Guttorm Liebe, leder i Norsk Brannbefals Landsforbund ønsket velkommen til konferansen og uttalte at den røde tråden i programmet burde være meget tidsaktuell, – Hvordan skal vi organisere vår beredskap og forebyggende virksomhet i framover?
Han håpet der for at det ville komme noen svar fra de inviterte foredragsholdere som kunne henges opp på følgende knagger:
– Størst mulig integrering av sivilforsvar og brannvesen på lokalt nivå.
– Interkommunale løsninger hva angår beredskap og forebyggende virksomhet.
– Ansvar skal plasseres der oppgaven skal løses.
– Bort med kortsiktighetstankegangen, (les: den bedriftsøkonomiske tankegangen innenfor beredskap og forebyggende arbeid).
– Fordele beredskapspenger annerledes enn det ble gjort etter 11. september 2001,- bruk ressursene lokalt slik at de kan anvendes til daglig, og scramble ressursene når det gjelder store hendelser i stedet for å legge ressursene på statlige lagre.
– TETRAs infrastruktur må dekkes av staten, likså ”inngangsbilletten” for kommunene, for å hindre fiasko.
– Deltidssutdanningen,- staten burde bruke midler, for eksempel av det som ble bevilget etter 11. september 2001.

Liebe avsluttet med at konferansen, uansett,- ville bli et nyttig bidrag i diskusjonen om hvordan man best kan utnytte de organisatoriske vedtak som allerede er fattet og de valg som må gjøres i nær framtid.
Etter en hilsningstale av Asbjørn Rutgerson, varaordfører i Ålesund kommune entret justisminister Odd Einar Dørum talerstolen for å gi sitt syn på hvilke utfordringer redningsberedskapen står ovenfor i dag. Han nevnte blant annet at det er viktig å komme fram til gode, interkommunale løsninger hva angår beredskap og forebyggende arbeid, men,- understreket han, initiativene må komme ”nedenfra”. Videre kom han inn på etableringen av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Fordelene med det nye direktoratet, blir blant annet at vi får en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og beredskap. Videre vil det gi en bedre synergi mellom stat- kommune og brannvesen/sivilforsvar. I tillegg vil det sikre sammenheng mellom forebyggende og operative oppgaver.

Mer komplekst risikobilde

Ekspedisjonssjef Karen Alette Melander fulgt opp Dørum med å gi en grundig redegjørelse om Justisdepartementets ”Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet”. Grunnlaget for dette arbeid er forankret regjeringens mål, stortingsmelding nr.17 samt diverse NOU`er, BAS-prosjektene og de større ulykkeshendelsene de senere årene.

Av farer vi må innrette oss mot, nevnte hun eksempelvis at trussel- og risikobilde stadig blir mer diffust og sammensatt, de tradisjonelle truslene vil vi fortsatt måtte regne med og i tillegg oppstår nye utfordringer samtidig med erkjennelsen av at det skjer en sårbarhetsutvikling i samfunnet.
Angående samfunnets totalberedskap ligger totalforsvarskonseptet til grunn når det gjelder ivaretakelse av landets sikkerhet, der den sivile beredskap og Forsvaret spiller en rolle. Utfordringene knyttet til øvrig samfunnssikkerhetsarbeid, (eksempelvis IT-angrep, store branner etc) utgjør en ytterligere dimensjon utenfor det tradisjonelle totalforsvarskonseptet. Slike hendelser vil i mange tilfeller utelukkende bli håndtert av sivile myndigheter. En kan derfor samlet karakterisere totalforsvaret og øvrig beredskap på sikkerhetsområdet som samfunnets totalberedskap, uttalte Melander.

Hva angår organiseringen av samfunnssikkerhetsarbeidet defineres dette som:
– Ansvarsprinsippet: Den som har ansvar i en normalsituasjon har også ansvaret i tilfelle ekstraordinære hendelser.
– Likhetsprinsippet: Den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den man har under kriser.
– Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.

Hovedutfordringene blir etter hvert det mer diffuse og sammensatte trussel- og risikobilde og at den økte avhengighet av samfunnskritiske funksjoner fører til økt risiko. Videre er det viktig å ivareta funksjonaliteten i våre samfunnskritiske funksjoner; bygge opp sikkerhetsmekanismer samt å bygge opp en samlet krisehåndteringsevne ved å ha tilstrekkelig kompetanse og utstyr, understreket hun.
Melander kom også inn på Justisdepartementets utvidede ansvar for sivil sikkerhet. I denne sammenheng er grunnlaget blant annet; Sem-erklæringen, nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet, en ny og modernisert Sivilforsvarsorganisasjon, nytt skolekonsept innen det sivile beredskap, overføring av lov- og fagansvar fra AAD til JD, og endrede oppgaver for fylkesmennene med mer. Ut over dette orienterte hun om omorganiseringen av sivilforsvaret, den nye skolestrukturen som inkluderer Sentralskolen, Sivilforsvarets regionale skoler og Brannskolen.

Faglige synergieffekter

Avslutningsvis redegjorde Melander for ”hva Justisdepartementet vil med brannvesenet”. I denne sammenhengen nevnte hun blant annet målsetningen om å videreutvikle beredskapsmiljøet, inkludert redning. Videre å få til en større bredde i det forebyggende arbeid, en ytterligere forbedring vedrørende samarbeid nødetatene imellom samt vekselvirkninger mellom kommunal og statlig beredskap. Etablering av TETRA står også på dagsorden.

Tor Suhrke, direktør i DBE kom i sitt foredrag nærmere inn på konsekvensene for brann- redningsområdet ved det nye direktoratet. Han nevnte blant annet de faglige synergiene, eksempelvis bedre tilsyn med kommunene, forebyggende tiltak, sivilforsvar, samt skole- og opplæringsvirksomheten.
De viktigste endringene for brann- redningsområdet vil komme til uttrykk ved felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap, mente Suhrke. At justisdepartementet blir det overordnede departement vil resultere i at det vil bli et bredere ansvar innen brann og redning. Avslutningsvis viste Suhrke til fordelene ved en samling av ressursen sentralt i et direktorat, blant annet ved større mulighet for kvalitativt bedre analyser, forebyggende arbeid og beredskap samt nye muligheter innen kompetanseområdet.

Av plasshensyn har vi dessverre ikke anledning til å gjengi alle foredragene. Vi viser derfor til Brannbefalsforbundets hjemmeside hvor samtlige foredrag er lagt ut; www.nblf.no

Publisert: 03-05-2003