Brukerbetaling for Nødnett

Home110/Nødnett

Brukerbetaling for Nødnett

Modellen for brukerbetaling ble fastsatt basert på en skjønnsmessig vurdering av hvor mye de enkelte nødetater ville bruke sambandet. Totalsummen den gang var stipulert til 271 millioner kroner. Modellen var basert på et større antall terminaler enn det som brannvesen faktisk i dag benytter. Denne modellen skulle evalueres etter fase 0.

Brannmannen stilte Direktoratet for nødkommunikasjon noen spørsmål om brukerbetaling.
Kommunikasjonsdirektør Cecilie Løken i DNK svarer på spørsmålene.

På DSB sin Brannvesenkonferanse i mars i år la DNK frem en skisse som viste at helse og brann bruker ca. 30 prosent til sammen (15 prosent hver) av total taletid mens politiet bruker 60 prosent, resten er ”felles” og ”andre. Hvordan ser dette ut i forhold til opprinnelig vurdering av taletid og hvordan vil endringer i fordeling av taletid slå ut på kostnadsfordelingen?
–    I Stortingsproposisjon 100 S (2010-2011) «Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge» ble følgende sagt om evaluering av abonnementsordningen: «En ny vurdering av innplassering av ulike funksjoner i brukerkategorier vil bli foretatt når radioene i Nødnett har vært i bruk over en viss tid, og det er tilgang til målinger fra virkelig bruk.»
DNK har planlagt for oppstart av arbeidet i 2013. Vi er i disse dager, i samarbeid med Justisdepartementet, i ferd med å planlegge omfanget av evalueringen. Det som er klart er at den vil gjennomføres i samarbeid med flere aktører, og etatene vil bli varslet før selve evalueringen starter. Hvordan Nødnett brukes i det daglige vil være en del av evalueringen, men det er for tidlig å si noe om hvordan dette eventuelt vil slå ut. 

De frivillige organisasjoner har fått gratis Nødnett, men det står ingenting om hvem som betaler deres taletid. Betales dette av nødetatene som en del av total taletid eller dekkes dette separat av staten?
–    Enkelte frivillige organisasjoner testet over en periode hvordan Nødnett fungerte i operasjonell drift. I denne prøveperioden betalte de ikke abonnementsavgift. I år fremmet regjeringen forslag om å inkludere de frivillige organisasjonene som fullverdige brukere av Nødnett, og foreslo at staten skulle dekke førstegangsinvesteringen i brukerutstyr, driftskostnader samt abonnementsavgiften for de frivillige. Stortinget sluttet seg til dette. Dette medfører at de frivillige organisasjonene er blitt fullverdige brukere og betaler abonnementskostnader på lik linje med nødetatene. Rent praktisk dekkes abonnementskostnadene for de frivillige av staten gjennom en separat bevilgning. Dette medfører altså ingen ekstra kostnad for nødetatene.

Mindre brannvesen ønsker en kostnadsfordeling basert på innbyggertall. Det vil slå sterkt ut for store brannvesen med mange innbyggere. Vil det skje endringer på dette området? 
–    Det er for tidlig til å si noe om hvilke funn og eventuelle endringer som vil gjøres når evalueringen av abonnementsordningen er ferdig. Men det er et interessant innspill som trolig vil bli diskutert under evalueringen. 

Brannvesenets Driftsorganisasjon driftes i dag fra Alarmsentral Brann Øst. Hvordan tenker man seg at BDO skal driftes når hele landet er bygd ut?
Nei, BDO driftes i dag av DNK, fra et eget kontor i Moss. I tråd med konklusjonene i rapporten «Branns driftsorganisasjon for nødnettsystemet – organisering og tilknytning i trinn 2» er BDO blitt en del av Direktoratet for nødkommunikasjon. Bakgrunnen for endringen var nettopp at det var behov for en løsning som også er hensiktsmessig når hele landet er bygget ut. Ordningen trådte i kraft 1. oktober 2011. DNK vil dermed, gjennom BDO, ha ansvar for drift av Nødnettutstyr for brannvesen og 110-sentraler i hele landet, svarer Løken.

COMMENTS