Bruk tjenesten mer!

 – Restverdiredning er samfunnsmessig riktig og viktig for eier og selvfølgelig også for forsikringsnæringen. Det er jo derfor vi finansierer dette, sier Brandt. Han mener at dette også kan være en betydelig inntektskilde for brannvesenet. Men da må tjenesten brukes mer enn i dag.

Ny fagsjef med bred erfaring
Ove Brandt begynte i stillingen som fagsjef 1. januar i år. Han etterfulgte da Svein Samuelsen som hadde vært fagsjef siden oppstarten i 1987. Med sin varierte yrkesbakgrunn bør Brandt ha gode forutsetninger til å drive tjenesten videre. 
Ove Brandt er opprinnelig utdannet elektriker. Han ble ansatt som brannkonstabel i Oslo brannvesen i 1977 hvor han var frem til 1993. Fra 1987 til 1990 var han fagforeningsleder i Oslo Brannkorpsforening. I 1993 ble han i forbindelse med OL engasjert av NRK som verneleder. Etter åtte måneder skulle han egentlig tilbake til Oslo Brannvesen, men med full ”utrulling” av internkontroll og HMS ble dette til seks år. I den perioden tok han også. verneingeniørutdanning. Han jobbet deretter et drøyt år som overingeniør i Posten Eiendom. Da Posten Eiendom ble vedtatt nedlagt, begynte han som sikkerhetssjef i Telenor Eiendom i 2001. Her hadde han ansvar for 5.400 bygninger og totalt 1,2 millioner m² eiendomsmasse. Her var Brandt til han tok over som fagsjef i Restverdiredning i FNH. 
– Jeg har erfaring både som brannmann og fra ulike funksjoner i privat virksomhet. Med denne bakgrunnen mener jeg å være i stand til å gjøre en god jobb som fagsjef for RVR og til å bidra til en god videreutvikling av tjenesten. I min tidligere jobb har jeg hatt tett kontakt med brannetatene og kjenner miljøet godt, sier Brandt.

Mange utrykninger 
I 2006 var det totalt 1.568 RVR-utrykninger, en reduksjon på 136 i forhold til året før. Utrykningene fordelte seg på 636 branntilfeller, 861 vannskadetilfeller og 71 tilfeller av andre tjenester, som levering av strøm, lensing av båter og konservering med fuktfortrengende olje.
I fjor var det 707 utrykninger til nabokommuner, det vil si under halvparten av det totale antallet. 
– Hvorfor var ikke det flere utrykninger til naboen, spør Brandt. – Vi har i dag utplassert 19 RVR-biler. Riktignok står disse i de største byene, men det kan vel ikke være slik at disse 19 kommunene har over halvparten av alle skadene i Norge.
Brandt kan ikke si sikkert om dette skyldes at naboen ikke vil ha hjelp av RVR eller om RVR-vertene generelt er for tilbakeholdne med å tilby sine tjenester til nabokommunene. Han kan imidlertid ikke få presisert godt nok at det ikke koster noe for nabokommunen å rekvirere RVR. Faktisk så er det slik at de også får betalt for egne mannskaper som utfører RVR på skadestedet.

Framtidig organisering
– For tiden så ser vi på om det er andre måter å organisere tjenesten på, sier Brandt.

Han kan fortelle at han er godt i gang med en ny strategi- og handlingsplan for RVR-tjenesten. Det er ikke sikkert at det som gang var riktig når det gjelder utplassering av RVR er den beste plassering i dag. 
– Har du et forslag til ny utplassering eller andre innspill så ta endelig kontakt, sier Brandt.

Tallfakta

• Restverdiredning har i dag avtale med 19 brannvesen som dekker totalt 367 kommuner. I dette området er det en befolkningsmengde på ca. 4,5 millioner mennesker.  
• Totalt rykket RVR i 2006 ut til 2.382 skadesteder.
• Reddede verdier er beregnet til rundt 66 millioner kroner.
• Flesteparten av skadene, det vil si 2.131, var relativt små og gjennomsnittsberegnet til 20.000 kroner i reddede verdier per skade.
• Siden starten i 1987 har det vært over 25.000 utrykninger til RVR-oppdrag og reddede verdier er beregnet til i alt 1,4 milliarder kroner.
• Restverditjenesten er samfunnsmessig viktig fordi den kan redde store materielle verdier og uerstattelige eiendeler, sier Brandt.

Brannfolk best på RVR
Fra hans ståsted er det ingen tvil om at brannfolk er de beste til å utføre tjenesten. Brannfolk er i denne sammenhengen ”paramedics” og kan utføre restverdiredning parallelt med slokkearbeidet. Det kan ingen andre gjøre. Skadesanering er i denne sammenheng å regne som rehabilitering, altså noe som skjer ”utenfor” et skadested eller mer presist, når skadestedet er frigitt. 
Samtidig mener Brandt at grensen mellom RVR-innsats og skadesanering kan bli noe flytende. Her kan det bli nødvendig å gå opp noen grenser og se på andre muligheter. I Sverige utpeker man en restverdileder umiddelbart som følger arbeidet fra akuttfasen til avsluttet sanering. 
– Dette er en interessant ordning som vi er i ferd med å se nærmere på, kanskje dette også kan bli en løsning også for oss, sier Ove Brandt.
 Han viser til at antall restverdioppdrag er i de senere år noe redusert. Det er flere årsaker til dette, men noe skyldes nok færre branner. Et annet alternativ er å se på om de enkelte brannvesen er flinke nok til å rapportere inn sine oppdrag.

Bedre rapportering
Hovedprinsippet er i dag at en RVR-enhet skal tilkalles for at et oppdrag skal kunne godkjennes og dermed faktureres.  Det er for at alle skal kunne dra nytte av den kompetansen som en RVR-leder har. Dermed får en også en kontrollfunksjon. Dette er hovedregelen, men Brandt kan fortelle at reglene kan fravikes om en finner dette hensiktsmessig. Oslo Brann-og redningsetat har eksempelvis utrustet noen av sine mannskapsbiler med RVR-materiell, som pumper og røykvifter med mer. De kan i dag utføre RVR-oppdrag uten at RVR-bilen blir rekvirert.
Brandt har nylig også vært i møte med Asker og Bærum brannvesen for å se på om det er mulig å få til en lignende ordning med dem. Brannsjef Anne Hjort er invitert til RVR- samlingen i Molde nå i mai. 
– Her vil jeg benytte anledningen til å få del i hennes tanker om det å være brannsjef i av landets største brannvesen – og det helt uten RVR-bil. Kanskje vi sammen kan finne frem til en annen samarbeidsform, undrer Brandt.

Restverdiredning er også måte for brannvesenet å få gode ekstrainntekter på. Ikke det at dette alene kan redde budsjettet for brannsjefen, men uansett vil det kunne spe på en slunken kasse.
– Husk at det er kostnadsfritt å rekvirere tjenesten og at det er bedre at RVR-bilen rykker ut én gang for mye. Om det skulle være slik at en allikevel ikke vil ha behov for RVR bilen eller at det ikke ble reddet noe av verdi, vil vi likevel dekke alle kostnader, sier Brandt.
Fremtidig lokalisering og kompetanseheving vil være saker som står sentralt fremover.
– Vi skal utføre en lønnsomhetsberegning av de eksisterende 19 stedene som har RVR-biler. Da vil vi finne fram til et gjennomsnitt som alle bør kunne leve opp til. Samtidig må vi se på om dagens lokalisering av bilene er optimal og om antallet er riktig. Det kan bety både færre og flere biler. Vi skal også se på utstyret i bilene og oppgradere dette, sier Brandt.

Den viktigste saken er i følge Brandt å heve kompetansen generelt, men spesielt til de brannetatene som har RVR-biler. Restverdiredning er pensum på Norges Brannskoles kurs i dag, men kompetansen må i følge Brandt spisses mer. Personellet som betjener RVR-bilene må være eksperter på for eksempel røykventilering – overtrykk/undertrykk, korrosjonsmåling og avfukting. 
– Jeg ønsker derfor i samarbeid med Norges Brannskole og større brannvesen å tilby kursing på slike fagområder, både for å heve kompetansen, men også for å øke interessen for restverdiredning, avslutter Ove Brandt.
Ove Brandt kan kontaktes på telefon 23 28 44 29 eller på e-post ove.brandt@fnh.no

RVR er lønnsomt

For å illustrere at RVR er riktig og viktig for alle aktører, så nevner Brandt et par eksempler på gladhistorier fra RVR-oppdrag utført i 2007.

Natt til 7.januar, fikk Molde brannvesen melding om storbrann i et nedlagt slakteri. Dette viste seg å bli den største brannen i Mold på mange år. Parallelt med slokkearbeidet ble det rekvirert mannskaper til restverdiredning. Molde har egen RVR-enhet så her måtte brannsjefen prioritere mannskaper både til redningsinnsats og RVR-arbeid, noe de for øvrig klarte på en glimrende måte. Det ble blant annet reddet ut lift, minigraver, fem gravemaskiner, anleggsbrakker og flere biler ut fra bygning og området rundt. I tillegg ble alle bedriftene i området varslet slik at ventilasjon ble avstengt. En nøktern vurdering er at brannvesenet reddet verdier for ca 15 millioner kroner i tillegg til å slokke brannen samt hindre spredning til nærliggende bedrifter. Dette RVR-oppdraget vil de som kommer på RVR-samlingen i Molde, få høre mer om.

Søndag 25. mars ba Træna brannvesen om assistanse fra RVR-enheten i Mo i Rana. Her hadde det vært en mindre brann i det elektriske anlegget, og brannen var slukket av sprinkleranlegget. Brannen hadde ført til store røyk- og sotskader. Når det her dreier seg om matproduksjon vet vi det haster med klargjøring av anlegget blant annet for å hindre rustangrep og lignende. RVR-mannskapene satte blant annet i gang med røykventilasjon av hele fabrikken. Røykviftene ble satt igjen på brannstedet og overvåket av lokale mannskaper. 
– Denne operasjonen kostet oss ca. 25.000 kroner, sier Brandt. Gjensidige forsikring har anslått at på grunn av meget kort driftsstans, så er det her spart verdier for en million kroner, men det kanskje viktigste av alt er at fabrikken fortsatt er i markedet. 
– Er det rart at Mo får ny RVR-bil i år? Den skal de for øvrig få overlevert i forbindelse med RVR-samlingen i Molde, sier Brandt med et smil.

Håvard Bakken
”Brannmannen”

Hva er oksidativt stress?

Oksidativt stress er en ubalanse mellom oksidasjon, en naturlig prosess som blant annet produserer frie radikaler i kroppens celler, og antioksidanter som er kroppens forsvar mot oksidasjon. Frie radikaler er viktige for cellenes forbrenning. Dannes det flere frie radikaler enn antioksidantene klarer å nøytralisere – som for eksempel ved sigarettrøyking, luftforurensning, intensiv fysisk trening, dårlig kosthold, etc. – oppstår det vi kaller oksidativt stress. Oksidativt stress bryter ned immunforsvaret. Sykdommer som Alzheimers sykdom, hjerte- og karlidelser, tidlig demens, kreft, etc. kan oppstå som en følge av oksidativt stress.

Hva er FNH?

Finansnæringens Hovedorganisasjon – FNH er en næringsorganisasjon for forretningsbanker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. FNH ble stiftet i 2000 ved en sammenslåing av tidligere Norges Forsikringsforbund og Den norske Bankforening. 
Hva er RVR?
RVR er et samarbeid mellom Brannetaten og forsikringsnæringen for å redde mest mulig av gjenverdier etter branner, vannlekkasjer og lignende. Forsikringsnæringen gjennom FNH står for finansieringen og driften av RVR. Siden starten av RVR-tjenesten i 1987 har verdier for 1,4 milliarder kroner blitt reddet. Kostnadene ved RVR-tjenesten har samtidig vært på rundt 165 millioner kroner. Dermed er det ingen tvil om av RVR er lønnsom for forsikringsnæringen! 
FNH har produsert filmen «Tenk RVR». Denne viser hva som må gjøres for å redusere følgeskadene etter brann-, røyk- og vannskader. Filmen kan lastes ned på www.rvr.no