Innsatsen
Kopervik brannstasjon ble den første stasjonen som ble alarmert ut, og de første brannbilene ankom skipet klokken 00.28. Beredskapen ved Hydro, Karmøy fabrikker, var da allerede i gang med slangeutlegg og hadde folk om bord i båten. Røykdykkerinnsats var ikke iverksatt, men mannskapet på 24 var evakuert fra skipet. Karmøy brann- og redningsvesen overtok da offisielt innsatsen.
I startfasen ble skjærslokker benyttet fra dekk, over de rom/områder som hadde den høyeste temperaturen ifølge varmekameraet. Det så ut til å ha en viss effekt med tanke på temperatursenkning, og røykdykkerinnsats ble iverksatt. Ifølge kapteinen så var arnested i maskinrommet som var to dekk/etasjer ned på babord side. Det viste seg i ettertid at arnested var i kontrollrommet som kun var ett dekk ned. Dessverre var temperaturen i nedgangen til maskinrommet for høg, samt at vindtrykket fra retning akter skip vanskeliggjorde inntrengning i skipet.
Overbefal fikk, i samtale med kaptein og maskinist, informasjon om alternativ adkomst via styremaskinrom, samt tilgang til noe tegningsmateriell. Tegningsmateriell var imidlertid så dårlig at selv kapteinen hadde problemer med å forklare denne, og i tillegg ødela det dårlige været relativt raskt tegningene. På dette tidspunkt var også Bø stasjon alarmert ut, og på plass. Disse mannskapene forsøkte da å trenge inn i skipet fra alternativ inngang, med fikk også problemer med temperaturen. Samtidig ble forskjellige lager tømt for acetylen-, oksygenflasker og malingspann. Under hele innsatsen var varmekamera et godt hjelpemiddel med hensyn til temperaturkontroll.
Det som til slutt gjorde at vi fikk overtak på brannen var hulltaking av dekk, på babord side, over det området som ble antatt å være arnested. Det ble da laget to hull med TwinSaw (doble sagblad på en vinkelsliper), og slokking ble foretatt gjennom disse. Store mengder skum og vann ble brukt for å senke temperaturen, slik at røykdykkere kunne ta seg ned til arnested for å slokke brannen.
God og rask innsats fra Beredskapen på Hydro Karmøy fabrikker og Karmøy brann- og redningsvesen gjorde at brannen ble slukket. Hadde skipet vært til havs så hadde nok situasjonen vært en helt annen.
Utfordringer
Det var flere momenter som vanskeliggjorde innsatsen. For det første var adkomsten til skipet via en smal leider, som i tillegg ofte brukes for slangeutleggene ombord i båten. Diverse farer om bord var diesel, oljer, gass, vertikale leidere for adkomst etc. Skipets last gjorde også at det kontinuerlig ble vurdert om innsatsen kunne forsette eller om skipet måtte ”taues” til sjøs.
Mannskapet på skipet var fra Hellas og Asia, noe som medførte kommunikasjonsproblemer. I de senere årene er dette blitt stadig vanligere. Hadde det her vært mulighet for at norske bedrifter kunne hatt rutiner for å gjøre seg kjent i skip som anløp deres havn/kaier, og hatt kunnskap om båtene – eksempelvis hvor mye vann som kan benyttes med hensyn til stabilitetsområder?
Med stor skipstrafikk i indre og ytre led, skip i opplag, industri/containerhavn, tankanlegg med mer er sannsynligheten stor for at slike hendelser vil skje igjen i kystkommuner. Opplæring med tanke på innsats i slike skip er ressurs- og tidkrevende. Noen få brannvesen (RITS) har fått støtte til opplæring i slik innsats, men dette begrenser seg for det meste til livreddende innsats til sjøs. Burde dette fått større fokus med tanke på de store utfordringene dette bringer for store og små kystkommuner?
Eivind Medhaug, brannmester
Karmøy brann- og redningsvesen
Ressurser:
Karmøy brann- og redningsvesen
2 befal
33 mannskaper
5 brannbiler, 3 mindre kjøretøy
Beredskapen Hydro:
1 Befal
9 Mannskaper
2 brannbiler
Tidligere hendelser i Karmøy kommune:
Tore Hund: 1600 tonner, store mannskapsmengder fra Karmøy, Beredskapen på Hydro, Haugesund og Stavanger i innsats over 2 døgn. På det meste var 44 mannskaper i innsats samtidig
Red Sea: 3000 tonner, totalt 47 brannmannskaper fra Karmøy i innsats
COMMENTS