Gamlebyen i Fredrikstad er Nordens best bevarte festningsby og er en stor severdighet i norsk målestokk. I år er det registrert ca. 325.000 besøkende, noe som bringer Gamlebyen på en 7. plass over Norges mest besøkte severdigheter.
Gamlebyen, som ligger ved Glommas utløp, ble grunnlagt i 1567 og består av ca. 90 eiendommer fordelt på 12 sivile kvartaler pluss ca. 25 militære bygninger og én kirke.
Det er til sammen ca. 180 boenheter og 300 innbyggere i bydelen. I tillegg kommer ca. 250-300 militære mannskaper som er kasernert i Artillerigården og i Infanterikaserna.
Typisk for Gamlebyens brannhistorie er at det ble vedtatt murtvang, men at denne ikke ble gjennomført av økonomiske grunner. Dette har vært med på å gi Gamlebyen sitt spesielle preg, men har også bidratt til at deler av Gamlebyens bebyggelse må karakteriseres som spesielt brannfarlig og at det er potensiale for store branner i bydelen. Bydelen har også vært hjemsøkt av flere branner opp gjennom årene.
Brannvernplanen
Etter den siste store brannen i Gamlebyen i februar 1986, hvor fire eiendommer ble totalskadet, ble arbeidet med å utarbeide en brannvernplan for Gamlebyen iverksatt. Det ble nedsatt et utvalg med mandat til å fremme forslag til tiltak på kort og lang sikt for å bedre brannsikkerheten i bydelen.
I desember 1986 ble det utarbeidet en rapport, men arbeidet kom ikke videre. I 1992 ble arbeidet gjenopptatt og våren 1993 ble en brannvernplan for Gamlebyen vedtatt av Fredrikstad brannstyre. Planen tar for seg sikring av den sivile delen av Gamlebyen, da forsvaret arbeider parallelt med sikring av de militære bygningene.
Planen ble utarbeidet av et utvalg bestående av representanter fra fylkeskonservatoren, forsvaret, Gamlebyen gårdeierforening og foreningen Gamle Fredrikstad. I tillegg var brannstyrets formann leder for utvalget og brannsjefen hadde sekretariatet og var fagansvarlig.
Som en del av planarbeidet ble det nedlagt et betydelig registreringsarbeid, tegnet aksonometrier (fugleperspektiver) av alle kvartaler og utarbeidet diverse karter. Tekstdelen av planen tok for seg aktuelle branntekniske og organisatoriske tiltak som ble ansett som mest aktuelle.
Tidsperspektivet for gjennomføring av tiltakene ble satt til fem år.
Som et første tiltak ble hele Gamlebyen registrert som særskilt brannobjekt etter brannvernlovens § 22 og det ble gjennomført brannsyn i alle bygninger. Dette var det bidraget som brannvesenet kunne komme med i første omgang.
Det har senere vist seg upraktisk å ha bolighus registrert som særskilte brannobjekter og alle bolighusene har derfor i år blitt omdefinert til §24-objekter. Feiervesenet foretar nå brannsyn i boligene og har Gamlebyen som et prioritert område. Vi har også et nært samarbeid med el-tilsynet som også prioriterer Gamlebyen.
Det har vært avholdt orienteringsmøte for beboerne og gjennomført brannvernkurs.
Det har også blitt innført forbud mot oppskyting av fyrverkeri og bruk av fakkelbokser.
Helt fra arbeidet med brannvernplanen startet har det vært enighet om at en kombinasjon av tidlig varsling og tørrsprinkling har vært den mest gunstige og kostnadseffektive måte å sikre Gamlebyen på. Det har derfor vært arbeidet med ulike deteksjonsløsninger, men på grunn av manglende midler ble arbeidet med gjennomføringen stående i stampe i flere år.
Pilotprosjektet i kvartal 7
Den store utfordringen har vært å skaffe midler til gjennomføringen. Vi har hele tiden ment at sikringen av Gamlebyen er et nasjonalt anliggende og har derfor hatt (og har) et tett samarbeid med riksantikvaren.
Etter flere møter med riksantikvaren, som hele tiden har sett positivt på våre planer, fikk vi i juni 1999 endelig tilsagn om et tilskudd for å gjennomføre et pilotprosjekt i et av kvartalene. Kvartal 7, som er det kvartalet som har mest sammenhengende trebebyggelse uten branntekniske skiller, ble valgt som prøvekvartal for gjennomføring av et pilotprosjekt.
En av forutsetningene fra riksantikvaren var at erfaringene fra pilotprosjektet skulle kunne benyttes andre steder i landet.
Det var også en forutsetning at flere bidro med midler, og Fredrikstad kommune og ikke minst stiftelsen Uni har vært bidragsytere for å få gjennomført pilotprosjektet.
Prosjektet har en ramme på kr. 550.000,- hvorav riksantikvaren bidrar med kr. 100.000,-, Fredrikstad kommune med kr. 200.000,- og stiftelsen Uni med kr. 250.000,-. For å komme i mål med de foreslåtte tiltakene har det senere vært nødvendig å få en ekstrabevilgning på kr. 75.000,- fra Fredrikstad kommune.
Som konsulent for pilotprosjektet har vi valgt ICG – Interconsult Group – i Trondheim hvor senioringeniør Geir Jensen er ”vår mann”.
Områdedeteksjon
I pilotprosjektarbeidet er det lagt vekt på å følge opp intensjonene i planen med hensyn til varsling og tørrsprinkling.
Problemene med uønskede brannalarmer er velkjente og det har vært en utfordring å komme frem til løsninger hvor uønskede alarmer unngås. Det har også vært en utfordring å holde kostnadene innenfor en økonomisk forsvarlig ramme.
Installering av et konvensjonelt brannalarmanlegg med røykdetektorer i alle rom ville blitt en for kostbar løsning og vi har derfor endt opp med noe vi kaller områdedeteksjon.
Områdedeteksjon er deteksjon i tillegg til røykvarslere som finnes i alle leiligheter.
De lovpålagte røykvarslerne skal ivareta personsikkerheten, mens områdedeteksjonen skal gi ekstra sikkerhet utover minstekravet og skal kunne detektere brann i et gårdsrom/kvadrant eller lignende uten å plassere detektorer i hvert bygg.
Områdedeteksjonen er i hovedtrekk utført utvendig ved raft og i portrom og i tillegg innvendig i felles trapperom og på alle loft.
Detektortyper
For å komme frem til riktige detektortyper ble det høsten 1999 gjennomført et fullskalaforsøk i et gammelt trehus i Svorkmo i Sør-Trøndelag.
Etter forsøkene ble vi enige om å satse på tre forskjellige deteksjonsløsninger, nemlig varmedetekterende rør, varmedetekterende tråd og aspirasjonsdetektorer.
Alle deteksjonsløsningene er montert som beskrevet ovenfor.
I deler av kvartalet er det montert varmedetekterende rør. Rørene er 5 mm kobberrør som er tette i enden. Disse er montert i sløyfer. Ved rask temperaturøkning rundt røret vil lufta inni røret utvide seg og trykket vil øke. Denne trykkøkningen registreres i en sentral og dersom trykkøkningen er stor nok (følsomheten kan justeres), vil anlegget gå i alarm. Naturlige temperatursvingninger vil bli utlignet i systemet.
I en annen del av kvartalet er det montert aspirasjonsdetektorer. Dette anlegget består av plastrør med sugehull som er koblet mot en vifte og en sentral. Vifta sørger for undertrykk i røret og det suges inn luftprøver som defineres i en sentral. Dette anlegget går i alarm ved røykpåvirkning.
I en tredje del av kvartalet er det montert varmedetekterende tråd, som er en helt ny patentsøkt norsk oppfinnelse. Dette anlegget består av en enkelt metalltråd i en spesiell legering som smelter ved varmepåvirkning og derved utløser alarmen. Alle systemene er koblet til en brannalarmsentral og videre via en Altel-sender til brannvesenets alarmsentral.
Tørrsprinkling av loft
For å sikre mot brannspredning via loftene er det planlagt å montere tørre sprinkleranlegg på loftene. Det er gjennomført en prøveinstallasjon på ett av loftene i kvartal 7 for å vise prinsippene ved slik sikring. Anlegget er plassert i mønet og er utført med tette sprinklerhoder som utløser ved varmepåvirkning. Sprinklerhodene er utført med ”fast respons”-hoder og vannet blir kastet begge veier langs takvinkelen. Det er montert stigeledning utvendig med tilkoblingsmulighet ved bakkenivå via Nor-kupling til brannvesenets tankbil eller offentlig vannledning.
Brannvesenets innsatstid og ressurser
Brannvesenets innsatstid er på 5-6 minutter.
Ved branner i Gamlebyen er det stående ordre å rykke ut med mannskapsbil med 3 m³ vanntank, tankbil med 12 m³ vann og stigebil i førsteutrykning.
Tilgangen til vann er rikelig med muligheter til tilkobling både til vannledningsnettet og fra Glomma og vollgravene.
Oppsummering
Vi har tro på at de valgte løsninger er kostnadseffektive løsninger som vil gi tilstrekkelig sikkerhet og tidlig nok varsling samtidig som vi unngår feilalarmer.
Installasjonene ble påbegynt i mai 2000 og var ferdig montert i juni. Prøveperioden skal gå til ut på nyåret. Det vil da bli foretatt en evaluering og skrevet en sluttrapport med anbefalinger om hva det bør satses på i resten av Gamlebyen.
Denne rapporten vil bli tilgjengelig for interesserte.
Vi håper på et fortsatt samarbeid med riksantikvaren og stiftelsen Uni for å få videreført arbeidet også i resten av Gamlebyen.
Dersom det er spørsmål utover det som fremgår av innlegget kan undertegnede kontaktes på telefon 69306481, fax. 69306454 eller
e-post oyrh@fredrikstad.kommune.no
Publisert: 06-12-2000
COMMENTS