Brannen hadde imidlertid kimen i seg til en større katastrofe både for bydelen Nordlandet og Innlandet og brannvesenet må derfor i den kommende tiden vurdere lignende scenarioer i forhold til spredningspotensiale andre steder i byen.
De brannrammede bygninger
Lofotkompaniets bryggekompleks var en samling av brygger som opprinnelig ble oppført for ca. 150 år siden med tanke på klippfisk- og saltfisk tilvirkning for eksport til sydligere breddegrader. Anlegget besto før brannen av fire bygninger (se skisser):
Skippergata 25 er en brygge i tre etasjer med bærende konstruksjoner i betong med oppbygd tretak over 3. etasje. Taket var tekket med bølgeeternitplater. Bygningen er oppført i 1952 med en grunnflate på 650 kvm, til sammen 1950 kvm.
Skippergata 27a var en eldre trebrygge i fire etasjer med bærende konstruksjoner i tre utvendig kledd med trepanel. Bygningen var oppført i perioden 1910-20 med en grunnflate på 600 kvm. pluss loft, til sammen 2800 kvm.
Skippergata 27b var i likhet med 27a en trebrygge oppført i samme materialer og på samme tid med grunnflate på 500 kvm i fire etasjer pluss loft på 300 kvm, til sammen 2300 kvm. Taket og vestveggen var kledd med stålplater utvendig.
I tilknytning til denne bygningen var det oppført et lamellbygg i en etasje på syd- og vestsiden oppført i mur med tretak og stålplater i en etasje med en grunnflate på ca. 400 kvm.
I tillegg til dette var det oppført en bygning av ukjent opprinnelse mellom Skippergata 25 og 27b. Denne hadde direkte forbindelse til Skippergata 27a i 3. etasje og var oppført i teglstein i en etasje med grunnflate på 200 kvm. + loft. Taket var oppført i treverk tekket med stålplatekledning.
Samlet brutto areal på alle bygninger var ca. 7650 kvm.
Vi fikk også opplysning om at begge trebryggene var delvis innvendig kledd med PVC-plater etter pålegg fra næringsmiddelmyndighetene. Dette kunne resultere i fare for utvikling av giftig gass som ville fa konsekvenser for videre innsats.
Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av situasjonen som oppsto under brannen om kvelden 16. november og ut fra de opplysninger som er gitt fra de deltakende beredskapsparter både på Innlandet og på Nordlandet samt fra alarmsentralen. Rapporten er noe forkortet.
Brannmeldingen
Det kom melding på 110 fra et stort antall beboere på alle ”land” rundt havna. Den første ble registrert kl. 18.38 og de påfølgende tikket inn i minuttene etter. I de første meldingene ble det meldt om brann ut gjennom vinduene i 1 . og 2. etasje i Skippergata 27a på hjørnet mot nordost. Fra det tidspunkt hadde alarmsentralbetjenten hendene fulle med mottalk og utalarmering og fikk forholdsvis raskt assistanse fra annen betjent.
Laget som hadde vakt var sju minutter tidligere, blitt utkalt på pipebrann. Etter at meldingen ble gitt til vaktlaget fra alarmsentralen, ble det gitt en kort briefing til huseier og utrykning til bryggebrannen ble iverksatt direkte fra denne pipebrannen. Etter ca. to-tre minutter fikk vaktlaget se brannen med selvsyn fra langt hold og ga beskjed til alarmsentralen om å slå full alarm til hele brannvesenet inkludert reservestyrken.
Tilfellet ville også at brannvesenets idrettslag denne kvelden skulle arrangere trening med påfølgende pizzalag. Mange av de øvrige ansatte var derfor allerede på brannstasjonen og iverksatte straks andreutrykningen slik at to vaktlag inkludert stigebil og overbefal var på plass på brannstedet kl. 18.42 – 18.44. Ved ankomst blåste det stiv til sterk kuling fra vest med noen få regnbyger og temperatur 6 – 8 grader C.
Situasjonen på skadestedet
Ved ankomst på skadestedet ble det etter en rask rekognosering klart at det ikke var mulig å iverksette røykdykking. Det sivet brannrøyk ut fra alle dører i alle bygningene, fra hele taket i Skippergata 25 og flammene var allerede synlig fra baksiden (øst) som er brannvesenets adkomstvei. Vi var også klar over at trebryggene besto av store åpne lokaler med åpen forbindelse mellom etasjene hvilket vi vurderte dit hen at alle bryggene var helt røykfylte og det ville utsette eventuelle røykdykkere for en for stor risiko. Styrkene ble derfor gruppert med tanke på avskjerming av omkringliggende bolig- og bryggebebyggelse.
Den nærmeste omkringliggende bebyggelse består av to bolighus ca. 10 meter syd for Skippergata 25, en eldre fredet bygning på 400 kvm. i to etasjer fra 1700-tallet, «Lossiusgården», ca. 15 meter vest for bolighusene og et større fiskeindustrianlegg ca. 15 meter syd for Skippergata 27b.
Spredningspotensialet ble derfor ansett å være meget stort.
Situasjonen på Nordlandet
Etter at mannskaper, brannbiler, mobile pumper og slangeutlegg var plassert, tok vi en rask rekognosering og fastslo at bebyggelsen på Nordlandet raskt kunne bli truet.
Nordlandet, en bydel som ligger øst for Innlandet med et sund mellom som på dette stedet er ca. 150 meter bredt, består vesentlig av forholdsvis tett boligbebyggelse i tre oppført etter krigen. Hele denne bebyggelsen, rundt 300 – 350 bygninger, ville være truet både av brannflak og gnistregn, bebyggelsen kunne også bli eksponert for den giftige gassen fra brannstedet. Etter at selve skadestedet var «sikret» ble derfor alle ressurser satt inn på Nordlandet.
Innsatsen på Innlandet
Mannskapene på Innlandet startet med å «møte» brannen med vinden i ryggen og det ble forholdsvis snart klart at bolighusene og «Lossiusgården» ikke ville bli direkte truet. I betongbrygga var det allerede ved ankomst fyr i taket og denne beveget seg langsom mot vest pga. vindretningen. Det ble derfor kun satt opp en vannskjerm samt en strålespiss for sikring denne veien. Det var imidlertid en kanon i beredskap like ved. Denne kanonen hadde som hovedoppgave å dempe brannen fra østsiden av Skippergata 27a og fikk etter hvert nok å gjøre. Videre ble det iverksatt kjøling av bygningen mot syd og det var tidlig kun et tidssporsmal for brannen brøt gjennom her.
Redningsskøyta Erik Bye lå ved kai i Kristiansund og meldte seg til tjeneste og at de hadde stor pumpekapasitet. Denne ble bemannet med to røykdykkere som bemannet vannkanonene på fordekket.
Samtidig meldte også Kristiansund dykkerklubb seg til tjeneste med sitt fartøy Samantha. Det ble her satt mobil pumpe ombord sammen med to reservebrannmenn fra egne styrker. Disse var ikke utstyrt med røykdykkerutstyr og måtte derfor ligge på lesiden og dempe varmen.
Disse to fartøyene bidro til å forsinke brannutviklingen på sjøsiden og ga mannskapene på Nordlandet bedre tid til sine oppgaver.
Supplybåten Viking Poseideon lå ved kai i Bolga i Frei kommune og stilte også sine ressurser til tjeneste. Kommunikasjonen til denne var dessverre ikke helt bra og det ble derfor ikke avklart at den ikke hadde egnet utstyr om bord. Denne ble derfor etter kort tid dimittert.
Standby-skipet Stril Tender fra Mogster Shipping lå ved kai på Storkaia og kastet loss for å gjøre et forsøk med sitt utstyr. Vannkanonen på fordekket hadde dessverre for liten kastelengde og dette kombinert med vanskelig manøvrerbarhet i det trange farvannet gjorde at den trakk seg tilbake.
Ved nitiden var Skippergata 27a rast sammen og Skippergata 27b var fullt overtent. Vinden dreide etter hvert mer fra nordvest og det ble da kritisk for spredning til Sjursvikveien 1 på sydsiden av branneiendommen. Nærmest branneiendommen består denne bygningen av en tre etasjes trekonstruksjon mens den øvrige delen er oppført i betong. Den var en periode innhyllet i gnister og røyk, men bygningen var helt fra begynnelsen av nedkjølt med vann. Denne innsatsen ble ytterligere intensivert med mannskaper utstyrt med røykdykkerutstyr, men et knust vindu gjorde at utfallet var usikkert.
En større gassutblåsning, sannsynligvis fra gassdrevne trucker inne i Skippergata 27b, var godt hørbar på begge sider av sundet. Den varte ca. et minutt og skapte en lid usikkerhet om mannskapenes sikkerhet. Utblåsningen stoppet før vi rakk å iverksette sikringstiltak.
Ca. kl. 22.00 fall brygga sammen og utsatte Sjursvikveien 1 for den største påkjenningen. Nedkjølingen ble i disse minuttene kraftig intensivert og etter at gnistregnet hadde lagt seg kunne vi fastslå at vi hadde full kontroll på Innlandet. Brannen var slokket kl. 03.00.
Etterslokking og sikringsarbeidet på Innlandet ble avsluttet søndag ettermiddag etter at aksjonen ble faset suksessivt ned.
På grunn av faren for spredning til Sjursvikveien 1 ble alle beboerne syd for brannstedet evakuert av politiet. Disse ble plassert på Dødeladen, men fikk etter hvert anledning til å dra hjem igjen. Denne delen av bebyggelsen ble ikke eksponert for branngassene.
Innsatsen på Nordlandet
Mannskapene som kunne avses fra Innlandet i første fase, ble sendt til Nordlandet hvor det ble opprettet kommandoplass ved Nergata 8. Alle tilkalte ressurser fikk beskjed om å møte her.
Ved ankomst Nordlandet fikk vaktlaget umiddelbart brannmelding fra Bassenggata 13, hvor man ankom etter et par minutter. Gnistregn fra Innlandet hadde festet seg på yttervegg og truet med å ta fyr. Denne ble slokket.
Etter hvert ankom FIG-gruppen med åtte mann og pumpebil. Disse opprettet vannfyllestasjon for brannbilene i Dalegata og betjente denne.
Videre ankom tre brannbiler fra flyplassen med åtte mann som umiddelbart ble dirigert til innmeldte brannsteder.
Gjemnes brannvesen ankom samtidig med hjelpekorpset og ble umiddelbart satt i beredskap inntil en del av dem ble sendt til Innlandet for røykdykkerinnsats.
Tre branner ble ringt inn på tre minutter fra kl. 20.08 til kl. 20.11. Disse kom fra Møregata 11 b, Gange Rolvs gate 9 og Møregata 7. I de to siste tilfellene var det tatt fyr slik at fjerning av bordkledning og taktro var nødvendig.
Tjue minutter senere kom det inn brannmelding fra Møregata 11 a hvor det ble revet bordkledning på gavlvegg. Eier var redd for brann bak bordkledningen pga. det intense gnistregnet.
Etter hvert dreide vinden mer fra nordvest og kl. 21.51 kom det brannmelding fra Eriksenenga 17 som meldte om brann i stort tre. Etter at den siste brygga fall, avtok gnistregnet vesentlig og ingen brannmeldinger kom inn etter dette. Alle ressurser var imidlertid i høyeste beredskap.
Fra midnatt ble beredskapen på Nordlandet trappet ned og FIG-gruppen holdt vakt i området frem til ca. kl. 02.00.
På grunn av den farlige røyken hadde kommunen og politiet iverksatt evakuering. Denne skjedde med busser og ca. 100 personer tok imot tilbudet.
Skadeomfang
Skippergata 25 er som nevnt oppført i betong og etter det en kan bedømme er de bærende konstruksjoner ikke i vesentlig grad svekket av varme, røyk eller vann. Taket er imidlertid totalskadet og fall ned.
Den øvrige bebyggelsen er totalskadet og nesten fullstendig forbrent. Forbindelsen mellom Skippergata 25 og den øvrige bygningsmassen var skilt med stålporter i alle etasjer. Disse er nå borte og var sannsynligvis forankret i treverket i Skippergata 27a.
Av lamellbygget står kun ringmuren og deler av takplatene igjen. Lagerbygget i en etasje er utbrent med kun ytterveggene igjen.
I tillegg ble seks boligbygninger på Nordlandet utsattfor brannspredning i en slik grad at aksjon var nødvendig.
Samlet styrke under brannvesenets kommando var på 67 personer.
Foreløpig konklusjon
Når en såpass stor ulykke skulle ramme, må vi tross all fastslå at beredskapsapparatet fungerte meget godt. Dette skyldes noe tilfeldigheter, men brannvesenet i Kristiansund er ikke dimensjonert for en brann av denne størrelse under normale forhold.
Noe av assistansen vi fikk er forberedt tidligere ved at det er inngått samarbeidsavtale med Kvernberget lufthavn og FIGgruppen, mens assistanse fra nabobrannvesen er sikret gjennom bestemmelser i brannlovens § 11 . Dette fungerte meget bra og alle assistanseressurser ankom angitt plass på et minimum av tid.
Tilfeldighetene som rådet, gjaldt beredskapen som var tilgjengelig fra sjøsiden. Selv om innsatsen fra sjøsiden ikke kunne ha fått vesentlig betydning for skadeomfanget på brannstedet, medførte den at brannen ble dempet og forsinket såpass at mannskapene på Nordlandet fikk bedre lid. Det er også sannsynlig at brannen ble dempet slik at gnistregnet ikke spredte seg over et større område enn det faktisk gjorde.
Bryggene inneholdt store mengde platekledninger av plastmaterialer. Dette krevde ekstraordinære tiltak som jo en evakuering er. På Innlandet merket vi ikke noe av det pga. at vi hadde sterk vind i ryggen, men i et senere tilfelle er det viktig å få kunnskap om slikt i en tidlig fase. Dette gjelder hensynet til omgivelsene, men også av hensyn til egne ubeskyttede mannskaper.
Brannvesenet i Kristiansund vil sende stor takk til alle som deltok og hver på sitt vis medvirket til at katastrofen ikke ble større enn den ble.
Publisert: 05-12-2001
COMMENTS