DAGKASERNERING, I STRID MED ARBEIDSMILJØLOVEN? Dagkasernerte mannskaper fra Askim brannstasjon, Indre Østfold Brann og Redning (foto: Simen Short).  

HomeFagstoff

DAGKASERNERING, I STRID MED ARBEIDSMILJØLOVEN? 

18 brannstasjoner i Norge har dagkasernering. Ordningen har vist seg å være krevende for de heltidsansatte som inngår som utrykningsledere på sine vaktlag på kveld og i helger. Lav bemanning, lite hviletid og mye overtid er erfaringene fra brannvesen med dagkasernering.    

Simen Short,
Brann & Redning 

 

I siste utgave i Brann & Redning i 2022 skrev redaktør Lars Brenden om belastningen brannmannskapene ved Nesodden brannstasjon blir utsatt for. Nesodden faller inn under kategorien med 8 000 til 20 000 innbyggere hvor beredskapen som et minimum skal være organisert i vaktlag bestående av heltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap på brannstasjonen innenfor ordinær arbeidstid. På kveld og i helger er beredskapen organisert i vaktlag bestående av deltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap, men hvor utrykningsleder er en del av dagtidsstyrken.   

Arbeidstilsynet krever at Follo brannvesen IKS gjennomgår organiseringen av beredskapen på Nesodden brannstasjon fordi belastningen på de ansatte er for stor med dagens organisering. Arbeidstilsynet skriver i rapporten at dagkasernering med hjemmevakt på kveld og helg ikke er fullt forsvarlig i forhold til arbeidsmiljøloven når utrykningene blir mange.  

 

PROBLEMSTILLING VED FLERE DAGKASERNERTE BRANNSTASJONER 

Brann & Redning har tatt en ringerunde til et utvalg dagkasernerte brannstasjoner og har fått tilbakemelding om lignende problemstillinger flere steder i landet. 

Flere beskriver dessuten at det blir forventet at de som dagtidsansatte stiller som instruktører på kurs og øvelser, samt at man må dekke opp for fravær på hjemmevakter. Med andre ord er det ikke bare er utrykninger som medfører mye overtid og brudd på arbeidsmiljøloven. 

Dette var noen av tilbakemeldingene Brann & Redning fikk under sin ringerunde: 

  • Svært få stasjoner/brannvesen har flere enn fire ansatt som dagkasernerte mannskaper, noe som gjør det utfordrende å ivareta minimumsbemanning ved sykdom, ferie og annet fravær. 
  • Det er ikke uvanlig at man ved fravær går kun tre mannskaper i vakt. 
  • Svært få stasjoner/brannvesen har ordninger som ivaretar hviletid etter beredskapsvakt og utrykninger. 
  • Noen få stasjoner fortalte om muntlige avtaler på at man kunne hvile etter utrykninger på natt på stasjonen eller hjemme. Det var ofte allikevel forventet at man da skulle være tilgjengelig for utrykninger. 
  • Mange stasjoner/brannvesen melder om hendelser hvor man har vært under minimumsbemanning ved utrykninger. 
  • Ved en brannstasjon var det i løpet av fjoråret over 1600 timer overtid fordelt på fire mannskaper. Dette kom i tillegg til fast beredskapsvakt. 
  • Flere stasjoner/brannvesen har i snitt en utrykning eller mer i døgnet. Ansatte fortalte at det til tider kan oppleves som belastende å gå i vakt gjennom hele døgnet en uke i strekk. 
  • Flere brannmannskaper kunne fortelle om at man ved flere tilfeller hadde opplevd anfall av mikrosøvn og/eller søvndrukkenhet på jobb grunnet manglende nattesøvn. 

 

 

 ER BRANNVESENET UNNTATT ARBEIDSMILJØLOVEN? 

I rapporten til Follo brannvesen skriver Arbeidstilsynet følgende: 

«Generelt påvirker beredskapsvakter både søvnmengde og søvnkvalitet, og mange opparbeider seg søvnunderskudd i løpet av vakten – selv når det er lite å gjøre. Søvnunderskuddet vil bygge seg opp over tid, og øke med lengden av beredskapsvaktperioden. Dette kan påvirke arbeidstakernes helse negativt over tid. Det kan derfor være nødvendig med hvile etter beredskapsvakt på samme måte som etter nattskift, fordi søvnen får for dårlig kvalitet.  

På kort sikt kan søvnunderskudd gå ut over sikkerheten, gjennom det som kalles anfall av «mikrosøvn». Ved arbeid som brannkonstabel kan anfall av mikrosøvn under utrykning få alvorlige konsekvenser som for eksempel trafikkuhell. Det må derfor tilrettelegges for at arbeidstakerne får nødvendig søvn og hvile ved planlegging av turnus» 

Arbeidstilsynet presiserer at selv om brannvesenet er unntatt fra reglene om at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager, og at samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager, så gjelder likevel reglene om at arbeidstidsordningen skal være helse- velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Det er videre opp til virksomheten i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten å avgjøre om det skal inngås avtale om redusert arbeidsfri, den arbeidsfrie perioden kan likevel ikke være kortere enn 8 timer daglig eller 28 timer ukentlig. Arbeidstilsynet bemerker samtidig at forsvarlighetskravet i aml. § 10-2 også gjelder for arbeidstidsordninger der det er inngått avtale om redusert arbeidsfri.  

 

EN MISTOLKNING AV FORSKRIFTEN? 

Ut ifra tilbakemeldingene Brann & Redning har fått fra de ulike brannvesen vi tok kontakt med har vi inntrykk av at svært få har ansatt flere i den dagkasernerte styrken enn det som står beskrevet i forskrift. Dette gjør det vanskelig å ivareta arbeidstakernes rettigheter til hvile og arbeidsfri. 

I brann- og redningsvesenforskriften står følgende beskrevet i kapittel 3: 

  • 14.Vaktlag

Et vaktlag skal bestå av minst én utrykningsleder og tre brannkonstabler. 

  • 15.Antall vaktlag

I tettsteder med 3 000 til 50 000 innbyggere skal det være minst et vaktlag i vaktberedskap 

  • 17.Vaktberedskap

Brann- og redningsvesenets beredskapsstyrke skal være organisert i en vaktberedskap ut fra antall innbyggere i det største tettstedet i ansvarsområdet. 

I tettsteder med 8 000 til 20 000 innbyggere skal beredskapen som et minimum være organisert i vaktlag bestående av heltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap på brannstasjonen innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i vaktlag bestående av deltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. 

Det er viktig å poengtere at det som står i forskriften er et minimum. Den enkelte arbeidsgiver er slik vi tolker det pliktig å sikre minimumsbemanning som beskrevet i forskrift samtidig som man ivaretar arbeidstakernes rettigheter til hviletid og arbeidsfri. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det totale antall mannskap i dagstilling må telle flere enn fire.