Bygningene inneholder også en senterdel. Det vil si fellesarealer og aktivitetsrom samt kafeteria hvor beboere og andre kan treffes og få kjøpt ferdig middag. Leilighetene er eid av den enkelte gjennom en stiftelse og administreres av boligbyggelaget. Senterdelene driftes av kommunen. Ett av i alt fem av disse bygningene eies i sin helhet av kommunen.
Boligkompleksene var som nevnt bygget for eldre mennesker som ville kvitte seg med egne hus og ha en lettvint og sosial tilværelse på sine eldre dager. Følgelig er boligkompleksene bygget som rene boliger etter dertil hørende krav. Det vil si etter det som etter REN97 faller inn under risikoklasse 4..
Da ”FOBTOBEN” ble introdusert ble senterdelene ved disse objektene tatt inn som særskilte brannobjekt og brannvesenet førte tilsyn frem mot 2000 da bygningene ble tatt ut av listen igjen.
På 80-tallet da eldreboligene ble oppført, var tanken og praksisen at man skulle på alders- og sykehjem når man ble riktig gammel eller ”skranten”. Fra slutten av 90-tallet og frem mot i dag har imidlertid trenden vært helt annerledes. Det har som kjent vært en politikk hvor eldre og pleietrengende skal ha hjemmebasert omsorg og kun de aller skrøpeligste kommer på pleiehjem. Dette betyr at de tilårskomne, men relativt spreke menneskene som flyttet inn i våre seniorboliger, etter hvert ble både mye eldre og langt skrøpeligere. I dag er det sågar slik at man må være relativt skrøpelig for å bli tildelt plass i disse boligene.
Så ble for noen år siden begrepet omsorgsbolig lansert, og det ble fra myndighetenes side satt fokus på hjemmeboende pleietrengende og deres evne til å evakuere bygningen de bor i. Det ble definert at en bygning, hvor flere enn fire personer trenger assistert rømning, skulle falle inn under begrepet omsorgsbolig. Videre ble det foreslått at brannvesenet skulle engasjere seg i denne type boliger. For Sandefjord sin del resulterte dette i at eldresentra igjen ble satt på listen over særskilte brannobjekter.
I 2004 sendte DSB ut et skriv til landets kommuner hvor tema var omsorgsboliger. Hvordan var status? Hadde man oversikt over behovet for assistert rømning og hvilke tiltak ville man gjøre?
I Sandefjord ble det som følge av dette gjort en kartlegging fra helse- og sosialetatens side. Resultatet var nedslående, men ikke veldig overraskende.
Dette resultatet og det presset som kom fra DSB gjorde at helse- og sosialetaten kom sammen med boligbyggelaget, som eierrepresentant, og brannvesenet for å diskutere mulige tiltak.
Automatiske slokkeanlegg
I Sandefjord er det to eldresentra som er bygget etter at begrepet omsorgsbolig kom. Ved prosjektering av disse så man klart hvor det bar og valgte å utføre byggene i risikoklasse 6. På lik linje med de eksisterende sentra ble de da utført med brannvarslingsanlegg med direkte overføring til 110-sentral. De ble videre utstyrt med boligsprinkelanlegg.
Når det gjelder de fem eksisterende sentra var det sentrale spørsmålet hva som kunne gjøres for å bedre situasjonen. Ville det være praktisk mulig å sprinkle bygningene og hva ville det koste? Det ble sett på flere muligheter og alternative slokkeanlegg.
For ett av byggene viste det seg at det ikke var stor nok tilførselledning for vann til at det ville kunne håndtere et konvensjonelt sprinkleranlegg ut i fra krav til prosjektering. Konsekvensene ville være å måtte grave opp en sentrumsgate med de problemer og kostnader det ville medføre. Det ble gjort en kost/nytte-betraktning og resultatet ble at vanntåkeanlegg ble valgt. Vanntåkeanlegg er brakt på bane de senere år, da først og fremst som mobile enheter som skal utplasseres hos personer med nedsatt funksjon.
I vurderingen av de fem bygningene i Sandefjord gikk man altså inn for stasjonært anlegg og fulldekning. Brannvesenet ble tatt med på råd og var positive til tiltaket. Representanter fra boligbyggelag og kommunen ble fra brannvesenets side orientert om at dette ikke er et fullgodt slokkeanlegg på linje med konvensjonelt sprinkleranlegg.
Grunnen til at brannvesenet har vært positive til den valgte løsning er:
- Alle bygningene er oppført med hovedbæresystem og etasjeskiller i betong.
- Branncelleinndeling er i henhold til krav i tekniske forskrifter av 1985.
- Bygningene har heldekkende adresserbart alarmanlegg med overføring til 110-sentral.
- Senterdelene er bemannet på dagtid og noe utover kvelden.
- Bygningene ligger plassert i nærheten av brannstasjonen.(lengste avstand ca. 6 minutter).
- Forsøk gjort på SINTEF i med mobile anlegg har høstet mange lovord blant annet fra DSB.
Helhetsvurdering
Brannvesenets holdning er basert på en helhetsvurdering. Selv om noen i sprinklerbransjen hevder at dette ikke er et fullverdig slokkeanlegg er systemet valgt med tanke på en kombinasjon av flere tiltak. Det er vel ingen tvil om at anlegget vil ha en sterkt reduserende effekt på brannutviklingen om ikke slokke fullstendig. Kombinert med alarmanlegget og nærhet til brannvesenet mener vi altså at løsningen er tilfredsstillende.
Det rent praktiske i forbindelse med installasjonen var også et moment. Dette hadde selvsagt ikke brannvesenet noe med, men fra eiere og brukere sin side var det en stor fordel at arbeidene kunne igangsettes og gjennomføres nærmest umerkbart for beboerne. Små rørdimensjoner og enkle system gjorde at arbeidet gikk raskt og smertefritt.
I Sandefjord kommune har vi nå altså fem eldresentra/boliger bygget på 80-tallet som er oppgradert med kombinasjon alarmanlegg og vanntåkeanlegg. To nyere bygninger er utstyrt med boligsprinkleranlegg. Vi føler at både boligbyggelaget, som eierrepresentant, og kommunen som eier/bruker har tatt problematikken rundt hjemmeboende pleietrengende på alvor. Fra brannvesenets side er vi rimelig komfortable med situasjonen i disse byggene
COMMENTS