I Stortingsmelding 41. 2000/2001 heter det: ”Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på en slik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt”.
Jeg ønsker først og fremst å vise til Arbeidsmiljøloven for å illustrere viktigheten av at røyk – og kjemikaliedykking forblir en viktig del av deltidsmannskapenes praksisuke:
§ 3-2. Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten

For å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for:
a) At arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig
b) At arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte

Deltidsreformen var ment å gi deltidsbrannpersonell i Norge en likeverdig og solid grunnutdanning, og sette de i stand til å takle oppgave de kunne bli stilt ovenfor på en sikker og effektiv måte. Det skulle også sikre at befolkningen i hele Norge skulle få hjelp av godt kvalifisert brann- og redningspersonell uansett hvor i landet de måtte ha behov for assistanse. Det ble under arbeidet med læreplanen presisert at røyk- og kjemikaliedykking var ett av de fagene hvor behovet for en god grunnutdannelse var størst. Deltidsreformen skulle sørge for at alt deltidspersonell skulle få denne grunnutdanninga. Grunnleggende god utdannelse i røyk- og kjemikaliedykking er viktig uansett om det skal brukes på nivå ”0” eller i aktiv røykdykking. Argumentet om at enkelte ikke ønsker dette i praksisuka framstår som en dårlig unnskyldning fra DSB. Det virker ikke som evalueringer av andre kurs medfører den samme påfølgende endring av utdanningstilbudet.

Praksisuka skulle også legges til lokale, godkjente øvingsområder for å knytte relasjoner mellom de lokale heltidsbrannvesen og mindre deltidskorps. Dette for å kunne utnytte den kompetansen de store korpsene sitter inne med. Dette sikrer kursdeltagerne kompetanse om utfordringer i nærmiljøet. Alle kursdeltagere og kursarrangører jeg har snakket med opplever gjennomføringen som udelt positiv.

Stadig nye krav
Hverdagen for en deltidsbrannmann har ikke blitt mindre utfordrende etter deltidsreformen ble vedtatt. Det er stadig nye utfordringer og nytt utstyr som deltidspersonellet må forholde seg til. En god grunnutdanning er avgjørende for at vi skal kunne gjøre en god jobb og i stand til å takle de nye oppgavene og utfordringene som det blir forventet at vi skal kunne håndtere. Vi får stadig nye krav som vi må tilfredsstille. Krav om kode 160 i sertifikatet er ett av disse. Det er positivt, og uten diskusjon om økonomi; ta det eller la være å kjøre. Men hvis dette måles opp mot det som brukes av midler på brannfaglig kompetanseheving for deltidskorpsene fra myndighetene sin side, blir det hele litt latterlig.

Den frivillige organisasjonen Norsk Luftambulanse anerkjenner mangel på kompetanse og er en god leverandør av kompetansehevende kurs til deltidsbrannvesen gjennom sine TAS-kurs. Det er kjempebra, men her skulle vel andre også ha reagert? Skal vi som deltidspersonell føle oss trygge på at vi kan gjøre en god jobb på et skadested må vi ha grunnleggende kompetanse i å takle de oppgavene vi kan bli stilt ovenfor. Øvelser og kompetanseheving er det viktigste middelet for at vi skal kunne utføre vår jobb på en trygg og sikker måte, både for vår egen del og for de skadelidte. Dette skal DSB og NBSK bidra til!

Ansvaret for gjennomføringen av deltidsreformen ble gitt av departementet til DSB og NBSK. Det ble også gitt rammebevilgninger til kommunene når deltidsreformen ble forskriftfestet i 2007. DSB og NBSK planla å gjennomføre kurs for 700 elever årlig, finansiert over sine budsjetter. Om budsjettene ble tilpasset de nye kursene er uvisst, men målsetningen er fortsatt ikke nådd. I 2010 ble det gjennomført 6 kurs – i år er det planlagt 16. For å gjennomføre 6 kurs i 2010 så DSB og NBSK seg nødt til å avlyse andre regionale kurs på kort varsel for å finansiere de 6 kursene. På brukermøtet i 2010 ble det stilt spørsmål om disse avlysningene og ifølge Arnstein Pedersen i DSB ble dette gjort bevisst for å belyse den økonomiske situasjonen NBSK er i. Det virker som NBSK har så store faste kostnader ved sitt anlegg at midlene som skulle vært brukt på kursing av 700 deltidselever i året er brukt på noe annet gjennom flere år. Avlysing av regionale kurs og deltidskurs vil virke positivt inn på økonomien ved NBSK, i motsetning til avlysing av kurs ved Tjeldsund hvor de faste kostnadene ligger fast uansett. Der er det vel bare ved innleie av lærekrefter man kan spare penger.

Jeg synes DSB og NBSK har sviktet sin oppdragsgiver, departementet, i gjennomføringen av deltidsreformen. Det virker som om det er driften og utviklingen av NBSK sitt anlegg som har første prioritet på bekostning av regionale kurs. Ved å innføre ett nytt røykdykkerkurs/praksisuke ved NBSK sitt anlegg, vil DSB og NBSK tilby kommunene å sende sitt deltidspersonell til Tjeldsund for ett nytt røykdykkerkurs/praksisuke, som elevene etter forslaget å dømme må gjennomføre ved NBSK sitt anlegg. Dette er jo en lur måte å sikre flere kunder til anlegget og flere folk inn i sengene på brakkeriggene, men det er et dyrt forslag for kommunene.

Lokal opplæring viktig
Deltidsbrannvesenene kjemper om penger i kommunene, i kamp med flere gode formål. Deltidsreformen er en mulighet til å få utdannet personell lokalt med lave kostnader. I tillegg vil lokal kursing bidra til å utnytte de lokale kompetansesentrene som er rundt om i Norge, der heltidskorpsene kan dele sin kompetanse, sine ressurser og sine øvingsanlegg med deltidskorpsene i nærområdet; en ”vinn – vinn” situasjon for alle. Det har også dukket opp flere måter å kjøre kursene på. Hordalands-modellen viser hvordan man får kompetanse med lave kostnader ved å utnytte de lokale fordelene. I Kongsbergdistriktet tar de nå ansvar for kravene til mannskapenes kompetanse og kjører kurs i deltidsreformen på tross av avslag på søknad om støtte fra NBSK.

DSB og NBSK bør ikke framstå som en bremsekloss i gjennomføringen av deltidsreformen, men snarere være en pådriver for å skaffe flest mulig så mye kompetanse som mulig, så kostnadseffektivt som mulig. For oss på utsiden virker det som det viktigste for DSB og NBSK er å få så mange som mulig til kurs ved NBSK sine lokaler i Tjeldsund. Det bør de gjøre ved å tilby kurs og opplæring som det er etterspørsel etter, ikke tvinge folk dit fordi det er det eneste alternativet de har. Tjeldsund er en fin plass, men jeg ønsker å dra dit og delta på kurs fordi jeg har lyst på den kompetansen de har å tilby, ikke fordi jeg må. Det vil nok de som betaler moroa også.

Svein Erik Hovde, Orkdal Brann og Redningsvesen
Representant for deltidsmannskapene i Norsk Brannmannsforum