anser Trondsgård som er kritisk til både brannvernmyndighetenes sentralisering og den sentralisering som skjer ellers i samfunnet.
Miljøet, arbeidskameratene og arbeidets art vil jeg savne, sier Trondsgård, men jeg vil ikke savne alt papirarbeidet jeg har jobbet med på kontoret om kveldene. Det har det bare blitt mer og mer av med tiden.
– Jeg gleder meg til å få bedre tid til barnebarna. I tillegg vil jeg fortsette å spille dansemusikk og trekkspill som jeg har gjort i alle år. Om det vil krible litt i kroppen når jeg ser brannbilene kjøre av gårde, vet jeg ikke, sier Trondsgård som overlater et godt brannvesen til etterfølgeren, varabrannsjef/branningeniør John Arne Karlsen.
Publisert: 05-05-2001
COMMENTS