Henvendelsene om utstyr kommer stadig oftere til RVR Norge ved Ove Brandt. Mange brannvesen ønsker seg utstyr som gjør dem bedre i stand til å takle store vannmengder. Lensepumper av ulik størrelse og aggregater står på ønskelista.
– Vi får mange henvendelser om utstyr, men vi ønsker å prioritere de 19 RVR-enhetene vi har rundt om i landet. Dette er våre spydspisser som har kompetanse på RVR-arbeid og som kan rekvireres av alle, sier Brandt.
Vi møter Ove Brandt på brannstasjonen i Sandefjord hvor han skal diskutere RVR-tjenesten med brannsjef Magne Johannessen og leder forebyggende Øystein Mathiesen.
Hvor går grensene mellom RVR sitt ansvar og kommunenes ansvar?
– Vårt arbeid gjennom RVR-ordningen tar for seg skader når vann har kommet inn i en bygning. Oppdemming og annet skadebegrensende arbeid er kommunens ansvar. Kommer vann inn i bygning fordi kommunen ikke har gjort skadebegrensende tiltak eller fordi infrastrukturen ikke er i orden, så pumper vi ut vannet, men det kan bli regress fra forsikring mot kommunen for skader som forsikring må dekke.
I lovverket og senest i Brannstudien pekes det på brannvesenets oppgave om innsats ved flom og oversvømmelse i form av lensing og skadebegrensende tiltak.
Må varsle RVR
Brandt er opptatt av at brannvesen rundt om i landet varsler RVR ved større vannlekkasjer.
– Brannvesen kan ikke bare rykke ut, gjøre jobben og kreve betaling i ettertid. Det må gjennom RVR-tjenesten for at vi igjen kan kreve penger tilbake fra forsikring.
– Vi ser også store variasjoner rundt om i landet. Noen er flinke til å sette i gang og samarbeider godt med RVR-enheten når de kommer fram mens andre gjør lite før RVR-enheten er fremme og bistår lite. Intensjonen med RVR er at brannvesenet setter i gang med sine ressurser, varsler RVR og bistår RVR-enheten når den kommer fram. Da reduserer vi skadene mest mulig, sier Brandt.
Enkelte steder i landet har man kritisert at det tar for lang tid før RVR-enheten er fremme.
– Det er ulikt hvordan brannvesen har valgt å organisere dette. De stedene hvor man sender ut fra vaktstyrken så fort det er bekreftet at frimannskaper er på vei, ligger godt innenfor kravet til 30 minutter mens skal man vente på at innkalte frimannskaper skal bemanne bilen og rykke ut så tar det tid.
Samfunnsnyttig tjeneste
Sandefjord brannvesen har hatt RVR-tjenesten siden de i 2003 overtok den fra Tønsberg. Årlig har de mellom 70-100 RVR-oppdrag. De er godt fornøyd med tjenesten selv om den ikke bidrar noe økonomisk til brannvesenets drift.
Hva er så gevinstene, spør vi?
– Gjennom RVR-tjenesten blir vi mer bevisste på følgeskadene etter branner med hensyn til bruk av vann, ventilering mm. Som brannvesen tjener vi lite penger på tjenesten, men mannskapene tjener endel på overtid i forbindelse med RVR-oppdrag. Det viktigste er likevel den samfunnsnyttige verdien av dette, sier brannsjef Johannessen.
Sandefjord brannvesen rykker ut med RVR-bilen så snart det er bekreftet at frimannskaper er på vei. Det er en ordning alle er fornøyd med.
– På den måten blir belastningen lik for alle. Tidligere ventet vi på at frimannskaper skulle bemanne RVR-bilen og det var ikke alltid like lett å få mannskaper til å rykke ut med den midt på natta.
RVR-tjenesten skal bistå med både utstyr og kompetanse på skadesteder. Føler dere at dette ivaretas godt nok av RVR Norge?
– Utstyret har jevnlig blitt oppgradert og er bra, men det er klart at det kan bli for lite pumper når vi får mange oppdrag samtidig. Med hensyn til kompetansen så deltar vi på RVR-seminaret hvor aktuelle problemstillinger drøftes. I tillegg til det har vi gjennomført egen kursing innen blant annet ventilering, sier Mathiesen.
Fra RVR sin side ser man på nytt utstyr som kan være nyttig ved de store vannmengdene man nå erfarer.
– Vi driver i disse dager og kjøper inn større pumper beregnet på lensing. Vi ser også at det kan være behov for mer kursing innen måling av klorider, sier Brandt.
Han ønsker at RVR-bilene bemannes med erfarne brannfolk som kan forstå brannbildet godt og dermed kan sette inn ressursene på best egnet sted.
Varierende praksis
Sandefjord brannvesen erfarer ofte at forsikringsselskapene har varierende praksis i forhold til hva de ønsker at brannvesenet skal gjøre på et skadested.
– Vi trenger å lære oss å tenke slik forsikringsselskapene gjør fordi vi står hele tiden overfor dilemmaet om hvor langt vi skal gå. Skal vi for eksempel fjerne parketten og suge opp vannet under eller er det uvesentlig. Her er det ulike prioriteringer, sier Mathiesen.
Sverige har en ordning med RVR-befal som rykker ut ved større skader og leder hele arbeidet i forhold til skader etter brann, vannskade og på miljøet. Denne personen fungerer da som en representant for forsikringsselskapet og har fullmakt til å iverksette alle tiltak som anses som nødvendige. RVR-befalet er et overbefal i eget brannvesen som har denne rollen i tillegg.
Har det vært diskusjon om en lignende ordning i Norge, spør vi Brandt?
– Det har vært diskutert, men man har ikke valgt å gjøre dette i Norge. I Sverige følger RVR-befalet saken mye lenger enn her til lands og det betyr en mer ressurskrevende organisering. Men fra et koordineringssynspunkt så kunne det vært nyttig.
BRIS
DSB sin nye rapporteringsløsning BRIS settes i drift fra 1. januar 2016 og Brandt har store forhåpninger om at det kan gjøre rapporteringen lettere.
– Ved RVR-arbeid vil BRIS automatisk generere en RVR-rapport hvor eier av bygget, adresse mm kommer opp. Det vil lette arbeide med rapportering.
Man håper også at bedre kartløsninger kan hjelpe til med prioriteringer når skadene er mange.
– Vi ønsker at 110-sentralen kan hjelpe oss å prioritere på en best mulig måte. Har vannet allerede kommet inn så kan det være bedre å prioritere å stoppe eller begrense vannet fra å komme inn et annet sted. Gode kartløsninger kan også hjelpe oss med å kjøre hensiktsmessig når skadene fordeler seg over et stort distrikt, sier Mathiesen.
Bruk oss
Bruk RVR er Ove Brandts klare oppfordring. Han ser ulik praksis i landet, men mener alle har å tjene på å bruke RVR-enhetene. Det lokale brannvesen har fullmakt til å sette i gang arbeidet når regionens RVR-enhet er rekvirert og i påvente av eller i samarbeid med denne. Skulle det vise seg at eiendommen ikke er forsikret, avsluttes arbeidet. Kostnader for utført RVR-arbeid dekkes i alle fall. Det kan også i spesielle tilfeller være aktuelt å dekke gravemaskin o.l. hvis det er et tiltak som klart kan begrense skadene, men da må det tas kontakt med forsikringsselskapet som har skaden. Vi kan være behjelpelige med å formidle dette, avslutter Brandt.
COMMENTS