Å slukke ild i et minefelt

HomeDiverse

Å slukke ild i et minefelt

Flyet slår inn i World Trade Center i New York, 11. september, 2001. Knut Wingstad er på rypejakt på Rebbenesøya utenfor Tromsø og følger hendelsene på radio. Lite ante han at terrorangrepet på andre siden av jordkloden skulle føre han som brannsjef til Afghanistan.

istorien begynner sannsynligvis mye tidligere, men vi plukker den opp her, i New York i 2001. Osama Bin Laden og hans Al-Qaida nettverk angriper i hjertet av USA med jetfly fulle av uskyldige mennesker. Terroristene har baser i Aghanistan og får støtte fra det ytterligående, voldelige Taliban-regimet i landet. Amerika får full støtte fra det internasjonale samfunn og går få uker etter til krig mot regimet i Afghanistan, og verdensomspennende terrorisme som fenomen. Taliban faller og Afghanistan med en utviklingsgrad sammenlignbar med europeisk tidlig middelalder. Verdensamfunn samarbeider, FN og NATO er involvert og sakte, men sikkert skal det krigsherjede landet stables på fote. Det er her verdenshistorien møter brannmannen fra Rygge.

Initiativ fra UD
I 2004 på initiativ fra utenriksdepartemenetet tok Norge ansvar for å bygge opp brann, redning- og plasstjenesten (BRP) på Kabul International Airport (KAIA), sammen med andre internasjonale partnere. Planen var å utdanne afghanske brannmenn godt nok til både å møte internasjonale standarder, og gjøre dem i stand til å utdanne og rekruttere selvstendig i løpet av to år. Dette viste seg å være en utfordring av dimensjoner. Talibanregimet hadde en brannstyrke, og brannmenn som fortsatt tjenestegjør på KAIA. Utstyret disse hadde begrenset seg til en bjelle til å alarmere med hvis det brant og ikke stort mer. Brannstasjonen er nå bygd opp etter ICAO-kravene til en kategori 9 flyplass.
– Vi har rekruttert mesteparten av folkene her selv. Vi bruker afghanere som allerede er sikerhetsklarert og som vi kan stole på. Utover det kjører vi en teknisk arbeidstest, DSB-test pluss intervju, forteller Knut.

Selv leder han utdanningseksjonen for brann-, redning og plasstjeneste ved Bakkeoperativ skole i tillegg den operative driften på Rygge flystasjon i Norge. Brannfolkene fra Norge ved KAIA er på seks måneders kontrakt, men de fleste kommer tilbake eller søker om forlengelse av tjenesten. Det er både meningsfylt og spennende. Knut returnerte selv til Afghanistan i mars etter en tidligere periode fra februar til mai i 2005. De norske brannfolkene er rekruttert fra både militære og sivile flyplasser, samt kommunale brannvesener i Norge..

Utenriksdepartemenetet hadde ansvaret for brannlaget i 2004 og 2005. Engasjementet ble forlenget fra 1.januar 2006 til utgangen av mai, da Luftforsvaret tok over ansvaret. Norske F-16 jagerfly skulle stasjoneres på KAIA og det var nødvendig med godt kvalifiserte brannmannskaper hvis de norske flyene skulle få problemer.

Afghanske brannmenn
Hovedoppgavene til brannfolkene er å holde beredskapen for fly og utdanne afghanske brannfolk. Det er ikke alltid en lett oppgave.
– Bedre motiverte folk finnes ikke, men kunnskapsnivået er svært lavt, forteller Knut. Når vi begynte med utdanningen, måtte vi begynne i det små og være svært tålmodige. Det er en mengde kunnskaper vi i Norge tar for gitt som i et land som dette ikke eksisterer.

Å kjøre bil for eksempel – i Norge har alle sertifikat. Her er det en utfordring å få gutta til å forstå at det er en sammenheng mellom hvilken vei rattet svinger og at det korresponderer med hjulene som igjen bestemmer retningen av bilen. Det kan høres ekstremt ut, men det er faktisk slike utfordringer vi har. Erfaringen tilsier at det tar minst fire til fem ganger tiden det tar å utdanne en afghansk brannmann sammenlignet med en norsk, sier han.
En annen utfordring er hierarkisystemet den afghanske befolkningen lever med tett på kroppen. I besetningen finnes brannfolk fra 19 til 70 år, og i en afghansk sammenheng er da automatisk 70-åringen sjef.

Det fungerer ikke på en moderne brannstasjon, når både fysisk skikkethet og evne til kommunikasjon er avgjørende for å løse oppgavene. 
– Vi har fokusert på å utdanne skiftledere, og har plukket de beste til denne oppgaven. De er unge og dyktige og vil kunne føre ferdighetene videre når NATO avslutter misjonene pa KAIA, sier Knut.
Det er ikke planlagt en forlengelse av det norske bidraget når det termineres i slutten av mai. Det er med ”tungt hjerte” brannfolkene forlater KAIA siden oppgaven med utdannelsen av afghanerne er langt fra fullført.

Det norske brannlaget håper UD tar opp ballen igjen og fullfører jobben de begynte i 2004. 
– Man må bare ta med i regnestykket at det tar lenger tid å utdanne brannfolk uten noe teknisk bakgrunn overhodet enn det gjør i Norge, sier en oppgitt brannsjef.
Utdannelsen kan også by på litt større spenning enn man ønsker seg. Fordi ingen av de utdannede brannmennene hadde førerkort, gjennomfører brannfolkene også kjøreopplæring. En gang Knut var ute med en elev på kjøretur kunne det gått riktig galt. Eleven forstod ikke hvordan rattet fungerte og i løpet av kjøretimen presterte han ikke mindre enn tre ganger å kjøre ut i et minefelt!

Høy beredskap
KAIA er en flyplass med stor både sivil og militær aktivitet. Flyplassen har ca 250 flybevegelser hver dag, og brannstasjonen har 30 sekunders beredskap 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Det er også et stort behov for tjenestene som tilbys. Selv om flyplassen i Kabul har hatt stor aktivitet i de siste årene, bærer den fortsatt preg av landet den ligger i. 
– Det er svært høy standard på disse tjenestene i Norge. For oss blir det veldig spesielt å jobbe her, men vi blir skjerpet av det. Det er sunn fornuft som rår for å bevare sikkerheten. Regelverk finnes også, men fravikes ofte og ligger et godt stykke unna det vi i Norge ville sett på som ansvarlig, forteller skiftleder Gunnar Dahlø, som til daglig jobber som utrykningsleder ved OSL.
Flyparken er også langt fra standard hva man ser på en norsk flyplass. Digre Antonov lastefly, store nok til å frakte hjulastere og tanks, armerte missiler på flyene og krypskytterfare på rullebanen er noe av det som kommer med en flyplass midt i en konfliktsone.
 


Jeg liker 17. mai
– Nordmennene er flotte folk. De hjelper oss med å bli brannmenn, forteller Shoiab. Han bor i Kabul og har jobbet som brannmann siden januar i 2004. Shoiab er en av de utvalgte til skiftledertrening og satser på en fremtid som brannmann.
– Vi har ikke så mange jobbtilbud her i landet, og setter veldig pris på jobben ved KAIA Fire department. Jeg har ansvaret for å rope opp ved oppmøte, organisere brannmennene og se etter kjøretøyene, forteller han.
Før Shoiab ble brannmann var han flyktning i 11 år. Under krigen mellom mujahediin og Sovjet flyktet han opp i fjellene og levde i grenselandet mellom Afghanistan og Pakistan. Nå er det altså en hverdag som norsktrent brannmann som venter. 
– Det er bra å være brannmann her på flyplassen og jeg har også fått nye venner. Vi [de afghanske brannmannskapene journ. anm.] ble invitert på fest 17.mai. Da så vi bilder fra Norge, det er et veldig vakkert land, avslutter Shoiab.

Newer Post

COMMENTS