Brann i loftskonstruksjon

HomeFagstoff

Brann i loftskonstruksjon

Ulike typer av loftsbranner er blant de vanligste storbrannene i byer. En loftsbrann kan være veldig lett å håndtere, men den kan like gjerne resultere i en komplisert og langvarig innsats avhengig av type lofts- og bygningskonstruksjon. Loftsbranner kan dessuten oppstå gjennom spredning fra leilighet og da har man to samtidige scenarioer å håndtere.

Konsekvensene av en loftsbrann kan bli betydelig større enn man kanskje tenker seg. Årsaken er både at et stort antall beboere kan bli rammet, men også at gjenoppbyggingen kan bli meget omfattende og langvarig. Resultatet kan være at beboere må flytte ut for en periode. 

Karakteristisk for bygningstypene
Loftsbranner er ofte forbundet med ulike typer av flerfamiliehus. Det finnes en stor variasjon av loftskonstruksjoner og ulike takmaterialer som gjør at en god forståelse for bygningstypens utforming er viktig for et bra resultat. Når det gjelder selve konstruksjonen kan man dele dem i følgende kategorier, som hver stiller særskilte krav til innsatsen; kryploft, åpent loft og loftsleilighet med kryploft.
Når det gjelder taktekking finnes det i hovedsak fire ulike typer av materialer; platetak, takstein (tegl eller betong), papptak og skiferplater e.l.
I forhold til innsatsen (for eksempel hulltagning) er det meget viktig å raskt få rede på hvilken type taktekking det handler om. Hulltagning er eksempelvis veldig krevende ved platetak, mens tak med takstein kan utgjøre en risiko ved at disse faller ned når brannen går gjennom takkonstruksjonen.   

For bygningskonstruksjonen gjelder følgende:
Reisverk: Takkonstruksjonene bæres av takstoler (fagverkstakbind) eller sperrer.
Det vanligste materialet er treverk, men det finnes også konstruksjoner av stål. Takkonstruksjoner har normalt ingen brannklassifisert bæreevne. 
Loftsbjelkelag: Tre eller betong. Eldre hus har ofte trebjelkelag som inneholder store hulrom.
Yttervegger og gavler: Ofte murverk (tegl) eller betong. Vær oppmerksom på at disse konstruksjonene noen ganger støttes eller er innfestet i bæreverk av tre.
Innervegger: De kan være av ulike materialer som tegl, betong eller lettvegger med gips på stenderverk. Ikke ta for gitt at disse veggene er tette.
Skillekonstruksjoner: Et loftsbjelkelag er normalt EI 30 eller EI 60. Loftet i seg selv kan være useksjonert.
Dører: Nye eller renoverte hus kan ha såkalte sikkerhetsdører som vanskeliggjør å komme inn på loftet. 

Ledelse
Fokus: Avhengig av hvor langt brannutviklingen har kommet kan innsatser ved denne type branner både være offensive og passive. Offensiv innsats er aktuelt hvis man kommer inn i et tidlig stadium av brannen og det finnes mulighet til å slokke brannen. Har brannforløpet kommet for langt kan det være aktuelt med en helt passiv begrensende innsats.

Taktisk 
En rask innsats kan være en forutsetning for et bra resultat. Å regne med spredning og en omfattende innsats er likevel en sentral tilnærming. Derfor bør man alltid arbeide proaktivt og ikke vente med å trekke inn ressurser. 
Beslutningsmodell loftsbrann

Trinn 1: Les brannen og gjør en risikovurdering

Brannen
Lokaliser brannen og hvor langt den er kommet. Hvor brenner det? Hvilket trappehus skal benyttes som angrepsvei eller hvor skal jeg bestemme hulltaging? Har brannen brutt igjennom taket? Hvis ikke, hvor lang tid tar det før brannen bryter gjennom taket? I hvilken retning vil brannen spres? Les branngassene. Er det røykspredning til trappene? Hvordan er ventilasjonsforholdene?
Bygningen
Hvilken alder og type er bygningen? Hva slags loftskonstruksjon og hva slags taktekking er det? Kan vi komme til på loftet (dør eller luke)? Er det noen mulige begrensningslinjer? Er det nivåforskjeller med høyere eller lavere liggende bygningsdeler? Er det loftsleiligheter? 
Hvordan ser bygningsgeometrien ut? Er det mulig å komme til med høydemateriell overalt? Er det begrensninger på grunn av parkeringskjeller under?

Risikovurdering
Tenk spesielt på faren for fall ved arbeid på tak. Ved en loftsbrann er det også meget viktig å hele tiden gjøre nye risikovurderinger. Tenk på at tårn, gavler, reklameskilt eller piper kan bli ustabile når den bærende konstruksjonen har brent bort. 

Evakuere eller ikke evakuere?
I en tidlig fase av brannen må du som befal avgjøre om bygningen skal evakueres eller ikke. Det er sjelden, bortsett fra i den øverste etasjen, at noen er direkte truet ved en loftsbrann. Unngå derfor å evakuere hele bygningen fordi det krever mye ressurser. Men vær klar over at røyk kan trenge inn i trappehus og skape uro. 

Trinn 2 Identifiser mulige tiltak
Umiddelbare tiltak
Hvis brannen ikke har brutt gjennom taket kan man utsette forløpet gjennom aktiv innsats med skjærslokker eller tåkespiker. Hvis brannen akkurat har brutt gjennom taket, og ikke er for voldsom, kan det være aktuelt med direkte slokking. Uansett brannforløp så ventiler trappene hvis det er røykspredning dit. Bruk trappehusventilasjon og evakuer folk som befinner seg i trappene. Lokaliser brannen med IR-kamera og sett ikke-rammet del av en naturlig begrensningslinje under overtrykk.

Forberedende tiltak
Fordi det ved loftsbranner er en stor sannsynlighet for at brannen sprer seg, så er forberedende tiltak meget viktige. Gå ut fra at det kan bli en stor og langvarig innsats. Dermed skaper du gode forutsetninger for å kunne lede innsatsen på en god måte. 
Forberedende ordre: Tiden er en nøkkelfaktor for å begrense en spredning eller ta hull i taket. En måte for å redusere denne tida er å gi forberedende ordrer. Det kan være å gi en enhet ordre om å forberede hulltagning eller forberede for begrensningslinje. Tiltak som likevel må gjøres, men som man sparer tid på ved å gjøre forberedende tiltak.
Be om forsterkninger: Hvilke ressurser er på vei, hva kommer du til å trenge innen 30 minutter eller en time? Å be om ressurser tidlig gir deg handlingsalternativ hvis du skulle behøve å gjøre endringer i taktikk eller hvis en sektor raskt trenger forsterkninger. Å be om ressursene når behovet oppstår er for sent. Husk også på behovet for avløsning av røykdykkere.
Endelige tiltak
Avhengig av hvor langt brannforløpet har kommet ved ankomsten, kan vi se tre utfall av loftsbranner. Disse tre er kronologiske og lykkes man ikke med de første tiltakene, så kan man altså gå til neste steg.

Trinn 2: Tilfelle A
Røykutvikling fra takkonstruksjonen – offensiv innsats

1.    Lokaliser brannen. Start fordrøyende innsats med høydemateriell og forbered slokkeangrep. Be mannskapene gjøre klar for innvendig slokkeinnsats, og hvis ressursene tillater det, bruk høydemateriellet til å starte innsats med skjærslokker eller tåkespiker. Beslutt hvilket trappehus som skal brukes som angrepsvei.
2.    Innvendig røykdykkerinnsats på loftet via trappehus med hensikt å gjøre slokkeinnsats. I henhold til standardrutine. Samtidig fordrøyende innsats med skjærslokker/tåkespiker fra høydemateriell. Husk på at det er en viktig oppgave å koordinere røykdykkerinnsatsen med innsatsen fra høydemateriell i forhold til sikkerheten.
3.    Kontroller og start restverdiarbeid. Kontroller brannspredning til bjelkelag samt glødebranner. Konstateres det brannspredning til bjelkelag av tre bør man stoppe overtrykksventilering for å ikke gi næring til glødebranner. Påbegynn restverdiarbeid så snart brannen er slokket. 

Trinn 3: Tilfelle A
Mål med innsatsen (hva?): Brannen på loftet skal slokkes før den bryter gjennom taket og overtenner. 
Taktisk plan (hvordan?): Innledningsvis gjennom å fordrøye forløpet gjennom å kjøle branngassene med tåkespiker/skjærslokker fra høydemateriell plassert rett over brannen.
Deretter (eller samtidig hvis mulig): start offensiv innvendig innsats med røykdykkere.
Avslutningsvis: kontroller at brannspredning ikke har skjedd til loftsbjelkelag. Start restverdiarbeid. 

Trinn 2: Tilfelle B
Brann brutt gjennom takkonstruksjonen – offensiv innsats
1.    Utvendig fordrøyende innsats fra høydemateriell. Reis høydemateriellet med hensikt å dempe brannforløpet med et strålerør. 
2.    Innvendig røykdykkerinnsats samt ventilering. Innvendig røykdykkerinnsats via trappehus med hensikt å slokke brannen. Da røykdykkerne er klare til å ta seg inn på loftet skal slokking fra høydemateriell stoppe for å ikke motvirke egendynamikken.
3.    Forbered for begrensning. Forbered for begrensning gjennom å forberede for hulltagning samt overtrykksett ikke-rammet del.
4.    Kontroller og start restverdiarbeid. Samme punkter som i Trinn 2: Tilfelle A.

Trinn 3: Tilfelle B
Mål med innsatsen (hva?): Brannen på loftet skal slokkes før brannen sprer seg ytterligere så skader på underliggende etasje kan unngås helt.
Taktisk plan (hvordan?): Innledningsvis gjennom å fordrøye og dempe brannforløpet fra høydemateriell. Deretter start offensiv innvendig slokkeinnsats med røykdykkere på begge sider av brannen. Avslutningsvis: Kontroller at spredning ikke har skjedd gjennom loftsbjelkelaget. Kontroller leiligheter i øverste etasje. 

Trinn 2: Tilfelle C
Fullt utviklet loftsbrann – passiv innsats

1.    Begrens spredningen ved å dempe brannen gjennom innvendig innsats, overtrykksett ikke-rammet del og trykkavlast brannrommet.
2.    Begrens spredningen nedover i bygningen. I bygninger med betongbjelkelag er det forholdsvis problemfritt å la loftet/taket brenne av og passivt overvåke at den ikke sprer seg nedover. Det er viktig å la hoveddelen av loftskonstruksjonen brenne av, dette skjer i løpet av 30 – 60 minutter. Det er likevel viktig å aktivt overvåke med IR-kamera i alle leiligheter i øverste etasje. 
1.    Etterslokk og start restverdiarbeid. Start restverdiarbeid parallelt med slokkeinnsatsen. Etterslokk etter en loftsbrann kan bli omfattende og vanskelig å komme til. Tenk på at en tåkespiker kan være et bedre verktøy enn et vanlig strålerør. Det vil også begrense vannforbruket og redusere følgeskadene av vannet, noe som ofte er formidabelt ved loftsbranner.

Trinn 3: Tilfelle C
Mål med innsatsen (hva?): Vi skal forhindre vertikal og horisontal spredning samt arbeide for å aktivt unngå skader på underliggende etasjer. 
Metodevalg (hvordan?): Innledningsvis gjennom å opprette begrensningslinjer på begge sider av brannen med hulltagning. Deretter gjennom å forhindre horisontal spredning gjennom aktiv overvåking og slokking av branner i bjelkelaget. Avslutningsvis gjennom å starte restverdiarbeid.

Trinn 4: Sett organisasjonen
I både tilfelle A og B kreves det korte kommunikasjonsveier, med andre ord er oppgaveledelse å foretrekke i dette stadiet. Men det finnes en overhengende risiko for at brannen sprer seg og da er det viktig å forberede for sektororganisering. 

Trinn 5: Skap utholdenhet

Loftsbranner medfører omfattende røykdykking. Ta raskt høyde for at det trengs flere røykdykkere slik at innsatsen ikke stopper opp da de første røykdykkerne må avløses. 
Tenk ulike scenarioer. Hva skjer hvis brannen sprer seg forbi begrensningslinjen?

Worst case-scenario: En gavlvegg eller pipe velter og faller gjennom bjelkelaget. Det forårsaker både at en brannmann skades alvorlig samtidig som brannen sprer seg. Hva blir konsekvensene og hvordan håndterer jeg dette?

Trinn 6: Kommuniser og samvirk
Store loftsbranner kan bli langvarige og kreve mye ressurser. Vær sikker på at alle lederne har samme situasjonsbilde og at kommunikasjonen fungerer godt.

Trinn 7: Følg opp
Still deg spørsmålene; Er målet riktig, er det for offensivt? Fungerer metodene, kan en annen metode ha bedre effekt? Har vi de riktige ressursene? Følges den taktiske planen opp eller er det ikke riktig samarbeid mellom innvendig innsats og innsats fra høydemateriell? Utfra svarene må du korrigere innsatsen gjennom å avbryte den, påbegynne eller fortsette innsatsen med eventuelle justeringer.

I neste utdrag av taktikkboka tar vi for oss scenarioet med brann i industri. 

Redigert og oversatt av Lars Brenden.

Utdraget er hentet fra boka Taktikk ved brannslokking, utgitt av Magnus Mattson og Linus Eriksson. 

COMMENTS