Brann- og redningsvesenet er i brann og eksplosjonsvernloven pålagt oppgaver i fred, krise og krig. Når vi igjen skal utvikle totalforsvaret må vi definere vår rolle og ikke minst hvordan vi skal løse våre oppgaver. Vi er en del av totalforsvaret og må delta i utviklingen.
Jan Helge Kaiser, brann- og redningssjef
Vestfold interkommunale brannvesen
BAKGRUNN
Regjeringen Solberg besluttet i november 2016 å revitalisere totalforsvaret, etter den russiske annekteringen av Krim i 2014. Det ble for alvor fart i arbeidet når Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Riktignok hadde regjeringen Støre allerede i januar 2022 nedsatt både en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon, men det russiske angrepet på Ukraina medførte en betydelig omdreining for kommisjonenes arbeid.
Totalforsvarsmodellen ble valgt av Norge etter andre verdenskrig som en modell for hvordan en liten nasjon skulle avskrekke en fiende fra å angripe landet. Dersom vi likevel ble angrepet, skulle totalforsvaret sikre at alle landets ressurser ble satt inn i forsvarskampen. En sentral oppgave for totalforsvaret var å sikre mobilisering av innpå 400 000 sivile og militære til forsvar av landet. Under den kalde krigen kunne Sivilforsvaret alene mobilisere ca. 80 000 menn og kvinner. Deres viktigste oppgave var å verne befolkningen gjennom sivile beskyttelsestiltak. Ansvarsdelingen den gang var at Sivilforsvaret skulle håndtere krigsbranner og redningsinnsats i krig, mens brannvesenet hadde ansvar for branner og ulykker i fredstid.
Norge skal i dag utvikle et annet totalforsvar, enn det vi hadde under den kalde krigen. Det er også et helt annet samfunn vi skal forsvare. Beskyttelse av kritiske samfunnstjenester og infrastruktur har kanskje større betydning enn beskyttelse av land, luft og sjøterritorium. Brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter gjelder i fred, krise og krig. Loven sier også at brann og redningsvesenet kan pålegges ytterlige forebyggende eller beredskapsoppgaver i krig eller krise. DSBs rapport om fremtidens brann og redningsvesen anbefaler å utrede brann- og redningsvesenets utfordringer i krig. Rapporten trekker opp en fremtid som krever økt forpliktende regionalt samarbeid og helhetlig utvikling av brann og redning. I dette ligger også en utvikling av totalforsvaret, hvor brann- og redningsvesenets oppgaver må utvikles og forberedes. Imidlertid vil det være betydelig sammenfall, det vil si at dersom vi lykkes med å utvikle det regionale samarbeidet vil det i seg selv styrke utviklingen av totalforsvaret.
UTVIKLINGSOMRÅDER
Utvikling av totalforsvaret krever at brann og redningsvesenet utvikler evne til å samhandle sivilt og sivilt-militært, også når grunnlaget for samhandling er gradert etter sikkerhetsloven. Brann og redningsvesenet må kunne motta, oppbevare, produsere og dele informasjon som er gradert. I fremste rekke lavgradert informasjon, men for enkelte brannvesen også høyere gradering. Eksempler på gradert informasjon er trusselvurderinger, risiko og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner, objektsikring og enkelte øvelser. Grunnleggende evne til å behandle gradert informasjon vil styrke evnen til felles situasjonsforståelse, ledelse og respons som del av kommunenes kriseledelse og som del av håndtering av akutte hendelser. Det vil også styrke enkelte forebyggende aktiviteter, for eksempel vurdering av objektsikring og beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Sivile beskyttelsestiltak var tidligere en hovedoppgave for Sivilforsvaret. Dagens ramme med 8000 tjenestepliktige i Sivilforsvaret anbefales økt til 12 000 i totalberedskapskommisjonens rapport. Fortsatt langt under tallene fra den kalde krigen på 80 000. Det er derfor grunn til å anta at brann og redningsvesenet vil få et økt engasjement og ansvar også for sivile beskyttelsestiltak. Totalberedskapskommisjonens rapport beskriver at oppgaver som Sivilforsvaret har i dag, må ivaretas av andre. Selv om totalberedskapskommisjonens anbefaling om kapasitetsøkning i Sivilforsvaret realiseres, vil oppgaver innenfor for eksempel brann, redning, CBRN, urban søk og redning i hele krisespekteret være oppgaver brann- og redningsvesenet vil ha ansvar for både i fred og krig. Dette er allerede delvis regulert i brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter, men ikke organisatorisk utviklet og dimensjonert.
Brann og redning i krig eller i en sikkerhetspolitisk krise innebærer sannsynligvis utvikling av evne til mobilisering og forsterkning i tid og rom, regionalt og nasjonalt samarbeid, og regional og nasjonal evne til å lede/prioritere på tvers av kommune og fylkesgrenser. Gitt at brann og redningsvesenets oppgaver og ansvar i Sivilt Beredskapssystem (SBS) utvikles må oppgavene innarbeides og øves, også lokalt og regionalt.
Brann og redningsvesenet vil da i økende grad være avhengig av å delta i lokal og regional beredskapsplanlegging og forberedelser i totalforsvaret, også sivilt-militært. For eksempel vil bruk av SBS innebære evne til å regulere og forsterke beredskap gjennom tiltak som gir hurtigere eller mer kraftfull innsats, både i tid og rom. SBS er sammen med Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) en del av Nasjonalt beredskapssystem som igjen hviler på NATOs beredskapssystem.
Vårt totalforsvar er tilpasset alliansetilknytning i NATO i tillegg til samhandling med andre land i Norden og i EU. Alliansesamarbeidet er under utvikling, ikke minst det nordiske samarbeidet. Brann og redningsvesenet må i fremtiden delta i den sivile og sivil-militære planleggingen både i NATO, i EU og i en nordisk ramme. Eksempelvis tilrettelegging og samarbeid ved mottak av allierte forsterkninger, samarbeid om utvikling av sivile beskyttelsestiltak og samarbeid om forsterkning til eller fra andre land. Utvidelse av NATO til Finland og Sverige vil øke internasjonal samhandling og samarbeid bi/multilateralt i rammen av NATO. For eksempel må vi utvikle planverk som transittland. Videre kan Østersjøen og utløpet av Østersjøen få endret geostrategisk betydning for NATO. For brann og redning vil øvelser, anløp av allierte militære reaktordrevne fartøy og sivil-militær forsvarsplanlegging kreve deltakelse og engasjement gjennom samarbeid med Sverige og Finland i fremste rekke. Nordisk eller skandinavisk grensesamarbeid vil derfor få endret innhold.
Krigen i Ukraina illustrerer scenarier som vil sette brann og redningsvesenet på betydelig prøve. Eksempelvis omfattende ødeleggelse av infrastruktur, miljøødeleggelser og storskala søk og redning.
Forpliktende brann og redningsvesen-samarbeid regionalt, vil legge grunnlaget for økt utholdenhet og mobilisering av ressurser i tid og rom. Inkludert håndtering av krevende innsatser slik som CBRN, USAR og ikke minst ledelse av brannalarmregionen. Ledelse og prioritering av ressurser og innsats må utøves på grunnlag av helhetlig oversikt over risiko og sårbarhet. Tett samarbeid med regionale beredskapsmyndigheter slik som politimester og statsforvalter vil gi helhetlig prioritering gjennom redningsledelse eller fylkesberedskapsråd. Fullmaktene er delvis distribuert i dag, men for brann og redningsvesenet må fullmakten styrkes gjennom lov/forskrift eller gjennom forpliktende samarbeid. Konkret må fullmaktene til å disponere eller prioritere ressurser innenfor brannalarmregionen gis til en overordnet brann og redningsledelse tilknyttet de regionale statlige myndigheter. Det gjelder tildeling av eksterne ressurser, det gjelder ressurser innenfor brannalarmregionen og ressurser på tvers av ulike organisasjoner slik som næringsliv, industrivern, frivillige og statlige beredskapsressurser. Særlig omfordeling av kommunale ressurser vil være krevende, men helhetlig ledelse og respons vil være påkrevd ved omfattende naturhendelser og ved sikkerhetspolitiske kriser og krig. Ledelse og respons bør for øvrig følge prinsippene for samfunnssikkerhet og beredskap, særlig likhet, ansvar og nærhet.
Brann og redningsvesenet vil i økende grad være avhengig av å delta i lokal og regional beredskapsplanlegging og forberedelser i totalforsvaret, også sivilt-militært (foto: Forsvaret).
ERFARINGER FRA UKRAINA
Høsten 2023 hadde VIB besøk fra en brannsjef fra Ukraina som delte sine erfaringer fra krig. Det han formidlet har verdi også for hva vi i ytterste konsekvens må være forberedt på. For eksempel har ukrainske brann- og redningsvesen utviklet prosedyrer for søk og redning i det som kan kalles et usikret miljø. I dette ligger det at mannskapene søker i sammenraste bygninger med fare for å støte på udetonerte granater eller eksplosiver. En oppgave som normalt krever samarbeid med Forsvaret og politi. Videre har de utviklet prosedyrer for å bemanne en luftvarslingspost som skulle observere etter droner, slik at mannskapene kunne søke dekning dersom det kom et oppfølgende angrep.
Han kunne videre fortelle om betydningen frivilligheten har for sivil beskyttelse og for brann- og redningskapasiteten. Både den organiserte, men også uorganiserte frivilligheten. Frivilligheten har styrker og svakheter, men også i Norge har frivilligheten vist seg å være avgjørende for samfunnets evne til å håndtere store omfattende plutselige katastrofer. Brann og redningsvesenet må også avklare grensesnittet mot frivilligheten. Med erfaring fra hendelser nasjonalt kan den organiserte frivilligheten være et bindeledd og støtte til å håndtere den uorganiserte frivilligheten. For eksempel opplæring i grunnleggende HMS og administrasjon i fremste rekke.
Nødetatene i Ukraina har på kort tid utviklet evne til å mobilisere og prioritere for oppgaver i tid og rom. I tillegg har de gått inn i nye roller, både som bærer av og symbol på befolkningens forsvarsvilje, men også utviklet nye roller for sivil beskyttelse. For eksempel trygge oppholdssteder og annen bistand til sivilbefolkningen. Nødetatene har også vært mål for angrep, noe som har påført nødetatene betydelig tap.
Forpliktende brann og redningsvesen-samarbeid regionalt, vil legge grunnlaget for økt utholdenhet og mobilisering av ressurser i tid og rom. Inkludert håndtering av krevende innsatser slik som CBRN, USAR og ikke minst ledelse av brannalarmregionen (foto: Forsvaret).
KONKLUSJON
På mange måter vil evne til å håndtere sikkerhetspolitiske kriser og omfattende naturhendelser være to sider av samme sak. Det handler om evne til å mobilisere, lede og prioritere våre tjenester i tid og rom. Imidlertid vil sikkerhetspolitiske kriser også dreie seg om to motsatt rettede viljer, noe som gir ytterligere utfordringer. I tillegg vil krigens natur og våpenvirkninger gi en del tekniske utfordringer i grenselandet av hva brann- og redningsvesenet er dimensjonert for. Der vi for få år siden ikke trengte ta stilling til krig, må vi i dag tenke tankene og definere hvordan vi skal forholde oss til hele krisespekteret. Vi må sammen med nasjonale myndigheter og samarbeidsetater definere og avklare de strategiske veivalgene for brann og redningsvesenet, samtidig som også godt-nok også må ligge i bunn.
Bildetekster: