Redning i trange rom
I september dro undertegnede til Waukesha, Wisconsin for å delta på kurset ”Confined space rescue technician” i regi av CMC Rescue, i samarbeid med the city of Waukesha Fire Department. Det skulle vise seg å bli fem svært lærerike dager.
Oslo Brann- og redningsetat
CMC Rescue er anerkjent for å være en av de ledende aktørene innen produksjon av redningsutstyr, og leverer produkter til redningstjenester over hele verden. CMC har i over 30 år tilbudt en mengde kurs innen forskjellige fagfelt. De benytter seg av instruktører med et stort erfaringsspekter med bred kompetanse innen teknisk redning.
Krevende fagfelt
Definisjonen på et trangt rom er ”et rom som ikke er egnet for opphold over tid, hvor en ansatt kan entre for å utføre arbeid og hvor inngang-og utgangsmulighetene er begrenset som i tunneler, siloer, tanker, hulrom i skipsskrog, reaktorer, mannhull, forbrenningsovner, kummer osv. Redningsoperasjoner i trange rom blir sett på som en av de farligste oppgavene som brann- og redningsetatene og industrivernarbeidere er involvert i. I følge Occupational Safety and Health Administration i USA (OSHA), tilsvarende Arbeidstilsynet i Norge, er nesten 60 prosent av dødsfallene som forekommer i trange rom, kollegaer eller redningspersonell som prøver å kommer den tilskadekomne til unnsetning. Arbeidere som utfører arbeid i trange rom, samt brann- og redningspersonell er derfor underlagt strenge regler for å kunne entre disse miljøene. Både bedriftsvern i industrien, samt større brannvesen som har beredskap for confined space rescue, er utdannet og trener jevnlig for å opprettholde kapasiteten til å kunne utføre denne type operasjoner i tråd med gjeldende regelverk.
Mange årsaker til ulykker
Årsakene til hendelser i trange rom kan være mange som fall, klemskader og helserelaterte problemer. En stor del av hendelsene som skjer i trange rom har sammenheng med atmosfæriske utfordringer. Tanker blir rengjort med nitrogen før varme arbeider blir igangsatt, det kan forekomme opphopninger av CO, CO2 eller andre gasser, eller oksygennivået er farlig lavt grunnet liten eller ingen luftsirkulasjon. Noe så ubetydelig som litt råtnende organisk materiale kan skape store utfordringer i miljøer hvor luftsirkulasjon er så godt som ikke-eksisterende. Materialet råtner, og i denne prosessen brukes oksygenet opp i rommet. Det finnes utallige eksempler på hendelser hvor personer går inn i disse miljøene for å utføre en liten, enkel oppgave uten å foreta noen målinger av atmosfæren vedkommende går inn i. Resultatet kan være dødelig.
Teori og praksis
Kurset gikk over 5 dager (40 timer), og var delt opp i flere moduler som besto av teoriundervisning, kjentgjøring med utstyret vil ville bruke under kurset, klaustrofobitester, samt to hele dager med praksis hvor vi ble testet i de forskjellige disiplinene vi skulle beherske da uken var over.
Vi var 19 mann som møtte opp til første kursdag på City of Waukesha Fire Department, station 1. Kursdeltagerne besto av alt fra fremtidige CMC-instruktører, industriarbeidere, brannfolk fra hele landet, to tauredningsfolk fra Sør-Korea samt en enslig nordmann fra Oslo brann- og redningsetat.
De tre første dagene besto av teoriundervisning med fokus på lover og regler, farer ved forskjellige atmosfærer, samt måling og monitorering av disse. Klaustrofobi og overvåkning av den medisinske tilstanden til eget personell var også et viktig moment samt farer ved de ulike miljøene man opererer i (fall, elektrisitet, mekaniske farer ved tungt maskineri, klemskader), bruk av forankringspunkter, tripoder og vinsjer, tauredningsteknikker, ventilasjon, personlig verneutrustning, kommunikasjon og de forskjellige fasene i en redningsoperasjon. Vi brukte også en halv dag på å gjøre oss kjent med den personlige verneutrustningen (seletøy og forskjellige pusteluftsystemer), tauredningsutstyr og forskjellig båremateriell, praktisk bruk av disse samt fordeler og begrensninger til det enkelte utstyret. Dag 3 ble avsluttet med en teoretisk eksamen.
Instruktørene hadde et stort fokus på det juridiske aspektet, med tanke på ansvarsfordeling, krav til opplæring og dokumentasjon av både regulært arbeid og redningsoperasjoner i trange rom. Myndighetene (OSHA) stiller strenge krav til arbeidsgivere og arbeidstakere, og man står i fare for å bli holdt personlig ansvarlig dersom man avviker fra regelverket på noen som helst måte.
Praktiske øvelser
De praktiske øvelsene foregikk ved Waukesha Fire Department sitt førsteklasses øvelsesanlegg, lokalisert i et gammelt forbrenningsanlegg for avfall, hvor de hadde både egenkonstruerte ”confined spaces”, samt en mengde tanker og sjakter å øve i. På dag 4 ble vi introdusert for ulike klaustrofobitester, og vi fikk erfare hvor smidig menneskekroppen kan være, samtidig som vi fikk satt våre egne intimgrenser på prøve. Resten av dagen ble brukt på å gjennomgå flere ulike scenarier.
Vi rigget tausystemer for adgang til objekt, samt ekstraksjon av pasient, entret objekt og lokaliserte pasienten. Vi skulle selv se an utfordringene ved objektet, og velge en hensiktsmessig metode og egnet materiell for å få ut pasienten. Noen bårer er fine å trekke på, andre er stabile for pasienter med eventuelle rygg- og nakkeskader og noen bårer har innebygget seletøy for heising og firing av pasient. Under hele kurset ble det kun benyttet levende markører. Dette var for å bli vant til å tenke pasientbehandling fra dag én, og for å tydeliggjøre hvor viktig det er å planlegge operasjonen og alltid tenke to trekk frem.
Måtte man være vendt en spesiell retning for å komme inn, må man nødvendigvis gjøre det motsatte med seg selv og pasienten for å komme seg ut. Man må hele tiden tenke hvilke deler av kroppen som er myke, kan bøyes eller manipuleres for å klare å passere trange passasjer, samtidig som man må tenke på hvilke begrensninger anatomien setter, for å unngå ytterligere skade på pasienten. Pusteluft ble alltid benyttet, sammen med sikringsline for å kunne dra ut redningsmennene ved en eventuell uønsket hendelse der dette var hensiktsmessig.
Bruk av vanlige flaskepakker var uaktuelt, da dette vil gi redningsmannen en altfor stor profil. Samtidig var det ikke tillatt å ta av seg flaskepakken for så å skyve den foran seg, da dette bryter med produsentens instruksjoner for bruk av verneutrustningen.
Vi brukte såkalte ”supplied air respirators” (SAR), hvor vi dro med oss luftslange med integrert kommunikasjon samt en liten, uavhengig reserveflaske til nødstilfeller. Vi fikk fort erfare at operasjoner i trange rom er kompliserte, og det gjør ikke ting noe lettere når man har en løs luftflaske, luftslange samt sikringsline på slep, samtidig som man skal manøvrere seg selv og en pasient ut av objektet.
Scenariodag
Dag 5 var dedikert til å gjennomføre ulike scenarier, og gruppen ble delt opp i to redningslag som fikk forskjellige caser. Vi jobbet som man ville gjort ved en reell aksjon, og fordelte rollene som skadestedsleder, leder for redningslagene, redningslag, backuplag og riggeansvarlig. Vi fikk prøvd oss på alt fra enkle redningsoppdrag i damp- og gjørmetanker, til kompliserte operasjoner som involverte lange nedfiringer i svært trange rør for å i det hele tatt kunne begynne å avansere inn i objektet mot pasienten. Mannskapenes helse ble fortløpende vurdert av redningsleder, og atmosfæren i objektet nøye monitorert, samtidig som objektet kontinuerlig ble ventilert ved bruk av formålsspesifikke vifter. Det siste, lange scenariet ble til slutt løst med stor innsats fra samtlige av deltagerne og kurset ble avsluttet med evaluering av kursopplegg, pensum og instruktører.
Et svært nyttig kurs
Etter fem intensive og lærerike dager kunne jeg ikke annet enn konkludere med at kurset hadde vært svært vellykket. Det oppleves som veldig nyttig å dra lærdom av våre kollegaer i andre deler av verden, hvor metodene ofte er svært ulike de vi selv benytter oss av. Det er ingen tvil om at amerikanerne holder et høyt nivå innen dette fagfeltet, og det er mye å lære om denne typen operasjoner som man ikke nødvendigvis har et så stort fokus på i øvelseshverdagen.
Takk til Oslo kommune ved OU-fondet og tidsskriftet Brannmannen for økonomisk støtte, samt takk til Oslo brann- og redningsetat for permisjon i forbindelse med kurset.
COMMENTS