Brannvesenets rolle i byggesaker

HomeForebyggende

Brannvesenets rolle i byggesaker

Det vises til BFO’s artikkel i ”Brannmannen nr. 6 2004 om en fryktet byggeskandale i Oslo kommune. Artikkelen omhandler et nyere byggeprosjekt hvor boligblokker i 6-7 etasjer er oppført med ett trapperom type Tr1, supplert med dørpumper på trapperomsdørene og brannalarmanlegg. Oslo brann- og redningsetat (OBRE) ønsker med dette å kommentere innholdet i artikkelen og presisere sin rolle i byggesaker

Regelverket
Etter ny byggeforskrift i 1997 (TEK –97) er ansvarsfordelingen i byggesaker endret. Tidligere hadde offentlig myndighet, herunder også brannvesen, større muligheter til å påvirke og anbefale løsninger. Etter TEK -97 er imidlertid alt ansvar i byggesaker tillagt private aktører i bransjen. Dette gjelder både prosjektering, kontroll av prosjektering samt utførelse med tilhørende kontrollfunksjon. 
Etter at revidert lovverk trådte i kraft har myndigheter og private aktører endret sin håndtering av prosjekteringsoppgaven og valg av konkrete løsninger. Denne endringen har imidlertid foregått over en viss tid hvor praksisen gradvis har tilpasset seg nye forskrifter og krav. Dette innbærer at brann- og redningsetaten i enkelte saker har blitt konsultert med henblikk på valg av løsninger, og i noen av disse tilfellene også anbefalt foreslåtte løsninger. Dette under forutsetning av at aktørene selv dokumenterer at sikkerheten er i tråd med gjeldende regelverk.

Saken
I den konkrete byggesaken ble OBRE kontaktet av prosjektet og forespurt om å avholde et møte med fokus på våre muligheter for atkomst og innsats i bygningen ved brann. Møtet ble avholdt i mars 2002. De prosjekterende fremla i møtet sitt forslag til branntekniske løsninger og ba om innspill på løsningene. 
I etterkant av møtet ble det skrevet et referat hvor brann- og redningsetaten anbefalte foreslåtte løsninger. I våre kommentarer til referatet fremkommer det at tilsvarende løsninger i fremtiden må kunne dokumenteres å være i tråd med gjeldende forskriftsnivå. Dette er også en indikasjon til prosjekterende om at løsningen i dette prosjektet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Tidligere praksis
I Oslo kommune har det gjennom tidene blitt bygget mange boligblokker (inntil 8 etasjer) med løsninger tilsvarende de som er valgt i ovenstående prosjekt. Bygningene er gjerne oppført i mur/betong/elementer med tilgang til ett trapperom. Som supplement til denne ene rømningsveien har ulike løsninger vært valgt. Dette har vært evakuering fra balkong til balkong via luker og stiger (typisk for 70- og 80-tallet) og/eller brannalarmanlegg og dørpumper på trapperomsdører (typisk på slutten av 80-tallet og 90-tallet). Slike løsninger har, etter vurderinger av OBRE sin mulighet for innsats ved brann, vært anbefalt i Oslo.

Sikkerhetsnivå og fremtidige løsninger
OBRE mener at personsikkerheten i denne typen bygninger er ivaretatt med henblikk på den innsatsen ved brann som etaten gjennomfører. Dette være seg brannslokking, bistand med evakuering e.l. Vår erfaring fra branner i slike bygninger tilsier at personer som oppholder seg i andre brannceller enn i startbranncellen, ikke er i umiddelbar fare som følge av brannen. 
Denne praksisen legger imidlertid store føringer for brann- og redningsetaten sin beredskap i fremtiden. Dette, kombinert med ytterligere presiseringer i regelverket i forhold til utførelse av trapperom, bidrar til at brann- og redningsetaten i nye prosjekter i mindre grad ønsker å bli sett på som en del av brannsikkerheten i bygningene. 

Som et ledd i denne tilpassingen har brann- og redningsetaten iverksatt et arbeid med å utarbeide mer entydige retningslinjer som omhandler vår mulighet for innsats ved brann, atkomst til bygninger, vindusevakuering, kjølesoneproblematikk mv. Målet med dette arbeidet er å informere bransjen om hvilke begrensninger OBRE har i forhold til innsats ved brann i byggverk, og at forutsetningene som legges til grunn for brannprosjekteringen blir like for alle foretak.
Retningslinjene må baseres på en grundig vurdering, kanskje også politisk, da de vil gi føringer for den fremtidige brannberedskapen i Oslo. Motivasjonen må være å bidra til et høyt brannsikkerhetsnivå i bygninger, som i større grad er uavhengig av beredskap. Videre ønsker brann- og redningsetaten i fremtiden å stå friere til å kunne legge opp sin innsats strategisk ved brann. 
I mangel på slike retningslinjer har etaten erfart at den såkalte ”loftsveiledningen” (blankett 72-0566) har blitt benyttet som referansegrunnlag også for nye bygninger.

Brannvesenets rolle i byggesaker
Plan- og bygningsmyndighetene forvalter og er ansvarlig for å håndheve Plan- og bygningsloven. Brannvesenets myndighet i byggesaker er således svært liten. 
OBRE mener likevel at vi har en rolle også i fremtidige byggesaker. Dette gjelder konkret i forhold til våre muligheter for innsats ved brann, samt å vurdere om assistert vindusevakuering kan være aktuell. Gjennom ovennevnte retningslinjer håper vi at vår rolle i fremtidige byggesaker blir mer entydig og ryddig. 

Derfor har det i ettertid vist seg at vår håndtering av ovennevnte sak har vært uheldig da etaten har diskutert og anbefalt detaljløsninger som går ut over preaksepterte løsninger. 
OBRE har lenge samarbeidet med Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo i forbindelse med gjennomføring av tilsyn i byggesaker. Dette for å bistå med brannfaglig kompetanse. 
Det er i den forbindelse beklagelig å se at mange ansvarlige foretak ikke utfører brannteknisk prosjektering og kontroll på en tilfredsstillende måte. Dette til tross for utallige seminarer og diskusjonsforum hvor prosjekteringsoppgaven, branntekniske løsninger og dokumentasjonsomfang har vært tema.

Er bransjen moden for ansvaret?
OBRE erfarer stadig, også i dag, at aktører i bransjen ønsker å få etaten til å anbefale konkrete løsninger i pågående byggesaker. Det er beklagelig å se at bransjen ennå ikke har et enhetlig syn på brannvesenet sin rolle i byggesaker. Vi i brann- og redningsetaten må nok derfor bli enda tydeligere, både internt og eksternt, slik at tilfeller lignende ovenstående ikke skjer i fremtiden. 
Vår oppfatning er at bransjen må bli mer profesjonell og tro mot gjeldende lovverk. Dersom prosjekteringen fraviker fra preaksepterte løsninger påhviler det den enkelte ansvarlige prosjekterende å dokumentere at sikkerheten er i tråd med gjeldende lover og forskrifter. 

OBRE har ukentlige spørsmål fra sentralt godkjente foretak som avslører mangel på kompetanse i forhold til den sentrale godkjenningen de besitter. Ut fra dette, og det som avdekkes på tilsyn i dagens pågående byggesaker, kan det synes som om enkelte aktører i bransjen ikke fullt ut er modne for å ta det hele og fulle ansvaret for at brannsikkerheten blir ivaretatt i byggesaker.

COMMENTS