Da alarmsentralen angir en kjørerute som var utrykningsleder stusser på, ber han om navnet på eieren av gården. Dette gjøres på bakgrunn av at en av konstablene er lokalkjent i område. Er det noe som er viktig så er det riktig adresse, samt kjørerute. Det bor flere i området med samme etternavn. I dette tilfelle med en gasslekkasje som meldingen var på, kan angrepsveien i forhold til vindretning være helt avgjørende for hvordan innsatsen blir taklet.
En annen kjørerute enn anmodet fra sentralen ble derfor benyttet.
Våre rutiner i forbindelse med slike meldinger ble fulgt med hensyn til full innkalling av frimannskaper og bekledning av førsteinnsatsstyrken. Vi har vanlige dresser med vams og vi har svenske TST-kjemikaliedrakter med Hydro Care underdresser.
Vi rykket ut med mannskapsbil med fire mann, redningsbil med to mann og vakthavende overbefal. Mannskapene hadde en kjøretid på ca fem minutter til første stopp, hvor de møtte ammoniakklukten ca. 500 meter fra gården.
Det var ved avkjøringen fra lokalveien (Rauanveien ) som går ned til gården, som utrykningsleder merket ammoniakklukt, og der og da var det ingen som kunne gi noen informasjon fra gårdsområdet.
Traktoren blåst av gårde.
To mann ble påkledd kjemikaliedrakter og pusteluft og de kjørte med redningsbilen mot gården. De kunne kjøre helt ned til gården uten problemer. Der møtte de to personer som bor syd for gården og de ble bedt om å trekke seg tilbake fra området. Det var på det tidspunkt kun et lyst grått «teppe» inne i den hallen som eksplosjonen skjedde (merket B på skisse). Traktoren med tilkoblet henger med ammoniakk (som vist på kartoversikt), ble blåst ca. 30 meter, hvor tanken med henger veltet syd av fjøset ved kjøreport. Våre to første mannskaper bega seg inn i området mellom fjøset (merket A) og vognhuset (merket B). Der møtte de eieren selv, som da hadde maske på. Han hadde gått tilbake for å lete etter en person som hadde service på traktoren (merket F).
Da først fikk en av mannskapene beskjed om at en person var omkommet øst for et lite verksted
(merket C). Eieren savnet imidlertid to personer til, som han mente bestemt skulle jobbe i storfjøset. En bror av eieren hadde kommet til, og hadde utstyrt seg med filtermaske. Han prøvde på evakuering av kalver som var i et hjørne i fjøset (merket A). Utrykningsleder fikk tilbakemelding om situasjonen fra de to mannskapene som rykket inn, og satte alt disponibelt mannskap inn på søk.
Omfattende søk
På det tidspunktet kunne man bruke god brannmannsbekledning og bare Hydro Care underbekledningsdresser. Det var da rekvirert forsterkning på seks mann som var kommet til brannstasjonen.
Vi rykket deretter fram til ca. 100 meter fra gården. Dette ga oss god oversikt fordi dette punktet ligger høyere enn gården.
Da eksplosjonen skjedde, befant det seg en person i våningshuset, to personer i det lille verkstedet, og en person på hvert av stedene merket F på kartet.
Brannvesenet hadde totalt ni røyk/gassdykkere i innsatssom i hovedsak dreide seg om søk etter savnede.
Etter hvert ble også omkringliggende område gjennomsøkt ved hjelp av våre mannskaper, ambulansepersonell og noen frivillige.
Etter ca en times innsats fikk vi beskjed fra politiet om at de to savnede var funnet og transportert til sykehuset. Da ble tanken tildekket med presenning. Det var mellom 100 og 130 liter igjen på tanken. Tanken var fylt fem dager for eksplosjonen skjedde, og det var ikke tappet noe av den. Den skulle romme ca. 7 kubikkmeter.
De personene som oppholdt seg på gården hadde allerede flyktet ut av området før brannvesenet ankom og det var derfor ingen mulighet til sanering av disse. Den omkomne personen ble senere sanert på brannstasjonen i Larvik.
Det døde 187 dyr av gasskyen og 45 dyr ble senere avlivet.
I en stor ring på ca. 60 mål har løvtrær fått alt bladverk avsvidd av ammoniakkskyen.
Overfylling trolig årsak
Det er avdekket at den aktuelle tanken på Kjøndal gård ved Larvik ved oppfylling på Hydro Porsgrunn 26. juli ble overfylt til et væskenivå på tilnærmet 100 prosent, mens sikkerhetsregler foreskriver at maksimal fylling av ammoniakktanker ikke må overstige 86 prosent fordi det over væskefasen skal være et gassvolum som skal fungere som sikkerhet ved varierende omgivelsestemperaturer.
Ved fylling av tanken holdt ammoniakken en temperatur på 10 grader C. Når denne temperaturen stiger på varme sommerdager, utvider væsken seg mer enn materialet i tanken. Dette medfører en trykkoppbygging med det resultat at tanken gir etter når den ikke lenger kan motstå trykket.
Ulykkesdagen var det en omgivelsestemperatur på nærmere 30 grader C. Trykket i tanken kan ha økt til nær det dobbelte av hva tanken var konstruert for å tåle. Dette bekreftes av mekaniske undersøkelser utført at Teknologisk Institutt, som har beregnet trykket til å ha vært omkring 55 bar. Høyeste driftstrykk skulle være 26 bar. Teknologisk Institutt har ikke funnet mekaniske feil eller svakheter ved tanken. Det voldsomme forløpet av trykkavlastningen skyldes ammoniakkens plutselige tilstandsforandring og dens fysiologiske egenskaper.
Ulykkestanken var i overensstemmelse med krav fra 1982 og utstyrt med to uavhengige sikkerhetsindikatorer for å unngå fylling over 86 prosent. Ved fyllingen baserte operatøren seg imidlertid bare på den ene indikatoren, hvorav det trolig var instrumentfeil. Ved å benytte også den andre indikatoren, ville overfyllingen blitt oppdaget. Tanken ble i tillegg kontrollveid for og etter fylling, noe som ved analyse ville vist at tanken var fylt 100 prosent.
DBE har etter ulykken gatt ut med advarsel til de som fyller, transporterer eller bruker ammoniakk om konsekvensene av for mye væske i tanker.
Publisert: 04-07-2002
COMMENTS