Fakta Norges Brannskole:
Norges Brannskole i Tjeldsund ble åpnet i 1994. Skolen har 50 ansatte, i tillegg kommer 5 årsverk i kantina og 2 årsverk fra eieren Statsbygg.
Skolen har et budsjett i 2007 på 50,2 millioner kroner brutto. Inntektskravet er 7,5 millioner kroner. I tillegg kommer inntektskrav i forhold til flybrannopplæring og opplæring i strandsanering. Husleie til Statsbygg er ca. 15- 16 millioner kroner.
6,3 årsverk er avsatt til flybrannopplæring mens 2 årsverk er avsatt i en to års periode til opplæring i strandsanering.
Norges Brannskole hadde i 2006 2189 elever og 21.500 overnattingsdøgn. Dette var en liten reduksjon i antall elever men en liten økning i antall overnattingsdøgn siden 2005, noe som kommer av lengre kurs.
Norges Brannskole har siden starten vokst til en moderne skole med flott utstyr og fasiliteter. De siste tilskuddene er opplæring av flyplassbrannpersonell og opplæring i strandsanering. Hvordan virker disse aktivitetene inn på kjernevirksomheten på skolen?
– Disse tilleggsvirksomhetene skal ikke gå utover kjerneområdene på skolen. Vi har ansatt eget personell og må skaffe midler selv til disse kursene som er selvfinansierte. Gevinsten er at vi kommer i samarbeid med andre fagmiljøer og dermed skaper mer spennende lære- og fagmiljøer ved skolen.
– Innen strandsoneberedskap kan vi tilby tre typer kurs; grunnkurs, laglederkurs og skadestedslederkurs kyst/strand. Kursene er basert på et prosjekt nedsatt etter Stortingsmelding nr. 14 (2004-2005) «På den sikre siden – sjøsikkerhet og beredskap».
Midler til investeringer og utarbeidelse av læreplaner har kommet fra Fiskeridepartementet. Kursene kjøres regionalt og vi har avviklet kurs fra Mandal i sør til Hammerfest i nord.
– Flybrannopplæringen ble operativ i Tjeldsund i 2007 hvor vi kjører grunnkurs, oppdateringskurs og lederkurs for Avinor. Vi tilbyr også slik opplæring til andre operatører og vil tilby dette til Forsvaret, sier Einar Pedersen
Hvordan greier Norges Brannskole å dekke etterspørselen etter kurs?
– Vi klarer å dekke etterspørselen bra etter kompetansegivende kurs. Vi avholder i tillegg det vi klarer av kurs innenfor de økonomiske rammene vi har, men vi kunne avholdt langt flere regionale kurs i beredskapsutdanning trinn 1 med mer midler. Her ligger det største gapet mellom tilbud og etterspørsel, mens det er et mindre gap med hensyn til beredskapsutdanning trinn 2. For kurs i forbyggende arbeid, grunnkurs og beredskapsutdanning trinn 3 er vi i balanse. Vi har faktisk også redusert noe av de forebyggende kursene pågrunn av mindre etterspørsel.
Hvilke vekstområder ser Norges Brannskole for seg?
– Vi er veldig spent på utdanningsreformen fordi det vil legge klare føringer på brannskolens satsing fremover. Utover dette tror vi ikke det vil komme de store endringene innen kjernevirksomheten. Vi kan heller ikke forvente økte rammetilskudd til kurs overfor brann- og redningstjenesten, dermed vil økonomien sette grenser for veksten.
– Det vil nok skje en økning av opplæring i tilleggsoppgaver som for eksempel strandsoneberedskap, men da er det andre aktører som må være villige til å betale. Vi forventer også en økning innen deltidsutdanningen. Deltidsreformen var en suksess, nå får vi håpe at forskriftskravet setter fart på dette igjen. Det er imidlertid et stort paradoks at midlene til deltidsutdanning ikke er øremerket. Det betyr at byer uten deltidsmannskaper får stor andel av midlene. Dette kunne vært løst enkelt ved at brannskolen hadde hatt hånd om midlene og delt disse ut til kommunene etter søknad.
Det har tidligere vært noe uenighet om betalingen regionale kurssteder mottar. Klarer skolen å betale regionale kurssteder og instruktører godt nok?
– Nei, vi har generelt ikke nok midler til dette. Resultatet er at interessen for å avholde kurs regionalt har falt fordi de regionale kursstedene klager over at de ikke får dekket kostnadene. Trange økonomiske rammer setter klare begrensninger i antall regionale kurs og betalingen for disse.
En ny utdanning med en to-årig fagskole er foreslått lagt til Tjeldsund. Er denne utdanningen mulig i Tjeldsund og hvilke utfordringer ligger eventuelt her?
– Den foreslåtte utdanningsreform vil bety en utdanning som er likt det øvrige skolesystemet, både formelt og praktisk. For Norges Brannskole vil det sette store krav til læremidler, materiell, bofasiliteter, øvelsesplass og infrastruktur. Dagens skole må dermed dimensjoneres opp betydelig. En utfordring er å øke kompetansen for eget personell fordi det vil bety en annen måte å drive skole på.
– Vi har ikke regnet i detalj ennå på budsjett og personelløkning ved en fagskole her. Først og fremst må det avklares om man ønsker en utdanning på ett og et halvt år eller to år. I antall elever vil dette bety mellom 180 og 240 flere elever årlig. Behovet for lærekrefter vil dermed øke betraktelig. Her ligger en stor utfordring i dagens arbeidsmarked og dette vil gjelde uansett hvor utdanningen plasseres geografisk. Lærekreftene til en slik utdanning vil ha behov for mer akademisk kompetanse. Dette var en klar erfaring svenskene gjorde med sin nye utdanning SMO.
Det har vært reist kritikk mot brannskolen for liten brannfaglig kompetanse hos undervisningspersonellet. Hva gjøres for å bedre dette?
– Vi har startet prosjektet Fra forskning til anvendbar kompetanse, hvor vi søker å få overført kompetanse fra forskningsmiljøet til vårt undervisningspersonell. Her prøver vi å tenke utradisjonelt ved å søke samarbeid som gir oss nye muligheter. Vårt håp er dermed at Norges Brannskole skal komme på kartet som en interessant og spennende aktør og på denne måte imøtekomme krav fra brannmiljøet. Men uansett må vi se i øynene at miljøet er lite og sårbart.
– Samtidig må jeg få påpeke at mye av den surmaga kritikken mot skolen har forstummet og spådommen fra skeptikerne om å mislykkes da vi startet opp i 1994 har slått feil. Vi iverksetter nå tiltak og vil forbedre der det er mulig. Vi har fått inn nye dyktige medarbeidere og med det fått mer trøkk i organisasjonen. Tilbakemeldingene er også positive og viser at vi er på rett spor.
Hvilke utfordringer står Norges Brannskole overfor?
– Det viktigste er å klare å være i forkant med kompetansebygging av eget personell. Dernest må vi modernisere utstyr. Dessverre er ikke de økonomiske rammer store nok til å dekke det behovet som skolen ser blant annet for å renovere og modernisere øvingsanlegget. Det samme gjelder muligheten for å kunne foreta investeringer i tyngre undervisningsmateriell og utstyr (biler mv.). Den nye flyplassbrannbilen vår måtte vi lease noe som er veldig uøkonomisk for en statlig etat. Likevel er det helt nødvendig for oss å ha moderne utstyr som kundene etterspør.
– Med et nettobudsjett på 43 millioner kroner til å utdanne alle landets brannfolk årlig, er det en stor utfordring for skolen å kunne forsvare visjonen om å være den ledende utdanningsinstitusjon innen brann og redning.. Bevilgningene kan ikke sies å være imponerende og faren er at vi på sikt kan bli en museumsskole som ikke klarer å holde tritt med forventingene. Vi ønsker ikke å syte og klage, men det er nødvendig å si ifra fra vår side.
Hvilke mål og visjoner har Norges Brannskole?
– De nærmeste prosjektene er å utarbeide opplæringsplan for håndtering av store ulykker samt opplæringsplan for utrykningsledere deltid. Så skal vi også lage en handlingsplan for renovering av øvelsesfeltet.
– Det overordnede målet er å være ledende innen opplæring på brann- og redning. Vi ser optimistisk på fremtida og vil løse utfordringene på best mulig måte med våre dyktige og engasjerte medarbeidere. Og ikke minst ønsker vi å være en dyktig og god samarbeidspartner for kommunale brannvesen og andre, avslutter direktøren.
Einar Pedersen:
Direktør ved Norges Brannskole siden april 2007. Tidligere seksjonssjef undervisning. Ansatt ved skolen siden 1993.
Utdanning: Lærerutdanning, utdanning fra Forsvaret samt utdanning innen organisasjon og ledelse. Jobbet i Gjensidige Finans før han startet ved Norges Brannskole.
Bosatt i Harstad. 50 år.
COMMENTS