Tar brannvesen på seg tilknytninger av boligalarmer primært i brannsikkerhetsøyemed eller er det primært ”lettjente” inntekter brannvesenet innkalkulerer? At det oppfattes som konkurransevridende at en offentlig etat som brannvesenet med sine fortrinn er en aktør i det kommersielle markedet, er velkjent. Men hvor langt skal brannvesenet strekke seg – skal brannvesenet benytte mer og mer tid på å rykke ut til èn utløst detektor fra en boligalarm, mens beredskap blottlegges andre steder? Kan resultatet bli at brannvesenet må rykke ut med små slokkeenheter til boligalarmer eller må man kreve mer indikasjon enn at èn detektor er utløst før man rykker ut? Og så kan man spørre seg om tidsbruken til unødige alarmer kontra daglig kompetanseheving i form av øvelser?

76 000 alarmer.
De tre siste årene har norske brannvesen rykket ut til 76.000 unødige alarmer, det meste av dette til bedrifter, institusjoner m.m. Lite har endret seg i forhold til praksis når det gjelder utrykning til slike alarmer – fortsatt kjører en eller flere brannbiler under full utrykning frem til kunden. Det er unødvendig å minne om risikoen som utrykningskjøring utgjør både for brannvesenets mannskaper og andre trafikanter. Samtidig kan brannvesenets raske respons føre til sløvhet hos eier eller bruker av bygget – har man ropt ulv lenge nok reagerer ingen.
Brannvesenet i Malmø i Sverige har tatt konsekvensen av alle de unødige alarmene. De betrakter brannalarmer fra bedrifter som tekniske alarmer som brannvesenet ikke kjører utrykning til. Unntatt er selvfølgelig sykehus, sykehjem og lignende. Ordningen har resultert i at eierne av byggene må oppgradere sin egensikkerhet.

Boligalarmer – et problem?
Det er delte meninger i brannmiljøet om hvordan man skal håndtere spesielt boligalarmene. I 2006 omkom to personer i et hus i Hakadal utenfor Oslo. Boligen hadde brannalarm tilknyttet Hafslund, men Hafslund rykket først selv ut før de varslet brannvesenet. Da sto flere brannsjefer frem og advarte mot det de kalte falsk trygghet ved å kjøpe brannalarm hos et vaktselskap som vil rykke ut og sjekke selv før det tilkaller brannvesenet. Det var også mange som mente at det måtte inngås avtaler med vaktselskapene for å regulere utrykning, godtgjørelse for unødige alarmer m.m. Ikke alle er enige i dette. `

Brannsjef Håvard Bye i Inn-Trøndelag brannvesen IKS sier dette:
– Jeg betrakter brannalarmer fra vaktselskaper som arbeidsoppdrag som vi tar betalt for på lik linje med andre oppdrag. Vi sendte tidligere krav på 4.000 kroner som dekket våre utgifter til vaktselskapene for unødige alarmer. Dette fikk vi dekket helt til enkelte brannvesen begynte å fakturere 25.000 – 30.000 kroner for en unødig alarm. Dette virket naturlig nok provoserende og det kan ikke være mulig å forsvare at man skal ha dekket så mye for utrykning til en unødig alarm fordi dette ikke samsvarer med de reelle kostnadene.

Blottlegger beredskap
Bye har flere kritiske synspunkter på boligalarmtilknytningene.
– Hos oss har vi store avstander som vekterne skal dekke. Det betyr at vi flere ganger ikke har møtt vekter, og vi må selv sjekke ut boligen utenifra. I tillegg blottlegger vi beredskapen når vi må rykke ut langt unna brannstasjonene. Vi løper en stor risiko med blålyskjøringen og det er demotiverende. Jeg spør meg derfor hvor dette skal ende hvis alarmtilknytningene bare skal øke?
– Vi vil vurdere å stoppe og kjøre ut på boligalarmer og mener vi kan gjøre dette med bakgrunn i DSB sitt skriv som sier at vi ikke har utrykningsplikt til dette. Dette vil gå utover den øvrige beredskapen. En annen bekymring er at vi river mannskapene ut av senga, tar de ut av sine vanlige jobber, og påfører mannskapene en unødig belastning. Det er ikke bare heltidsmannskaper i brannvesener i Norge. Det må ikke bli for store ulemper med det å være tilknyttet et brannvesen på deltid. Skal det være en avtale med disse selskapene skal det være en avtale utformet av oss. Da må godtgjørelse på oppdraget stå i forhold til arbeidsoppdraget. Vi har avtale i dag med Siemens og den fungerer utmerket. Slik avtale ønsker vi også med Hafslund i vår region. Da kan vaktselskapene konkurrere seg imellom, og alle blir behandlet likt hos oss.
– Sist men ikke minst er det et spørsmål om det er prinsipielt riktig at noen kjøper seg en raskere utrykning enn andre. Er det ikke slik at brannvesenet skal tilby lik service til alle? Etter min mening skal brannvesenet primært utføre sine lovpålagte oppgaver, deretter kan vi utføre inntektsbringende arbeid i det monn vi har tid og ressurser. Fokuset må være i denne rekkefølgen, ikke omvendt, sier Bye.

Ingen problem
Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) er en av de største aktørene blant brannvesener i Norge når det gjelder boligalarmer. De tilbyr brann-, tekniske- og tyverialarmer også til privatmarkedet. De har et litt annet syn på dette enn Inn-Trøndelag brannvesen IKS. ”Brannmannen” tok en prat med avdelingssjef beredskap, Sverre Junker, i ABBV.

Ser du noen problemer i det konkurransefortrinnet ABBV har kontra de øvrige aktørene i bransjen innen boligalarmer?
– Vi begynte med salg av private brann- og innbruddsalarmer i mars 1993. Inntektene fra disse tjenestene var ca. 14 millioner kroner i 2007. Vi ser ingen problemer med vårt konkurransefortrinn i forhold til de øvrige aktørene som tilbyr boligalarmer. Begrunnelsen for dette er at vi tilbyr, og har inngått samarbeidsavtale med disse aktørene. Den avtalen vi er mest fornøyd med er avtalen med G4S (tidligere Falken). De tilbyr, i distrikter hvor det er inngått samarbeidsavtaler med brannvesen, en brann+ avtale med sine kunder. Kundene har da montert en nøkkelsafe, som vi har tilgang til og benytter ved utløst alarm. I disse tilfellene trenger ikke vi å vente på en vekter ved utløst brannalarm. Siden vi tilbyr, og ønsker å inngå flere slike avtaler med de andre aktørene innen markedet for boligalarmer, ser vi ingen problemer med konkurransefortrinnet. Konkurransefortrinnet har vi gjennom denne type avtale gitt fra oss, forteller Junker.

Enkelte vil vel hevde at et brannvesen bruker av offentlige midler til å konkurrere (subsidiere) med de private, og at det er feil bruk av offentlige midler. Hva mener du om det?
– Jeg synes at dette er å snu saken på hodet. Vi utnytter våre ressurser og gjør brannordningen rimeligere for våre kommuner. Uten disse inntektene ville kommunen bruke mer offentlige midler til å opprettholde brannbredskapen. Med andre ord, det ville vært dyrere for kommunene å opprettholde tilsvarende beredskap. I tillegg får innbyggerne en bedre brannberedskap, samt at de som har brannalarmoverføring til oss eller samarbeidende alarmselskap får raskere bistand ved utløst brannalarm eller brann.

Hvordan håndterer og fakturerer ABBV alarmer i fra det private markedet?
– I forhold til G4S sender vi faktura for det antall kunder G4S har med brann+ avtale. Det betales en fast avgift per år per kunde, samt for hver unødig utrykning. For de andre alarmselskapene sender vi faktura for unødige utrykninger. Vi sender ikke faktura i de tilfeller det har vært røykutvikling eller branntilløp.

Ser dere noen betenkeligheter med at disse alarmene krever en del ressurser, og derved svekker beredskapen ellers i kommunen?
– Vi ser ingen betenkeligheter med dette, da dette er en meget god form for brannberedskap. Vi har gjennom årene reddet mange boliger, som følge av at vi har fått tidlig varsel ved utløst brannalarm. I mange tilfeller har vi fått varsel, før noen andre har oppdaget branntilløpet. Vi har arbeidet en del med å redusere antall unødige brannalarmer fra bedrifter og institusjoner. Vi oppnådde 22 prsoent reduksjon i antall unødige brannalarmutrykninger i 2007, sett i forhold til 2006. Vi har som mål å få redusert antall unødige brannalarmutrykninger enda mer. Gjennom tettere oppfølging og bedre kommunikasjon ser vi at antall unødige brannalarmer kan reduseres betydelig. Det som er viktig i dette arbeidet er å få bedriftene til å se at de også har store kostnader ved unødige brannalarmer. De taper arbeidstid og penger når brannalarmen går. Dette har medført at stadig flere bedrifter bytter ut sine alarmdetektorer og gjør forandringer som gir færre unødige brannalarmer, sier avdelingssjef Junker.

Disse oppgavene vi her omtaler er ikke beskrevet som noen av brannvesenet sine arbeidsoppgaver i henhold til lovverket, er det et problem?
– Våre alarmtjenester er en del av det brannforebyggende arbeidet og i mine øyne helt klart i henhold til lovverket. Brannalarm tilknyttet et brannvesen eller en alarmsentral bidrar til at man kan få et mye tidligere varsel og som følge av dette redde liv og materielle verdier.

Hvordan har det seg at ABBV har blitt så store på dette markedet?
– Mange er engstelige for at det skal oppstå brann. Det er derfor mange som ønsker å være tilknyttet brannvesenets alarmsentral eller en annen alarmsentral. I tillegg har brannvesenet stor tillit hos befolkningen. Det er derfor forholdsvis enkelt å selge alarmtilknytning. Siden vi stadig oftere ser at brannalarmanlegget er utløst som følge av et branntilløp, så er motivasjonen også høy hos våre ansatte.

Har du noen tall som viser hvor mange/mye dere har avdekket/avverget som følge av at alarmen har vært tilknyttet dere?
– De siste årene har vi hatt mellom 20-30 tilfeller, hvor alarmanlegget har blitt utløst som følge at branntilløp eller potensielle branntilløp (tørrkokte kjeler, glemte ”pizza” i stekeovnen). I flere av disse tilfellene har vi kommet tidlig frem til stedene og hindret at det har utviklet seg til en større brann, avslutter en entusiastisk Sverre Junker i ABBV

Ingen avtale med vaktselskapene

Norsk Brannbefals Landsforbund (NBLF) har lagt ned mye ressurser med å få til en mønsteravtale mellom vaktselskapene og brannvesenene.
NBLF føler at vaktselskapene har holdt oss for narr og vist lite edruelig forhandlingsskikk og personlig er jeg meget skuffet ut fra signaler i forrige uke.
NBLF har gitt klare signaler om konsekvensene ved at det ikke inngåes en avtale.
Vi vil komme med mer info og sende ut et pressemelding i samarbeid med KS for å informere brukerne i kommunene, som vi vil anbefale dere å bruke i media
Vi anbefaler brannsjefene om å følge DSB sin anbefaling, om at brannvesenet ikke har utrykningsplikt og praktisere dette fra i dag (13. februar) ovenfor de vaktselskapene som ikke har avtale. Den enkelte brannsjef må selvfølgelig informere 110 om hva de ønsker.
Den enkelte kommune må sette igang prosessen i forhold til hva de har utestående økonomisk. KS vil bistå juridisk.

Nils-Erik Haagenrud, leder, Norsk Brannbefals Landsforbund