Ja, “Oslo skal sprinkles” er en forenkling, men en forenkling som har effekt. Flere eiere vurderer sprinkleranlegg som alternativ når de skal velge teknisk brannsikring. Det er det viktigste, og her mener jeg trenden har snudd. Kunnskapen om sprinkleranlegg er forbedret og automatiske slokkeanlegg blir oftere enn før sett på som et reelt alternativ. Vi har fokusert mest på fredet bebyggelse, omsorgsboliger og gamle bygårder. De beste resultatene er oppnådd for fredet bebyggelse. Blant annet så har Oslo kommune nå sprinklet eller planlagt sprinklet 19 av 21 av sine fredede bygg. Omsorgsboligene, med mange skrøpelige gamle som må bli i leilighetene sine i tilfelle brann, vil gjennomgå en sikringsprosess i de nærmeste årene. Når det gjelder de gamle bygårdene, er det så langt få som har valgt sprinkleranlegg som teknisk løsning, men det finnes gode eksempler. Brann- og redningsetaten gjennomfører 700 tilsyn i bygårder hvert år. Som en del av forberedelsen til tilsynet, sjekker vi fasadetilgjengelighet med stigebil.
Tilbakeføre kunnskap
Brannvesenet har en sentral rolle i å tilbakeføre kunnskap om hvordan de brannforebyggende tiltakene faktisk fungerer i brann. Det er behov for å systematisere dette arbeidet slik at alle som jobber med brannvern har tilgang til samme informasjon, og slik at regelverket kan justeres over tid i forhold til de erfaringene vi gjør oss. Dagens brannetterforskning tar seg ikke av denne erfaringstilbakeføringen. Satsingen på sprinkleranlegg i Oslo er nok sterkt farget av den kunnskapen vi har om hvordan en rekke av både de tekniske og organisatoriske tiltakene faktisk fungerer i branner. Sprinkleranlegget kan demme opp for feil og mangler ved en rekke andre tiltak. Vi har eksempler på at sprinkleranlegg redder liv, også i startbranncellen – ja, til og med i sengebrann.
COMMENTS