Dette forholdet forandres seg ikke i nevneverdig grad etter hvert som man beveger seg oppover i hierarkiet innenfor yrket. Brannmannsyrket vil alltid være dominert av praktiske problemer og utfordringer selv om kompleksiteten av disse vil øke etter hvert som man beveger seg oppover.
Dette betyr ikke at brannmannsopplæringen utelukkende bør bestå av praktisk undervisning, men gir etter min mening en pekepinn om hvor fokuset bør være i forbindelse med opplæringen. Forholdet rundt praktisk versus teoretisk opplæring bør også fremkomme i de eksamensformer som benyttes. Pr i dag er det ingen kurs ved brannskolen som har praktisk eksamen, eller hvor deler av eksamen har en praktisk tilnærming.

Grunnkurs
Grunnkurset har en tilsynelatende grei fordeling med hensyn til praktisk trening og teori. Ideelt sett burde prosentfordelingen mellom praktisk trening og teoretisk undervisning vært nærmere 50/50 på dette nivået. Det gjennomføres kun teoretisk eksamen etter endt kurs. Spørsmålene i forbindelse med eksamen synes imidlertid å være gode og rettet mot de enkeltmannsferdighetene som brannmannen skal ha. Spørsmålene er preget av rene fasitsvar. Imidlertid er det ingen praktisk del av eksamen hvor elevene kan få demonstrert hvorvidt man har evnet å ta inn over seg den praktiske håndteringen av materiell/utstyr og slokketeknikker. Etter min mening er det innlysende at i hvert fall halve eksamen bør være en praktisk eksamen hvor elevene får demonstrere at de virkelig er i stand til å benytte det utstyret og teknikkene de er gitt opplæring på.

Beredskapsutdanning trinn 1
Dette kurset skal kvalifisere for å kunne bekle stillingen som utrykningsleder i deltidsbrannvesen samt kvalifisere for andre kurs, blant annet beredskapsutdanning trinn 2. På samme måte som for grunnkurset, er hverdagen for en utrykningsleder preget av praktiske problemstillinger og utfordringer. Allikevel utgjør kun 30 prosent av timene praktisk trening. Eksamen er en ren teorieksamen. Spørsmålene som nyttes til eksamen reflekterer i hovedsak forholdene rundt en utrykningsleder, men vil ikke være i stand til å ivareta de praktiske forholdene rundt utrykningslederens oppgaver i vurdering av skadested osv. Bruk av modellbord, simulering eller lignende bør innføres som en del av eksamensformen i forbindelse med dette kurset i tillegg til teorieksamen.

Beredskapsutdanning trinn 2
Utdanningen på beredskapsutdanning trinn 2 kurset skal kvalifisere for utrykningslederoppgaver i heltidsbrannvesen. Målet med utdanningen er at eleven skal:
– få gode kunnskaper og ferdigheter i å ivareta ulike lederroller på et brann
/skadested, i første rekke rollen som utrykningsleder
– få gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger i å ivareta rollen som lag-/arbeidsleder i brannvesenet
– få solide kunnskaper i å planlegge og gjennomføre tiltak for å fremme
kompetanseutvikling i eget brannvesen

Målet for utdanningen tilkjennegir en stor grad av praktisk arbeid og utøvelse av lederskap på lags- utrykningsledernivå. Dagens eksamensform er en teoretisk eksamen. På samme måte som for trinn 1-utdannelsen bør de praktiske ferdighetene rundt ledelse på skadested evalueres gjennom bruk av praktisk eksamen på modellbord eller tilsvarende. En praktisk del av eksamen gjennomført på modellbord er relativt enkelt å forberede og gjennomføre, samtidig som den gir større rom for elevene til å demonstrere sine praktiske ferdigheter og resonnementet bak de beslutninger som fattes. Samtidig kan sensor i langt større grad rettlede eleven og gi de nødvendige føringer for at eleven skal kunne løse oppgaven i henhold til forutsetningene.

Beredskapsutdanning trinn 3
Målet for beredskapsutdanning trinn 3 er:
– få innføring i hvordan en organisasjon kan ledes, utvikles og administreres
– få forståelse for og ferdigheter i hvordan brannvesenets operative oppgaver
organiseres og ledes
– ha kunnskap om brannfaglige emner for å kunne støtte og lede innsatsen på et brann-/skadested
– ha god kjennskap til beredskapsorganisering og kunne påta seg rollen som overordnet
vakt og skadestedsleder.

Trinn 3-kurset er kanskje det vanskeligste kurset med tanke på hvilket nivå undervisningen skal ligge på og ikke minst hvordan eksamen bør utformes for å ivareta de mange utfordringene som ligger i elevenes varierende ståsted, erfaring og fremtidige behov. Dagens eksamen er i hovedsak todelt med en del som består av faktaspørsmål og en vurderingsoppgave som tar for seg enten operativ ledelse eller organisasjonsteori.
Først og fremst må det etter min mening gjøres et større arbeid for å utarbeide spørsmål som er mer relevante og dekkende for de kunnskaper brannskolen ønsker at de ulike elevkategoriene skal inneha etter endt kurs. Det bør også vurderes om det kanskje er andre eksamensformer som i større grad ivaretar dette. Bruk av modellbord eller fremtidige simuleringsøvelser bør kunne nyttes i større grad for å kunne ivareta den operative ledelsesdelen av pensumet. Dagens prosjektoppgave vil ivareta organisasjonsteoridelen.

Konklusjon
Norges brannskole er dyktige på både undervisning og eksamensform på de lavere nivåene av brannmannsutdanningen. Imidlertid synes det som om man fjerner seg mer og mer fra den praktiske tilnærmingen til undervisningen jo høyere opp man kommer. Dette gjenspeiles også i måten man gjennomfører eksamen. Praktiske ferdigheter på både enkeltmanns, lags og avdelingsnivå blir ikke testet på noe nivå i utdanningen.
En teoretisk distansering fra den hverdagen som nyutdannede brannmenn og kvinner blir stilt overfor er ikke heldig og bidrar til at man fra brannskolens side er mindre sikker på at de elevene man leverer fra seg innehar de kvaliteter som etterspørres.