Henningsvær består av tett trehusbebyggelse langs kaiene på begge sider av havna. På hovedsiden er det naturlige branngater i form av en slipp og en nedlagt slipp. På andre siden er det få eller ingen naturlige skiller. En brann i havneområdet vil naturligvis få store konsekvenser. Så også denne dramatiske natt til 2.januar.
– I det vakthavende befal fra Svolvær ser flammene fra brannen, melder han raskt tilbake at vi trenger hjelp fra R/S Skomvær III som ligger i Svolvær. Vi får ytterligere forsterkning fra R/S Ulabrand som ligger 1 time og 20 minutter unna Henningsvær. Det forteller vakthavende konstabel ved brannstasjonen i Svolvær, Charles Jensen. Jensen rekvirer også Sivilforsvarets Fredsinnsatsgruppe(FIG), som er på samme personsøkeranlegg som mannskapene i Vågan.
Full overtenning
Ved fremkomst til Henningsvær konstaterer vakthavende befal at det er full overtenning i Finnøybruket og at brannen høyst sannsynlig vil komme til å spre seg. I hvilken retning er på det tidspunktet uklart. På den ene siden ligger den kjente restauranten, Fiskekrogen mens på den andre siden ligger fiskebruk nummer to. Rett bak Finnøybrygga ligger et bolighus, et uthus og litt lengre ned et bolighus til. Brannmannskapene i Henningsvær hadde problemer med å få vann frem til brannstedet. Første utlegg ble lagt fra Svolvær sin bil.
Dramatisk
– Det hele ble svært dramatisk. Brannen spredte seg til Sofus Solbergbrygga og flere hus var i en periode i fare. Men med en iherdig innsats fra slokkemannskapenes side, hindret vi en enda større brannkatastrofe, forteller brannsjef i Vågan, Svein Christiansen og fortsetter:
– Ved nitiden om morgenen var det meste slokket. Da valgte vi å få en brøyt fra kommunen for å rive det som stod igjen av den siste brygga. Dette for å få slokket det siste og for å hindre at vegger raste over ende, avslutter brannsjef Svein Christiansen.
Brannen i Henningsvær føyer seg inn i statistikken over storbranner i Vågan. Til tross for at kommunen har knapt titusen innbyggere, brenner det forholdsvis mye. Og en rekke fiskebruk har blitt flammenes rov de siste årene, noe vi har skrevet om tidligere i ”Brannmannen”.
Ressurser i bruk:
Henningsvær:
6 mann og 5 frivillige
To pumper, som ingen virket
Bil og slangemateriell
Svolvær:
15 mann
Bil 01, 02, 03, stigebil
2 pumper
Slangemateriell
Sivilforsvarets FIG-gruppe:
12 mann
2 pumper
Slangemateriell, derav 4’’ slanger
Redningsselskapet:
R/S Skomvær fra Svolvær
3 mann – dårlig pumpekapasitet (se egen sak)
R/S Ulabrand fra Napp (80 minutter gangtid)
5 mann – god pumpe med 1000 liter i minuttet
Frivillige i Henningsvær som kokte kaffe og serverte drikke/mat
Branner i fiskebruk/hvalskøyte i Lofoten 2000-2002:
*17.februar 2000:Fiskebruket til Arild Rønning, Sildpollnes-Vågan kommune
*1.januar 2001:Fiskebruk/hvalmottak til John Arentzen, Skrova-Vågan kommune
*12.desember 2001:Fiskebruk/hvalmottak til Olavsen Sønner, Steine-Vestvågøy kommune
*15.desember 2001:Hvalfangerskøyte i Flakstad kommune
*22.mai 2002:Fiskebruk/hvalfangermottak til ”Hopen Sild og Fisk”, Hopen-Vågan kommune
*2.januar 2004:To fiskebruk i Henningsvær(Finnøybruket og Sofus Solberg-brygga)
Dårlig slokkekapasitet
Ved flere branner i Vågan, har kommunen eller politiet valgt å bruke redningsselskapets redningskøyte R/S Skomvær III. Båten ligger ved kai i Svolvær og rekker således rundt hele kommunen innenfor en akseptabel tid. Dette er nok den redningskøyta som er blitt mest brukt til slokking fra sjøsiden av samtlige skøyter som Redningsselskapet har.
Mannskapet har fått en brei erfaring i slike oppdrag. Men båten har for liten pumpekapasitet for å kunne gjøre en god nok jobb fra sjøsiden. Dette har Vågan brannvesen tatt opp med maritim sjef i Redningsselskapet, Svein Jarle Hambre like etter brannen i Henningsvær.
– Det er flere tekniske kapasiteter som skal være tilstede samtidig for å oppnå en god total slagkraft fra våre redningsfartøyer. Jeg kan være enig om at det under slike omstendigheter som det vises til ikke er godt nok, men redningsskøytene skal være så mye mer enn et fartøy med store muligheter for brannslukking, sier Hambre i en mail til Vågan brannvesen og fortsetter:
– Vi er interessert i en dialog med dere som profesjonelle brannfolk å se på hva som kan gjøres fra vår side for å bidra til at den totale beredskap blir bedre, avslutter maritim sjef i Redningsselskapet, Svein Jarle Hambre. Han oppfordrer også brannvesenet til å ta kontakt i løpet av kort tid for å drøfte problemet, noe Vågan brannvesen vil gjøre.
”Brannmannen” følger også saken.
COMMENTS