Busskapringen i Årdal

Trafikkulykke Filefjell
Mandag den 4. november, klokken 17:41 ble beredskapen i Årdal varslet om trafikkulykke på Holsbru der en buss skulle være innblandet. 110-sentralen ble varslet av AMK som selv hadde mottatt melding om hendelsen 20 minutter tidligere. På dette tidspunktet var allerede to luftambulanser, to ambulanser og et redningshelikopter på vei til skadestedet.  
Brann- og redningsmannskapene rykket ut med en mannskapsbil, redningsbil, vaktbil med utrykningsleder og overbefalsbil. I tillegg rykket de ut med en egen ambulanse som beredskapen disponerer.

Kryptisk melding
Basert på meldingen de fikk ved utvarsling prøvde mannskapene å forberede seg på hva som ville møte dem ved framkomst og hvordan man skulle løse oppgaven. I følge informasjonen de hadde på dette tidspunktet skulle det være en trafikkulykke med en buss involvert. Videre hadde de informasjon om at det var minst to personer i bussen og at sjåføren virket livløs. I tillegg skulle det være problemer med å åpne dørene i bussen.
Underveis mottok mannskapene en kryptisk melding fra Hydros driftssentral. De hadde oppfattet at man måtte være forsiktig med å gå inn i bussen.
Mannskapene tolket denne informasjonen dit hen at bussen sannsynligvis sto på vippen på kanten av veien og det ble vurdert mange alternativer for sikring av bussen før en eventuell frigjøring kunne finne sted.

Oppmarsj
Da brann- og redningsmannskapene nærmet seg skadestedet observerte de at et helikopter og en ambulanse hadde stoppet på god avstand fra den oppgitte adressen. Det viste seg at helikopteret ikke kunne lande noe nærmere da det var tett tåke i området. Legen og redningsmannen fra helikopteret tok seg deretter fram til skadestedet med den ventende ambulansen.
–    I etterkant har jeg tenkt at dette stedet egentlig ville vært det naturlige samlingspunkt for helse og brann dersom vi hadde hatt all tilgjengelig informasjon og visst at dette var et skarpt oppdrag, sier overbefal Arne Kjos til «Brannmannen»

Framkomst
Ved framkomst klokka 18:03 ble mannskapene fort satt inn i den reelle situasjonen. Det ble fort konstatert at sjåføren var drept og at den antatte gjerningsmannen også befant seg inne i bussen bevepnet med kniv.  
–    Det var stor aktivitet på skade/åstedet med mange privatpersoner, og ambulanser. Tankene spant rundt situasjonen vi helt uforberedt sto midt oppe i, sier Kjos. For å skape orden på skadestedet og ikke minst sørge for sikkerheten til privatpersoner ba jeg alle sivile sette seg inn i bilene sine og låse dørene. Jeg ba dem også bli værende i og med at jeg visste at de satt med verdifull informasjon som både vi og politiet ville kunne dra nytte av.
–    Det var en veldig spesiell situasjon vi var kommet opp i, sier utrykningsleder Inge Steinheim. Ideelt sett og etter prosedyrene burde vi strengt tatt ha satt oss i bilene og kjørt tilbake til et avtalt oppmøtested, men dette alternativet var allikevel utenkelig. Det var helt uaktuelt for oss å forlate et skade/åsted der gjerningmannen ikke var sikret og med privatpersoner og ambulansepersonell i området. Vi er vel rett og slett ikke «skrudd sammen» slik, sier Steinheim.

Sikring av skadestedet
– Vi forsøkte etter beste evne å skaffe oss en oversikt over skadeomfanget og situasjonen i sin helhet, sier overbefal Arne Kjos. Det siste vi ønsket var en gjerningsmann med kniv som gikk løs utenfor bussen. Det var kun en dør den antatte gjerningsmannen kunne komme ut av og fire av mannskapene ble plassert på hver sin side av døra bevæpnet med spett, store  rørtenger og det de hadde for hånden. Den noe spesielle innsatsordren var at den antatte gjerningsmannen skulle uskadeliggjøres dersom han kom ut av bussen bevæpnet med kniv. Det ble noe intense minutter for disse mannskapene, fortsetter Kjos. 40 minutter er lenge å stå i helspenn og forberede seg psykisk på å bruke et spett for å uskadeliggjøre et annet menneske. I tillegg var andre mannskaper klare til å bruke både pulver- og CO2-apparater dersom det skulle være nødvendig.

Diplomati og redningsinnsats
Forsøkene på å få gjerningsmannen i tale ble tidlig igangsatt. Samtidig ble det gjort forsøk på å ta seg inn til bussjåføren. Redningsmann på luftambulansen Pål Nesfossen gjorde flere forsøk på å få gjerningsmannen til å legge fra seg kniven å komme ut av bussen. Den antatte gjerningsmannen var hele tiden iskald og viste ingen emosjoner. Hver gang redningsmannen eller en av brannmannskapene forsøkte å bevege seg inn i bussen hevet gjerningsmannen truende kniven, noe som medførte en øyeblikkelig tilbaketrekning.

Søk
– Man føler seg maktesløs i en slik situasjon, sier overbefal Arne Kjos. Ventetiden på politiet ble ulidelig lang. Vi er bygget for handling og ikke venting. Et søk i området rundt bussen var et absolutt relevant tiltak som tidlig ble iverksatt. Det var tross alt ikke helt utenkelig at skadede personer kunne ha tatt seg ut av bussen på egenhånd og i verste fall lå skadet et sted i området.

Kontroll på gjerningsmannen
Klokka 18:43 lyktes det endelig redningsmann på luftambulansen Pål Nesfossen å overtale gjerningsmannen til å komme ut uten kniven. Mannen virket helt rolig og avslappet, men satt seg kraftig til motverge da Nesfossen grep tak i mannen på utsiden av bussdøren. For å nøytralisere mannen brukte brannmannskapene pulverapparatet i ansiktet hans samtidig som andre kastet seg over han og fikk han ned i asfalten. Her ble han sikret med tape rundt hender og føtter.

– Det er utrolig hvor rolig alt gikk for seg, ikke noe skrik og skrål, reflekterer utrykningsleder Inge Steinheim. 
Da gjerningsmannen var sikret kunne lege og ambulansepersonell endelig ta seg inn i bussen. Først på dette tidspunktet ble det klart for mannskapene at det var to passasjerer på bussen i tillegg til sjåføren.   
Klokken 18:49 var endelig politiet på plass og måtte tåle en del muntlig frustrasjon fra brann-  og ambulansepersonell.

Datter til en av mannskapene
Lettelsen over at gjerningsmannen var sikret og at man endelig fikk tilgang til bussen gikk fort over til fortvilelse da mannskapene under den første debrifingen på brannstasjonen i etterkant ble klar over at en av de drepte var  Margaret Molland Sanden (19) fra Årdalstangen. Margaret var datter av en kollega som til til alt hell ikke deltok på førsteutrykningen. I etterkant har det kommet fram at faren var på vei til skadestedet, men ble stoppet før framkomst.
– Vi viste ikke at det var datteren til vår kollega som var på bussen da aksjonen pågikk, sier Inge Steinheim. I etterkant har vi tenkt at dette kanskje var like greit for det er ikke godt å si hva vi hadde gjort dersom vi hadde vært klar over dette.

God støtte
Den emosjonelle debrifingen startet umiddelbart etter hendelsen da mannskapene samlet seg på stasjonen og låste dørene. Etter dette ble det en ny debrifing sammen med mannskapene fra de andre involverte akuttetatene. 
– Støtten vi har fått fra Hydro og Årdal kommune har vært formidabel. I tillegg har vi fått hilsninger fra fjern og nær. Det faktum at vi i utgangspunktet er en svært sammensveiset gjeng og støtten vi har fått gjør at jeg er sikker på at vi skal komme oss gjennom dette på en grei måte, sier brannsjef Gaute Johnsgaard.

Skryter av media
En viktig del av støtten har vært en ansvarsbevisst presse både under og spesielt etter hendelsen.
– Det var selvfølgelig et stort press fra media den første tiden, men samtidig respekterte pressen oss når vi sa at vi ikke ønsket eller kunne uttale oss. Alle henvendelser fra media ble kanalisert til politiet. At vi nå velger å snakke med Tidsskriftet Brannmannen er at dere er et fagblad og at vi føler at det er viktig med kunnskap og erfaringsdeling mellom kollegaer.

Asylmottaket
I august i år opprettet UDI et asylmottak i Årdal med 150 asylsøkere med 6,5 årsverk. Det ble valgt en desentralisert løsning der asylsøkerne bosettes i ledige og egnede leiligheter og hus med nøktern standard rundt i kommunen. 
– Dette har vært uproblematisk, sier Johnsgaard. Vi har ikke opplevd noen negative sider med denne opprettelsen. Vi har god dialog med både eiere (Hero) og beboere med hensyn til forebyggende brannvern i boligene. Vi har god oversikt og vi gjennomfører tilsyn i alle enheter som «Hero» bruker til boliger for asylsøkerne.

Læringspunkter

• Følelsen av maktesløshet og handlingslammelse er kanskje det verste en brannmann kan utsettes for, sier Johnsgaard. Allikevel må vi innse at det i spesielle skarpe situasjoner er avgjørende at vi avventer og ikke buser fram. Vi må rett og slett være mentalt forberedt på å vente og stå og se på.
• Inge Steinheim trekker fram viktigheten av å involvere også mannskapene som ikke var i innsats på skade/åstedet under debrifingen.
• Vi må bli flinkere til å involvere og informere vår nærmeste pårørende, sier Kjos. Nyheter fra skadestedet flyr fort gjennom sosiale medier og de som sitter igjen hjemme kan føle stor frustrasjon og engstelse.
• Vi må aldri falle i den fellen der vi stigmatiserer hele folkegrupper, sier Johnsgaard. Denne ugjerningen ble utført av et individ og vi vil fortsette å utvikle vårt gode forhold med asylmottakets beboere.
   

Organiseringen av beredskap og forebyggende arbeid i Årdal
Hydro Aluminium AS Årdal er med sine 567 medarbeidere og produksjon av 204.000 tonn primæraluminium pr. år, en bedrift som så avgjort setter sitt preg på kommunen. Hydro Aluminiumsom er NSO sertifisert storulykkebedrift, jf egen forskrift, og har i følge regelverket plikt til å opprette en beredskapsordning med industrivern. Beredskapen er dimensjonert med 16 mannskaper på  Årdalstangen og 17 mannskaper i Øvre Årdal med fire mannskaper pluss overbefal på vakt. 
Med en såpass høy beredskap i bedriften valgte Årdal kommune med sine 5547 innbyggere å overlate brann- og redningsberedskapen for kommunene til industrivernet. Avtalen ble ingått i 1989 og er revidert jevnlig.
Den kommunalt ansatte brannsjefen Gaute Johnsgaard er sammen med sin kollega og overbefal Arne Kjos ansvarlig for den forebyggende og administrative oppgaven i kommunen, i tillegg til å inneha ledelsen under operative hendelser.
Brannsjef Gaute Johnsgaard har som målsetning at alle ansatte i beredskapsstyrken skal ha en utdannelse som tilsvarer kompetansekrav til personell i deltidsbrannvesen og har i samarbeid med NBSK, DSB og Hydro utviklet et opplæringsprogram som sikrer at industrivernmannskap fra industrivern med krav om forsterket brannvern  og sanitet får tilsvarende og godkjent kompetanse. Utrykningsledere skal ha gjennomført Beredskapsutdanning 1 og 2 i regi av Norges Brannskole.