DSB kommenterer: Brannsikkerhet i tunneler – hva er sikkerhetskonseptet?

HomeDiverse

DSB kommenterer: Brannsikkerhet i tunneler – hva er sikkerhetskonseptet?

Brannsikkerhet i tunneler er en utfordring. Tunneler er forskjellig fra andre brannobjekter, og innsatsstyrken har ofte lang responstid. Hvordan skal risikoen håndteres og hva forventes av brannvesenets beredskap?

Sikkerhetskonseptet bygges først og fremst opp om å sørge for redning av liv, dernest sikre materielle verdier. Sikkerheten skal være så robust som mulig med et samspill mellom forebyggende og beredskapsmessige tiltak. 
På den forebyggende side er så vel alminnelige ulykkesforebyggende tiltak og trafikkreguleringer, som spesifikke brannsikkerhetsmessige tiltak, sentrale. På beredskapssiden ligger både vegvesenets egenberedskap og brann- og redningstjenesten. 
Selvredning er det førende prinsipp for redning av liv, mens selve tunnelen skal, avhengig av risiko, være konstruert for å tåle belastningen av ulike branner før kollaps.

Ulike tiltak som styrker evnen til selvredning spenner fra tidlig varsel til evakueringsrom. De fleste tiltakene er gjennomgående for alle tunneler, mens noen er risikobasert. Tidlig varsel gjennom alarmering skal fortrinnsvis skje ved at forulykkede eller medtrafikanter varsler veitrafikksentralen fra nødtelefonen. Telefonen utløser stenging av tunnelen som sørger for at nye trafikanter ikke skal eksponeres, alarmering av brann- og redningstjenesten og regulering av ventilasjonen etter forutbestemte prosedyrer. Ved varsling fra mobiltelefon til nødnummer er det mer utfordrende å lokalisere skadestedet. Video- eller annen teknisk overvåking kan styrke tidligvarslingsfunksjonen. 
Ventilasjon skal opprettholde et sikkert miljø for de evakuerende, og etter hvert sikre innsatsmannskapene trygg adkomst til brannstedet. Ventilasjonen skal sørge for at røyken kontrolleres og at den ikke er livstruende i det røykfylte området, og at utbredelsen av det livstruende området blir minst mulig.

Ved brann gir slukkeutstyr som er utplassert i tunnelen muligheter for å slokke en brann i initialfasen og forlenge tid til evakuering. Evakuering skjer ved å følge på videre, snu kjøretøyet når det møter røyken, ta seg over i annet tunnelløp/rømningsvei eller, som i Oslofjordtunnelen, inn i evakueringsrom. 
Innsats bygges opp om førsteinnsats med trekk/ventilasjonsretning, og det er lagt til grunn en forventning om at det skal kunne gjennomføres slukkeinnsats som sørger for minst mulig skade på tunnel og infrastruktur innenfor en sikkerhetsmessig forsvarlig ramme.

COMMENTS