Elitestyrken GREP

En desperat mann har, på tross av den rigorøsa overvåkningen, lykkes med å ta seg opp på ett av de fire steinfundamentene, som Eiffeltårnet hviler på. Nå er han på vei til å klatre opp i tårnet.
Personen, som tar imot alarmen på den nærmeste brannstasjonen, vet umiddelbart hva som han har å gjøre: Alarmere GREP(Groupe de recherche exploration profonde).

Innen noen minutter er mennene fra GREP på plass. Etter å raskt ha analysert situasjonen, har de strategien klar.
En brannmann skal, så ubemerket som mulig, ta seg opp ovenfor selvmordskandidaten og derigjennom hindre han fra å fortsette sin klatring. To brannmenn skal fra ulikt hold forsøke å nærme seg mannen på det nivået som han befinner seg på. Ytterligere to brannmenn skal, rett under, holde seg klare til å inngripe.

Sammenkoblet med tau påbegynner fem brannmenn klatringen oppover. Befalet venter inntil videre på bakken. Derifra gir han instruksjoner, som mennene i tårnet tar imot via radiomottagere i sine hjelmer.
Flere tusen personer følger hendelseforløpet – dels en stor folkemasse nede på bakken, dels flere hundre personer, som har blitt igjen i tårnet, fordi heisene stoppet i forbindelse med alarmen.
Tre av brannmennene er nå oppe på mannens nivå, cirka 200 meter over bakken. Forsiktig, veldig forsiktig, forsøker brannmennene å nærme seg. Hver gang den desperate mannen merker dette, gjør han en ansats til å hoppe og da går det et sus gjennom folkemassen.

Etter omtrent en halvtime er det bare 7-8 meter som skiller selvmordskandidaten fra nærmeste brannmann. Da er det på tide å innlede dialog: 
– Hva kan vi gjøre for deg? spør brannmannen. 
– Ingenting. Det er for sent, svarer mannen.
– Men vi har kommet for å hjelpe deg?
– Det finnes ingen hjelp.
– Hva heter du?
– Eric.

Dermed er en kontakt etablert.

I fortsettelsen forsøker brannmannen å bli personlig. Han forteller at han har kone og tre barn. Han ber Eric om å tenke på de barna, som står nede på bakken, før han bestemmer seg for å hoppe.
Anstrengelsene gir ikke større resultat. Mannen forholder seg kald og gjentar at han tenker å hoppe.
Men brannmannen har etter hvert kommet stadig nærmere. Nå er det bare en og en halv meter som skiller de to. Da, i ett ubevoktet øyeblikk, kaster brannmannen seg fram och griper tak i mannens bukselinning.

Mannen slår vilt omkring seg og lykkes med å komme seg løs gjennom å løsne på beltet. Han hopper…
Det siste man ser er brannmannen, som tar hendene foran ansiktet og snur seg bort.
Hele denne dramatiska redningsaksjonen er dokumentert. En av brannmennene hadde nemlig et lett kamera festet på sin hjelm. 
Nylig ble reportasjen vist i fransk TV. Det var en reportasje med en dramatikk langt utover det vanlige.
Tre eller fyre ganger i året utfører GREP redningsaksjoner i Eiffeltårnet. Som regel handler det om selvmordskandidater. Men det hender også at demonstranter klatrer opp i tårnet og ruller ut bannere, noe som er en sikker måte å få mediaoppmerksomhet på. Sist var det en gruppe kurdere, som på en slik måte ville skape press for sitt krav om autonomi i Kurdistan.

Nesten alltid handler det om langvarige innsatser. De pågår iblant i 3 – 4 timer – med stadig usikkerhet om resultat.
– Når det gjelder selvmordskandidatene er tiden på vår side, sier Christian Houillon, som er sjef for GREP. Jo lengre tiden går, desto større er sjansen for at personen kommer på bedre tanker.
Iblant gir overtalelsesforsøkene resultater. Men like ofte kreves det at mannen, det er alltid en mann, overmannes og tas ned med makt.
– Vi er jo ikke psykologer, unnskylder Houillon seg.
Nei, mennene i GREP er ikke psykologer. Det er inte på grunn av slike meritter de har blitt utvalgt.

Helvete under bakken

GREP er Parisbrannvesenets elitestyrke. Oppgaven for GREP er å komme til unnsetning i ekstra vanskelige tilfeller, ved komplisert redning i store høyder eller under bakken.
Paris er jo ikke bare en by med mange høye bygninger. Under bakken i Paris er det en hel verden av tunneler, katakomber, brønner, gruvesjakter og ukjente hull. Ofte hender det at mennesker tar seg ned her og forviller sig. Det hender også at det under bakken oppstår branner, som er vanskelige å lokalisere og å angripe. Det er da man alarmerer GREP.

For et år siden rykket GREP ut til det nye Nasjonalbiblioteket fordi en mystisk røyk steg opp fran ledningskulverter under bygningen. Etter eller annet sted nede i det flere kilometer lange tunnelsystemet hadde det oppstått en kortslutning, med brann som følge – men ingen visste hvor det brant og det fantes heller ingen som kunne stå til tjeneste med fullstendige tegninger.
I tre dager bekjempet GREP denne brannen. Sikten der nede var ubetydelig og brannmennene risikerte stadig å få elektriske støt, å ramle ned i ukjente tunneler eller å bli skadet ved eksplosjoner.
– Det var et helvete under bakken, sier Houillon.

Like dramatiskt var det da GREP, for to år siden, ble tilkalt for å redde 19 arbeidere, som hadde blitt innestengte i en veitunnel under bygging. Et kjøretøy hadde begynt å brenne og hindret arbeiderne fra å komme seg ut.
Etter fem timer lykkes mennene fra GREP i å slokke brannen og ta seg fram til arbeiderne. Disse hadde flyktet til en sikkerhetsnisje to kilometer inne i tunnelen.

Alt endte bra, men en av brannmennene var veldig nære ved å omkomme. Han falt om på grunn av en eksplosjon, noe som medførte at pusteapparatet ble satt ut av funksjon.
Denne brannmannen hadde omkommet, hvis han ikke hadde reagert på suset fra en åpen kran. Han klarte å ta seg dit og – ganske riktig – suset kom fra kranen til et rør med komprimert luft.
– En helt usannsynlig flaks, kommenterer Houillon.
Det hører med til denne historien at GREP bruker et veldig spesielt type pusteapparat, hvor pusteluften går rundt i et lukket system. Med dette apparatet går det an å oppholde seg i et helt røykfylt rom i tre til fire timer – forutsatt at det ikke oppstår noen lekkasjer og forutsatt at bæreren puster vanlig hele tiden.

– Det kreves en god porsjon selvbeherskelse av de som utnytter dette apparatet, sier Houillon.
Ved opptaket til GREP blir det testet hvor lenge kandidatene holder ut i en brennende kjeller, kun utrustet med denne type pusteapparat, hvor altså luften blir dårligere og dårligere jo lengre tiden går.
En annen test består i å klatre opp i Eiffeltårnet – fra bakken og helt opp i toppen. Halvveis opp gjelder det å ta seg fra en pilar til en annen på en 15 meter lang tverrgående bjelke, som bare er 10 centimeter bred. Selv om denne testen gjennomføres med sikkerhetsline, finnes det de som nekter.

Ettersom omsetning i GREP er høy, antas hvert år tre til fyre kandidater. Men disse får ikke høyere lønn enn andre brannmenn.
Sjefen Christian Houillon kommenterer:
– Ingen søker seg til GREP annet enn for æren det er å tilhøre denne elitestyrken. Det holder som drivkraft.

Fakta

GREP består av 40 menn, hvorav seks befal. Enheten bemannaer en brannstasjon i Issy-les-Moulineaux, umiddelbart sør for Paris. I denne kommunen GREP ansvaret for den konvensjonelle redningstjenesten. Men seks mann har alltid vakt ved GREPs to spesialkjøretøy.
Det er ingen tilfeldighet at GREP har fått akkurat denne lokaliseringen for rett i nærheten finnes Paris helikopterflyplass. Derifra kan GREP raskt transporteres med helikopter til innsatsplatsen – en nødvendighet, fordi framkommeligheten i Paris med omegn oftest er begrenset.
GREP benytter seg av samme teknikker og samme slags utstyr som alpinister og hulegrotter. Ved innsatsene har GREP røde kjeledresser og røde hjelmer. Derigjennom skiller de seg ut fra de øvrige brannmenene på plassen. I gjennomsnitt utfører GREP en innsats om dagen.   
 

Publisert: 03-07-2004