Arbeidsprosessen med denne oppgaven har vært svært interessant og spennende, men også til tider krevende.
– Vi har opplevd ved flere anledninger at både tålmodighet og motivasjon er blitt satt på prøve, kan Tor Arne Elverum, brigadesjef i Oslo Brann- og redningsetat og Per Håkon Lauritzen, vaktleder ved Alarmsentralen Brann Øst fortelle.
Tidsskriftet Brannmannen gjengir her et lite sammendrag av den 82 sider lange besvarelsen, men oppfordrer de som er ytterligere interessert til å lese hele rapporten i påfølgende link (nettutgaven) eller ta direkte kontakt med Tor Arne eller Per Håkon.
Brigadesjef Tor Arne Elvrum i Oslo Brann- og redningsetat har sammen med vaktleder Per Håkon Lauritzen ved Alarmsentral Brann Øst skrevet bacheloroppgaven som viser behovet for et operasjonelt nivå i brannvesenet (foto: OBRE).
Fremtidens utfordringer
Denne bacheloroppgaven er en kvalitativ undersøkelse om hvordan brann- og redningsetaten i Norge bør organisere seg for fremtidens utfordringer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ønsker større og færre brannvesen i Norge. Samtidig ønsker man færre 110-sentraler som skal dekke større regioner. Her er det besluttet at disse skal samlokaliseres med politiets operasjonssentral og at begge disse nødsentralene skal dekke samme distrikt. Formålet med denne oppgaven er at den kan være ett bidrag til videre arbeid nå som forskriftene for dimensjonering og organisering av brannvesen skal revideres i Norge.
«En organisering som tilrettelegger for klare roller, ansvar og styringslinjer er en helt sentral forutsetning for at vi skal lykkes med videre utvikling av brann- og redningsvesenet». (Brannstudien 2013)
I oppgaven har de sammenlignet den operative organiseringen i brannvesenet med hvordan politiet og brannvesenet i København er organisert. Gjennom intervjuer og teorier fra studiet mener de det er viktig med en endring i organisasjonsstrukturen. Dette for å sikre en god krisehåndtering. Dagens organisering med overordnet vakt som øverste operative leder vil ikke kunne håndtere store og sammenfallende hendelser på en sikker og effektiv måte, viser deres funn. Dette er sammenfallende med hva både teorier og intervjuer av informanter har belyst. Det vil være behov for et operasjonelt nivå som kan ha et overordnet ansvar for beredskapen og innsatsene i sin region.
Operasjonelt nivå
Innsatsleder brann bør ha fokus på ledelse av innsatser sammen med politiet og helse på taktisk nivå. Operasjonsleder hos politiet og brannvesenet med en indre befalsrolle bør samarbeide på et operasjonelt nivå. Da vil man i fremtiden kunne utnytte samlokalisering og samvirkeprinsippet på en god måte. Ved samlokaliseringen mellom 110- og 112-sentralene vil det være ledere som er på samme beslutningsnivå og som begge har myndighet til å ta tidskritiske beslutninger.
Videre har de også sett på hvilke forventninger og utfordringer man vil oppnå med å sammenslå nødsentralene og hvilke gevinster man kan oppnå ved å endre den operative ledelsesorganiseringen. Arbeidet med denne oppgaven har vist betydningen av en utviklet og god organisasjonsstruktur. En struktur hvor det bør gis klare retningslinjer, delegering av ansvar og tydelig rollefordeling. Ved å gjøre denne endringen mener de at brannvesenet vil få mye bedre forutsetninger til å håndtere store og sammenfallende kriser på en effektiv og sikker måte.
Hvordan gjør brannvesenet i København det?
Magnus Mattsson i Hovedstadens beredskap i København forklarer hvordan deres organisering er bygd opp:
Operativ ledelsesstruktur i Hovedstadens beredskap i København er organisert slik at det er en operasjonssjef som koordinerer og har det øverste ansvaret i det daglige. Under seg har han flere innsatsledere ute på taktisk nivå. Inne på sentralen har han en vaktleder som ivaretar den operative biten. Ved større hendelser utvider de lederkapasiteten både ute på skadestedet og inne på vaktsentralen. Alt dette koordineres av en operasjonsleder som fungerer som djevelens advokat og følger opp innsatsleder og vaktleder. Man har en indre ledelse på alarmsentralen som leder på et systemnivå som har ansvaret for hele organisasjonens operative innsats og de har et innsatsledernivå som leder de operative innsatsene på taktisk nivå. Her er det kapasitet i organisasjonen til å håndtere store og sammenfallende hendelser. Dette gjør at de er robuste og kan bygge ut organisasjonen når det er behov for det.
Informanter
I studien har man intervjuet flere sentrale informanter. Kort oppsummert viser deres funn at hvordan man organiserer seg er viktig for fremtiden. Informantene mener at klare roller, ansvar og en tydelig kommandolinje er sentralt nå som det blir større brann- og redningsenheter. De mener at slik det er tenkt for fremtiden vil dette få innvirkning på kontrollspennet til den som leder og skal ta beslutninger. Og da vil man ikke utnytte fordelen med større enheter og heller ikke samlokaliseringen av nødsentralene. Hvis ikke nødsentralene har samme beslutningsnivå vil brannvesenet fort kunne bli en bremsekloss når det kommer til tidskritiske beslutninger, viser funn. Det er 110-sentralen som sitter på førstehåndsopplysninger. I dag blir beslutninger ofte tatt på andrehåndsinformasjon fra lokalt befal.
Konklusjon (utdrag)
I en artikkel publisert i Østlandets blad 18. februar i år uttaler brannsjef Dag Holthe i Follo brannvesen IKS følgende:
– 110-sentralen er vår livsnerve. Skulle noe feile der vil det gå ut over vår tjeneste og visa versa. Det er viktig at disse to går overens.
Disse ordene som her er uttalt viser 110-sentralen sin viktighet og rolle i hvordan brannvesenet er organisert. Hvor viktig denne førstekontakten er ut mot de som er nødstilte og hvor viktig det er å sette i gang de riktige prosesser, følge dem opp og ikke minst ta imot nye utfordringer og iverksette nye tiltak. Og nå som det blir større brannvesen og færre 110-sentraler er dette noe vi må ta høyde for det kommer til å bli den nye hverdagen.
Brannvesenet må også tilpasse seg en verden i endring. I studien har de beskrevet brannvesenet sin tilstedeværelse i kommunene. Lokalkunnskap er blitt trukket frem som en stor styrke og denne har vist seg ved flere anledninger å være helt avgjørende for å ivareta de utfordringer som måtte komme. Og slik kan de si at brannvesenet har fått en høy tillit i befolkningen. Men det er når det blir større og mer komplisert som utfordringene kommer. Deres undersøkelse har vist at det å ha en tydelig organisering er viktig for å møte fremtidens utfordringer. En organisering som tilrettelegger for klare roller, ansvar og styringslinjer
Oppgaven viser helt klart at en sentral faktor er å delegere ansvar i større grad og tilrettelegge for klare roller. Denne oppgaven har vist at med dagens organisasjonsstruktur, så har ikke brannvesen kapasitet til å takle de store hendelsene. Det hjelper ikke hvor dyktig en innsatsleder er når han også som øverste operative leder har ett kontrollspenn som er helt sprengt. Ingen vil kunne ha kapasitet til å håndtere en stor hendelse med flere sektorer, samarbeid med 110-sentralen og være brannvesenets representant i ILKO.
Dagens kultur spiller en stor rolle. Det samme gjør økonomi og denne er mange steder styrende. Dette kan ses der hvor det allerede i dag er etablert store brannvesen. Her blir 110-tjenesten brukt i større grad og har en større koordinerende rolle. Dette er ikke i like stor grad gjeldende der hvor det er små brannvesen hvor lokal brannsjef skal styre alt. Det vil si de brannvesen som i dag ikke har inngått noen avtaler om interkommunale brannvesen. Til slutt og ikke minst spiller kompetanse en stor rolle. Og dette handler om trygghet og at det kommunale ansvaret blir ivaretatt.
I bunn og grunn handler det om at 110-sentralene bør ha det store helhetsbildet, mens innsatsleder styrer det taktiske på skadestedet..
Oppgaven i sin helhet er veldig interessant og bør absolutt leses.
COMMENTS