Jurister fra Advokatfirmaet PwC vil i flere utgivelser ta for seg aktuelle juridiske problemsstillinger som vedrører brann- og redningsvesen og deres ansatte.
Arbeidstid er et interessant tema for de fleste arbeidstakere. For kommunalt brannvesen gjelder det noen spesielle unntak, som gjør at reglene rundt arbeidstid blir ekstra interessante. Unntakene innebærer blant annet en utvidet adgang til å avtale ulike arbeidstidsordninger. Dette skaper imidlertid også noen spørsmål, blant annet opp mot adgangen til å avtale døgnvakter. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilken rettslig betydning disse unntakene har.
Stian Hasli Hansen, advokat
Avdeling for Arbeidsliv og prosess i Advokatfirmaet PwC.
ALMINNELIG ARBEIDSTID
Arbeidsmiljøloven § 10-4 inneholder ulike bestemmelser om «alminnelig arbeidstid». Utgangspunktet er at alminnelig arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av sju dager. Andre grenser er satt for ulike typer skift- og turnusarbeid, og det er også særbestemmelser for arbeid av passiv karakter, samt for beredskapsvakt.
En av hovedfunksjonene til grensene for alminnelig arbeidstid, er å avgjøre når utført arbeid skal anses som overtid (på daglig og ukentlig nivå). Dersom arbeidet blir ansett som overtid, vil arbeidstaker som hovedregel ha krav på overtidsbetaling. Videre er det satt ulike grenser for hvor mange overtidstimer som det er tillatt å arbeide, for eksempel i løpet av 7 dager, 4 sammenhengende uker, og innenfor en periode på 52 uker.
Grensene for alminnelig arbeidstid legger også føringer for hvor lange dager og uker arbeidsgiver kan legge til grunn i arbeidsplanene sine. Grunnen til dette er at overtidsarbeid som hovedregel kun er tillatt dersom det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov» for overtidsarbeidet. At det må foreligge et «særlig og tidsavgrenset behov» for overtidsarbeid, medfører som hovedregel at arbeidsgiver ikke kan planlegge for at arbeidstakerne skal arbeide overtid over lengre perioder.
GJENNOMSNITTSBEREGNING AV DEN ALMINNELIGE ARBEIDSTID
Arbeidsmiljøloven § 10-5 inneholder bestemmelser om adgang til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid. Noe upresist beskrevet, gir en avtale/samtykke om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid adgang til å øke arbeidsmengden per dag og per uke i visse perioder, mot at arbeidstiden reduseres tilsvarende i andre perioder.
Bestemmelsene setter grenser (avhengig av type avtale/samtykke) for hvor lang den alminnelige arbeidstiden kan være i løpet av 24 timer og i løpet av 7 dager (inkludert ukentlige grenser for gjennomsnittsberegning over en periode på 8 uker).
Avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid kan inngås direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, samt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale. Videre er det adgang til å søke Arbeidstilsynet om samtykke.
SÆRBESTEMMELSER FOR KOMMUNALT BRANNVESEN
Det finnes en forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper, som inneholder særbestemmelser for kommunalt brannvesen.
I følge § 4 i forskriften gjelder ikke arbeidsmiljølovens § 10-4 (om alminnelig arbeidstid) og § 10-5 (om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid) for kommunalt brannvesen. Unntakene innebærer en utvidet adgang til å avtale ulike arbeidstidsordninger.
UTVIDET ADGANG TIL Å AVTALE ULIKE ARBEIDSTIDSORDNINGER
Som nevnt tidligere i denne artikkelen, har grensene for alminnelig arbeidstid relativt stor betydning for hvilken type arbeidstidsordning som kan settes opp, også med tanke på begrensningene som relaterer seg til overtid.
Ettersom bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-5 om alminnelig arbeidstid ikke gjelder for kommunalt brannvesen, innebærer dette en større avtalefrihet til å sette opp en arbeidstidsordning som er formålstjenlig for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Unntakene øker fleksibiliteten med tanke på hvor mange timer som kan arbeides per dag og per uke. Om ønskelig, kan det for eksempel inngås avtaler om at arbeidstakerne skal jobbe relativt mye i enkelte perioder, mot at de har en lavere arbeidsbelastning i andre perioder. Videre står partene friere til å avtale hva som skal gjelde i tilknytning til ulike skift- og turnusordninger, beredskapsvakter, arbeid av passiv karakter, mv.
I mange kommuner vil det være adgang til å avtale lignende løsninger, også uten disse unntakene. Grunnen til det er at det er adgang til å inngå avtale med fagforening med innstillingsrett (fagforbund med minst 10.000 medlemmer) som fraviker en rekke av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. At de nevnte bestemmelsene ikke gjelder for kommunalt brannvesen, vil imidlertid også åpne adgangen for å avtale fleksible løsninger i tilfeller hvor det ikke er mulighet til å inngå en slik avtale med en fagforening med innstillingsrett.
BESTEMMELSENE OM OVERTID OG SAMLET ARBEIDSTID GJELDER
Selv om kommunalt brannvesen er unntatt bestemmelsene om alminnelig arbeidstid, er de ikke unntatt bestemmelsene om overtid og samlet arbeidstid. Ettersom grensene for alminnelig arbeidstid regulerer i hvilke tilfeller utført arbeid skal anses som overtid, samtidig som kommunalt brannvesen ikke er unntatt bestemmelsene om overtid, reiser dette et spørsmål om hvilken betydning bestemmelsene om overtid får for kommunalt brannvesen.
Trolig er følgen at det i stor grad vil være opp til partene selv å bestemme hvor grensene skal være for alminnelig arbeidstid, herunder når utført arbeid skal regnes som overtid. Har partene avtalt slike grenser, er det grunn til å tro at grensene for antall overtidstimer som kan arbeides, også komme til anvendelse.
Et annet spørsmål er hvordan unntakene som gjelder for kommunalt brannvesen får innvirkning på grensene som gjelder for samlet arbeidstid. Begrepet «samlet arbeidstid» er ikke definert i loven, men blir ofte benyttet i form av alminnelig-/avtalt arbeidstid + overtid = «samlet arbeidstid», alternativt, som «total tillatt arbeidstid».
Formålet med bestemmelsene om samlet arbeidstid er at de skal sette ytre grenser for hvor mange timer det kan arbeides på daglig og ukentlig nivå (i løpet av 24 timer og 7 dager). Ettersom kommunalt brannvesen ikke er spesifikt unntatt fra bestemmelsene om samlet arbeidstid, vil disse grensene sannsynligvis komme til anvendelse, selv om bestemmelsene om alminnelig arbeidstid ikke gjelder.
En følge av at bestemmelsene om samlet arbeidstid også gjelder for kommunalt brannvesen, er for eksempel at det trolig ikke vil være adgang til å avtale døgnvakter lokalt, med mindre døgnvakter blir avtalt med en fagforening med innstillingsrett. Fagforening med innstillingsrett har for eksempel adgang til å inngå avtaler som avviker fra bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 10-6 (8) om samlet arbeidstid, fra § 10-8 om daglig og ukentlig arbeidsfri, fra § 10-11 (7) om nattarbeid, mv.
ARBEIDSTIDSORDNINGEN MÅ VÆRE FORSVARLIG
Selv om det er større avtalefrihet med tanke på oppsettet av arbeidstidsordninger for kommunalt brannvesen, medfører imidlertid ikke dette at det er fritt frem for partene å avtale hva de vil.
Av arbeidsmiljøloven følger det at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
I teorien vil det for eksempel være adgang til å avtale enkelte arbeidsuker med en veldig høy arbeidsbelastning. Avhengig av den faktiske arbeidsbelastningen, adgangen til hvile mv., vil imidlertid en arbeidstidsordning med en veldig høy belastning i enkelte uker fort kunne være i strid med bestemmelsen om at arbeidstidsordningen skal være forsvarlig. Denne vurderingen vil kunne variere fra område til område, for eksempel avhengig av hyppigheten av utrykninger mv.
Adgangen til å avtale arbeidsuker med mange arbeidstimer vil være enda større dersom avtalen er inngått med en fagforening med innstillingsrett, da slike fagforeninger har en utvidet adgang til å fravike bestemmelsene i arbeidsmiljølovens om samlet arbeidstid, samt bestemmelsene om daglig og ukentlig arbeidsfri.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at heller ikke fagforeninger med innstillingsrett har adgang til å fravike bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om at arbeidstidsordningen skal være forsvarlig, og vurderingen knyttet til forsvarligheten vil slik sett i hovedsak bli den samme.
GOD DIALOG OG SAMARBEID ER VIKTIG!
Basert på erfaring er det viktig med en god dialog samt et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne når arbeidstidsordninger skal avtales og settes opp.
På den ene siden er det viktig at arbeidstakernes får mulighet til å uttrykke sine ønsker og behov, og at disse blir imøtegått av arbeidsgiver der hvor det er mulig. Dersom ulike ønsker og behov ikke kan imøtegås, er det viktig at grunnen til dette blir kommunisert på en god og tydelig måte.
På den andre siden er det viktig at arbeidstakerne viser forståelse for arbeidsgivers behov for en forsvarlig og sikker drift innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon.