Brannsikker bygård – Valkyriegata 21

I februar 2002 igangsatte Oslo brann- og redningsetat (OBRE) informasjonsprosjektet ”Brannsikker bygård”, en satsning for å øke brannsikkerheten i Oslos ca. 3.000 murgårder (hovedsaklig oppført i perioden 1860-1914). Prosjektet ble presentert i ”Brannmannen” nr. 2, 2003. Den første fasen av prosjektet var å utarbeide en informasjonsrapport og annet informasjonsmateriell om brannsikkerhet i murgårder, rettet mot eiere og beboere i gårdene. I den andre fasen av prosjektet skal det gjennomføres befaringer i samtlige gårder med boligformål. Det er denne fasen av prosjektet som nå er under gjennomføring og den 1. september var man ferdig med ca. 1.000 gårder. Ved befaringene i de enkelte murgårdene synliggjøres branntekniske svakheter og behovet for å gjøre tiltak i form av et kontrollskjema, samt via muntlig informasjon på stedet.

Den ”tradisjonelle” måten å brannsikre slike bygninger på i Norge, dvs. å forbedre branncelleinndelingen i bygningen, er ikke alltid forenelig med eiers/beboernes eller Byantikvarens ønsker. Særlig er trapperom et område i disse byggene hvor det er klare motstridende interesser – på den ene siden anses trapperommet som den aller viktigste branncellen i murgårder, på den annen side representerer et trapperom med de originale og fint dekorerte dørene med trefyllings- og glassfelter en viktig del av gårdens kulturhistoriske verdier. I tillegg er det et anerkjent faktum at det er vanskelig å oppnå en optimal branncelleinndeling i eldre bygninger uten store bygningsmessige inngrep. De tradisjonelle metodene har kanskje derfor ikke vært den beste måten å brannsikre slike gårder på?!

Særlig på grunn av ønsket (krav i enkelte fredede bygninger) om å bevare originale trapperom, valgte OBRE derfor å gjennomføre et informasjonsprosjekt for å vise at det finnes alternativer til de tradisjonelle brannsikringsmetodene. En annen mulighet var også å vise ”nye” løsninger som gir bedre kost/nytte effekt og bedre person- og verdisikkerhet enn de vanlige metodene.

Litt om Brannsikker bygård – Valkyriegata 21

Brannsikker bygård – Valkyriegata 21 er et informasjonsprosjekt. Tanken med hele prosjektet var å ”adoptere” en enkelt gård og bruke denne som et eksempel på hvordan en gammel murgård kan brannsikres. I denne sammenheng henvendte OBRE seg til Boligbedriften Oslo KF som forvalter de kommunale leiegårdene i Oslo. Boligbedriften stilte umiddelbart opp og Valkyriegata 21 ble stilt til disposisjon for brannsikringsarbeider.
For å sikre at den branntekniske løsningen skulle være tilfredsstillende også for andre parter med interesser i de gamle murgårdene, inviterte OBRE flere til å være med i en sammensatt prosjektgruppe. Alle de inviterte viste stor interesse for arbeidet og prosjektgruppen som arbeider med Valkyriegata 21 består av representanter fra Boligbedriften Oslo KF, Byantikvaren i Oslo, Oslo Forsikring, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og OBRE.

Den viktigste hensikten med den sammensatte prosjektgruppa var at denne skulle utarbeide et sett med forutsetninger for den branntekniske løsningen i gården (se tabell). En annen viktig oppgave for prosjektgruppen er å systematisere og formidle den informasjonen som kommer ut av prosjektet.
I og med at dette er et informasjonsprosjekt er bearbeiding av innhentet informasjon en av de største jobbene som prosjektgruppa har. Det ferdige informasjonsmateriellet om brannsikringsarbeidene, som er tilpasset for målgruppen, skal legges ut på internett. Internettadressen til våre sider er: www.eby.oslo.kommune.no under linken ”brannsikring”.

Hva er gjort så langt i prosjektet

Brannsikringstiltakene som skal gjøres i Valkyriegata 21 er søknadspliktige iht. Plan- og bygningslovens § 93. Man må derfor ha en ansvarlig prosjekterende for tiltaket. Prosjektgruppen ønsket å få presentert flest mulig aktuelle løsninger for Valkyriegata 21. Derfor ble totalt fem konsulentfirmaer med godkjenning i tiltaksklasse 3 innen brannteknisk prosjektering i Oslo-området forespurt om å utarbeide branntekniske skisseløsninger for Valkyriegata 21. Av de fem forespurte var det tre firmaer som utarbeidet skisseløsninger for gården. Det understrekes at de tre firmaene (Skansen Consult AS, Interconsult og NEAS NBC) gjorde denne jobben på dugnadsinnsats, noe som var en forutsetning for at man kunne benytte flere konsulentfirmaer. Prosjektgruppa ønsker å rette en stor takk til disse!

Når de branntekniske skisseløsningene var presentert, var det prosjektgruppens oppgave å velge den løsningen som man mente i størst grad tilfredsstilte de satte forutsetningene (se tabell). Dette var ingen lett avgjørelse da alle løsningene var gode. Til slutt ble den ene løsningen foretrukket og det firmaet som utarbeidet denne (Skansen Consult AS) er engasjert som brannteknisk konsulent for det videre arbeidet med å brannsikre

Valkyriegata 21.
Deres løsning viste bl.a. en interessant metode for risikovurdering. Nevnte firma vurderte først om man skulle prøve å finne en standardløsning som skulle kunne benyttes på alle bygårder, men man fant raskt ut at en slik ikke ville kunne tilfredsstille alle de oppsatte kriteriene/forutsetningene, samt at den skulle medføre vesentlige ulemper. Som grunnlag for vurdering av bygården ble derfor en indeksbasert risikoanalysemetode lagt til grunn.

Ved å bruke den valgte metoden vil man, for eksempel, kunne oppnå følgende fordeler:

• Man får et dokumentert sikkerhetsnivå i bygningen og kan således både oppnå optimal sikring av den enkelte bygning og overfor forskjellige interessenter bevise at brannsikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt.
• Løsningen blir objektivt vurdert og er ikke så avhengig av hva den enkelte synes.
  • Man kan raskt gjøre vurdering og også på kort tid vurdere forskjellige løsningsalternativer både ut i fra ønsket sikkerhetsnivå og kost/nytte forhold.
• Eier får fordeler av eventuelle sikkerhetsinvesteringer som tidligere er blitt gjort ved at disse innvirker positivt på brannsikkerhetskartleggingen.
• Et bra bygg vil ikke kreve like omfattende sikringstiltak som et dårlig bygg. Dette tas det også hensyn til ved bruk av denne metoden. Man kan få et jevnt sikkerhetsnivå.
• Metoden er godt egnet også til risikokartlegging slik at man kan prioritere gårder med dårligst brannsikkerhet når man skal avsette midler til oppgraderinger, mens oppgraderingen av mindre dårlige gårder kan utsettes.

I disse dager jobbes det med siste finpuss på detaljprosjektering av de brannsikringstiltakene i forbindelse med at de fysiske arbeidene i gården skal ut på anbudsrunde. I tillegg jobbes det kontinuerlig med å legge informasjonsmateriell ut på internett.

Hvilke tiltak skal gjennomføres i gården

Valkyriegata 21 er en fire etasjers murgård oppført i 1901 og fremstår i tilnærmet original stand. Den originale standen innebærer at trapperomsdørene er de originale med trefyllings- og glassfelter. Enkelte dører har fremdeles de syre-etsede glassene fra 1901, men de fleste har fått satt inn trådglass. Deler av 1. etasje er benyttet til næringsformål som er vanlig i slike gårder, men øvrige etasjer i gården benyttes til boligformål. Loft er ikke innredet til boligformål. Dette er en typisk vestkantgård med to trapperom pr. leilighet (hoved- og kjøkkentrapp), noe som er en stor sikkerhetsmessig fordel i forhold til østkantgårdene med kun ett trapperom pr. leilighet.

Da gården har to trapperom pr. leilighet er den egentlig for bra til å bruke som eksempel, men det var denne gården man fikk tildelt fra Boligbedriften. Dette fordi gårdene med dårligst ”original sikkerhet” i Oslo har ett trapperom pr. leilighet og opptil fem etasjer. Prosjektgruppen mente derfor at løsningen som vises i Valkyriegata 21 må være ”sikkerhetsmessig reell” også for gårdene dårligst utgangspunkt.
Sprinkleranlegg er ”ryggmargen” i den branntekniske løsningen for Valkyriegata 21, mye fordi man ønsker å tenke nytt mht. brannsikring av denne bygningsmassen. Detaljprosjekteringen av sprinkleranlegget er i skrivende stund ikke klar, men man ønsker å benytte momenter fra boligsprinkling. Disse momentene er særlig raskere utløsning på hodene (lav RTI – Response Time Index), lavere utløsningstemperatur (57 ˚C) og reduserte krav til vannmengder ved utløsning.

Ved å benytte sprinkleranlegg av en slik type har man ved hjelp av analysene kommet frem til at sikkerheten i gården vil tilfredsstille kravene i TEK (teknisk forskrift) 1997, selv om man beholder de originale trapperomsdørene. Bevaring av trapperomsdørene i hovedtrapperom ble satt som en viktig forutsetning for den branntekniske løsningen i gården. Det skal allikevel gjøres tiltak for å sikre at enkelte bygningsdeler, bl.a. trapperomsdører, får bedre egenskaper i forhold til røyktetthet. Bygningsdelene som danner skille mellom kjeller-trapperom og loft-trapperom representerer ikke nevneverdige kulturhistoriske verdier og disse skal derfor oppgraderes til fullverdige brannskiller.

Valkyriegata 21 skal også ha et fulldekkende brannalarmanlegg med optiske detektorer. Mange mener at dette blir ”overkill” eller for mange tiltak mht. brannsikring av gården, noe som også ville ha vært tilfelle i de fleste murgårder i Oslo. Men det er ett forhold som er spesielt med Boligbedriftens gårder og det er beboermassen. Boligbedriften opplever stadig at beboere driver hærverk i leiligheter og setter verdifulle sikringstiltak ut av spill. Prosjektgruppen turte derfor ikke å forutsette at røykvarslerne i Valkyriegata 21 ville fungere ved brann. Et fulldekkende brannalarmanlegg ble derfor anbefalt for å sikre tidlig varsling av røykutvikling i startbrannrommet, men vel så viktig å tilrettelegge for lettere kontroll og vedlikehold av ”røykvarsler-funksjonen”.

Vi gjør oppmerksom på at Valkyriegata 21 oppgraderes helt til TEK sitt sikkerhetsnivå, hvilket selvsagt er et høyt ambisjonsnivå for en gammel bygård. Det kan tenkes et lavere ambisjonsnivå for brannsikring av andre gårder, hvor det mer grunnleggende prinsippet ”praktisk og økonomisk forsvarlig ramme” legges til grunn. Med den valgte metoden kan man enkelt vurdere kost/nytte når man vurderer forskjellige brannsikringstiltak og på den måten velge de tiltak som i den aktuelle bygården gir mest sikkerhet for pengene.

Hvilke resultater ønsker man å oppnå med prosjektet

Den sammensatte prosjektgruppa håper at prosjektet skal bidra til å bane veien for ”nye”, sikrere og mer tilpasningsdyktige brannsikringstiltak for bruk i Oslos murgårder. I Norge har vi liten erfaring med bruk av stasjonære slokkeanlegg i slike bygninger med boligformål. Prosjektgruppen håper derfor at prosjektet kan være en referanse med hensyn til kostnader, valg av løsninger, bevaring av kulturhistoriske verdier kombinert med god brannsikkerhet m.m. Det er også mange negative myter om brannsikringstiltak blant folk flest som man via et slikt prosjekt har mulighet til å gi en avklaring på. Det vil også bli klargjort en visningsleilighet i gården for å ha mulighet til å vise sikringstiltakene for interesserte.
Inntil videre oppfordrer vi interesserte til å følge prosjektet på våre internettsider (www.eby.oslo.kommune.no). Når brannsikringsarbeidene er ferdigstilt vil det komme en oppfølger til denne artikkelen som sier litt om hvilke erfaringer vi kan trekke ut av prosjektet.

Tabell:

Prosjektgruppens forutsetninger for brannteknisk løsning/skisseløsning:

• Teknisk løsning må bygge på en grundig tilstandsvurdering av bygget.
• Personsikkerhetsnivået skal være tilfredsstillende iht. Teknisk forskrift 1997.
• Verdisikkerhet bør/skal ivaretas (sannsynligheten for at bygget saneres etter en brann skal være så liten som mulig).
• Teknisk løsning som velges skal også kunne gjennomføres i andre tilsvarende bygninger.
• Teknisk løsning skal ivareta kulturhistoriske hensyn.
• Teknisk løsning skal være slik at den ikke lett kan forringes av beboere/over tid.
• Beboerne skal kunne bo i bygget mens brannsikringsarbeidet pågår.
• Tekniske løsninger skal vurderes ut i fra et kost/nytte-perspektiv.
• Det skal utarbeides prisestimat for foreslåtte løsninger.
• Beskrivelse av tekniske løsninger må tilpasses målgruppen.

Publisert: 03-09-2003