Samfunnsøkonomisk perspektiv
Innføringen av et felles kryptert talesamband for nødetatene, bygging av et landsdekkende nettverk, nye enhetlige kontrollromløsninger for brannvesenet og innføring av utalarmering er sannsynligvis det viktigste enkelttiltaket for å styrke brannvesenets innsatsevne som er gjennomført noen sinne. Innføringen av Nødnett i en for brannvesenet operativ hverdag, gir en rekke utfordringer. Utfordringene som kommer jobber vi med og skal vi jobbe med, og se til at blir tatt hånd om/løst. I en slik prosess er det i svært stor grad et spørsmål om å finne gode nok løsninger og se på de ulike alternativer og muligheter som eksisterer.
Det pågår parallelt med at det nå innføres Nødnett i brannvesenene og 110-sentralene i fase 0, en prosess for å forberede et eventuelt nytt stortingsvedtak om landsdekkende utbygging. Det kommunale brann- og redningsvesenet trenger et nytt Nødnett, og det arbeidet som nå pågår er en historisk mulighet til å få realisert dette. Nødnett er ikke bare et nytt radiokommunikasjonsnett, felles for alle landets brannvesen, men også et nett der nødetatene kan samhandle og operere sikkert i fellesskap i det daglige og i større ulykker og katastrofer. Da må vi også tenke motsatt, hva er alternativet til fortsatt utbygging?
Røykdykking
Det er kommet frem ulike erfaringer med røykdykking i Tetra. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil samle de erfaringene brannvesenene har gjort så langt med sikte på å se på tiltak som kan bedre situasjonen der den ikke er tilfredsstillende. Mannskapenes sikkerhet er uansett det viktigste og det er brannsjef som avgjør bruk eller ikke for eget brannvesen.
I praksis vil røykdykking med nødnettutstyr foregå på samme måte som med det eksisterende VHF eller UHF- utstyret mannskapene disponerer i dag. Terminalen bæres på kroppen beskyttet av spesialbekledning og ”røykdykkergarnityr” sørger for at røykdykkeren kan snakke og høre uten å måtte berøre terminalen.
Radiomessig kan røykdykking utgjøre en utfordring fordi brukeren, på allerede dekningsmessig svake steder, dekker terminalen og antennen med kroppen. Bekledning bestående av for eksempel kevlar representerer ikke noen vesentlig skjerming eller blokkering av elektromagnetiske felt siden kevlar og andre aramider er ikke-ledende materialer (de benyttes nettopp som erstatning for ledende og vesentlig tyngre metallbaserte materialer).
Tiltak for å bedre dekningen kan være justering av antennens plassering, bruk av forsterkere, opphøyet dekning innendørs i samarbeid med objekteier med mer. I tillegg er det heller ikke avgjørende for 110-sentralen at de kan kommunisere med mannskapene i innsats, men med røykdykkerleder/utrykningsleder. Røykdykkerleder/utrykningsleder vil igjen kommunisere med røykdykkerlaget enten i Tetra direkte modus (DMO), eller med UHF/annet røykdykkersamband. Når innendørsdekningen er tilstrekkelig kan kommunikasjonen foregå i TMO (Trunked Mode).
Lokale operative vurderinger danner grunnlag for valg av løsning. Bruk av forsterkere, lokal kunnskap om dekning i ulike objekter er elementer i dette valget. Det har vært og er en målsetting at vi skal lykkes med å kunne benytte Tetra til røyk- og kjemikaliedykking.
Dekning
Det nye Nødnettet er fra starten av levert med en dekningsgrad som gjør at det kan benyttes i alle operasjonelle sammenhenger og også som røykdykkersamband, men det har aldri vært en forutsetning at prosjektet garanterer full innendørsdekning for røykdykking. Det leveres opphøyet dekning i en radius av fem km rundt brannstasjoner for deltidsbrannvesen, som grunnlag for utalarmering, ikke røykdykking. Det er viktig at dette ikke blandes.
Den enkelte 110 sentral må i samarbeid med egne brannvesen gjennomføre tester i spesielle objekter eller bygninger for å verifisere dekningen.
Stråling
Sending og mottak av elektromagnetiske felt er det middelet som benyttes i et radiosystem for å overføre informasjon, data eller tale. I en mannsalder har slik teknologi blitt benyttet her i landet til kringkasting av radio og TV sendinger.
Elektromagnetiske felt (EMF) i det frekvensområdet som Tetra benytter i Norge har ingen spesielle egenskaper eller effekter som skiller seg fra EMF i de frekvensene som har vært benyttet i mange tiår i brann, politi og helses eksisterende nett. I forhold til eksisterende brannvesen og røykdykkersambandsutstyr i UHF og VHF båndet omgir Tetraterminalene seg med vesentlig svakere elektromagnetiske felt fordi uteffekten fra en moderne Tetraterminal ikke vil overstige 0.25W, mot 3W fra de gamle.
Terminalene som benyttes i Nødnett opererer innenfor strenge nasjonale og internasjonale retningslinjer og tilhørende grenseverdier for elektromagnetiske felt. Den minimumsavstanden leverandøren anbefaler mellom antenne og kroppen er det mulig å opprettholde også med terminalen i lommen i bekledningen.
Tilsvarende Tetrautstyr er i bruk i 112 land verden rundt i en rekke nødetater og i annen virksomhet som krever robust og sikker kommunikasjon. I mer enn 10 år har politi i England benyttet Tetraterminaler i daglig virke. Til nå har det ikke vært mulig å kople verken Tetra eller annen mobilkommunikasjon til skadelige langtidseffekter.
Kryptering og avlytting
Tetra er et avlyttingssikkert samband. Tetrakommunikasjonen er sikret med flere nivåer av kryptering og stadig skiftende krypteringsnøkler, dette gjelder kommunikasjonen mellom mobilstasjonene/terminalene/håndsettene (kjært barn har mange navn) og basestasjonene. Kommunikasjonen i de faste delene av nettverket, mellom basestasjonene og kjernenettet, er digital og fysisk beskyttet mot avlytting.
Krypteringsnøklene og regimet for utskifting og vedlikehold av disse er vesentlig mer robust enn tilsvarende system i GSM og UMTS. Kryptert samtale er mulig mellom terminaler som har de samme nøklene og derfor ikke mulig mellom Tetraterminaler og fasttelefon eller mobiltelefon. Enkelte av politiets brukere har i tillegg ende til ende kryptering, dette er kryptering på toppen av Tetrakrypteringen og den faste krypterte transmisjon (det er således også kryptering i kjernenettet).
Det foreligger to muligheter for at utenforstående skal kunne lytte på et Tetrasamband. Enten at talestrømmen tappes i sentralen og derfra distribueres over et annet medium, et åpent VHF samband for eksempel, eller at en Nødnetterminal kommer på avveie og fortsetter å være autentisert i nettet. Det er ikke kjent at noen til dags dato har klart å knekke krypteringsnøklene i Tetrakommunikasjonen.
Konklusjon
Som prosjektleder for innføring av Nødnett i brannvesen og 110-sentraler opplever jeg at det er viktig å ta tak i de utfordringer som erfares underveis i prosjektet. Sentralt i dette er at kvalitative vurderinger balanseres opp mot hva som er godt nok og tiltak som kan treffes for å omgå eller løse utfordringer.
Nødnett har vært i skarp bruk i noen brannvesen siden juni i år, og erfaringene som er gjort så langt er i det store positive. Men allerede nå opplever vi at forventningen om at Nødnett vil gi et løft for brannvesen, 110-sentraler og det tverrfaglige samvirke innfris. De større gevinstene vil kunne hentes ut etter hvert som vi lykkes med å integrere og tilpasse det nye verktøyet som Nødnett er. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det nytte og gevinst som må vektlegges opp mot kostnader. Dette må vi ikke miste av syne, når vi setter fokus på større og mindre utfordringer i Nødnett.
Jan Helge Kaiser, prosjektleder nødnett
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
COMMENTS