Vi representerer ca. 27.000 livreddere som arbeider til alle døgnets tider, ofte under ekstreme forhold og pressede situasjoner. Dette krever og forventer dere (myndighetene) av oss.
Denne innsatsen utøver vi i 80 % av tilfellene sammen. Vi møtes på branner, trafikkulykker, redningsaksjoner og større katastrofer. Vi er motiverte og villige. Og vi skal leve opp til de krav og forventninger dere har. Men vi trenger en garanti for at dere legger forholdene til rette for at vi kan utøve denne samfunnsviktige jobben.

Vårt krav til dere er et nytt samband som gir oss og publikum den trygghet som forventes.
Alle tre etater opererer med utstyr fra 1970-tallet. Alle tre etater har flere hull i sambandsdekningen på grunn av topografien i Norge. Det er tilfeldig hvor vi har dekning. Det finnes områder i Norge som har 0 % dekning. De samme områdene kan lett få sambandsdekning, men det vil alltid være et spørsmål om ressurser og prioriteringer.

Utstyret er i ferd med å gå ut av produksjon, og reservedelslagre er i ferd med å bli tomme. Etatene kan ikke kommunisere sammen på nettet, utenom i få unntakstilfeller. Det eksisterende samband har mange steder hatt så dårlig dekning at en mister kommunikasjon mellom enhetene ute, og kommunikasjonssentralene til de enkelte etater. De aller fleste veitunneler på landsbasis er uten tilstrekkelig samband, noe som medfører at utrykningspersonellet vil holde tilbake livsviktig innsats av hensyn til sin egen sikkerhet. Dette medfører igjen, en alvorlig risiko for publikum.
Politiet har etablert 27 nye operasjonssentraler. Brannvesenet har tatt beslutning om geografisk plassering av sine nye sentraler, og helsevesenets AMK-sentraler vil få den samme gjennomgang innen kort tid.

Uavhengig av hverandre velger man IKT-løsninger som ikke kan kommunisere med hverandre. Et eksempel på dette er digitale kartsystemer. Det samme vil kunne gjelde for sambandssystemer. Alternativet er at hvert operativ innsatspersonell er utstyrt med inntil tre radioer, noe som er tilnærmet en realitet i flere av landets brannvesen ved tunnelbane- og jernbaneulykker.
Alle tre etater opererer på åpen linje. Samtlige har av sine respektive arbeidsgivere fått klar ordre om å ta hensyn til personvernet. Den enkelte er overlatt til seg selv i forhold til å avgjøre hva som blir sendt ut over nett. Denne påkjenningen kommer i tillegg til alt du skal utsette deg for av eksponering i daglig tjeneste.

Åpent samband gir kriminelle et forsprang. Når det nå er tillatt å inneha ”politiscanner”, er det kun kriminelle og andre naturlig nysgjerrige personer som har vunnet. Vi har tapt ved at vi risikerer å miste spor, viktige beslag og i verste fall komme til adresser der kriminelle har forberedt seg til kamp.
For helsevesenet betyr denne ”åpenheten” at de syke daglig får spredd detaljerte beskrivelser om seg selv, sine lidelser, familiære forhold og andre intime private detaljer rundt i nabolaget til en hver tyvlytter og sladrehank. Dette er uholdbart og et tilbakeskritt i vår hverdag og for befolkningen.
– Og dette er en realitet i 2003.

Samtidig som vi sliter oss gjennom hverdagen, er vi kjent med at dere vurderer å beslutte igangsetting av et nytt digitalt sambandssystem til nødetatene. Utredningen har foregått i to år og kostet ca. 80 millioner kroner.
Vår bønn er som følger: Foreta en riktig beslutning ut fra den sikkerhetsrisiko som samfunnet i dag står i. Vårt ønske er et digitalt samband som gir oss muligheter også i et fremtidsperspektiv. Vi har nok av eksempler der dårlig samband har gitt vanskelige arbeidsforhold. Vi har dessverre også eksempler der liv er gått tapt.

Vi ønsker dere lykke til i behandlingen av og beslutningen om et nytt samband til ca. 27.000 forventningsfulle livreddere og trygghetsskapere.

Med vennlig hilsen Utrykningspersonellets Fellesutvalg – Norge

Publisert: 03-05-2003