Ildsjel

Rolf Storbråten har jobbet som brannmann siden 1986. Hadde man regnet hvor mange timer han har jobbet for brannvesenet, kunne han nok allerede vært pensjonist.

Rolf er i dag overbrannmester på B-laget på Asker brannstasjon, som er en av tre brannstasjoner i Asker og Bærum brannvesen (ABBV). Det er fem overbrannmestere på Asker brannstasjon. Fire stykker er utrykningsledere på hvert sitt vaktlag, mens femte mann er på dagtid som NK-beredskap, og inngår i vakthavende sjefsordning i ABBV. Dette rullerer hvert år, noe som betyr fire år på vakt og ett år på dagtid. Asker og Bærum ble ett brannvesen etter sammenslåing i 1999. I forkant av denne prosessen, var Storbråten på dagtid en periode i funksjon som NK-beredskap.

Fakta:
Rolf Storbråten
48 år
gift 
tre barn 16, 19 og 22 år.
bor i Åsa ved Hønefoss
utdannet glassmestersvenn
Overbrannmester i Asker og Bærum brannvesen

2900 mannskaper
Engasjementet til Rolf har vært brukt på mange fronter i brannvesenet, men de to feltene han har nedlagt mest tid på er utvikling og oppbygging av ABBV sitt øvelsesanlegg på Isi, og innkjøpssamarbeidet i Stor-Oslo. Innkjøpssamarbeidet kom i stand rundt 1998 etter at brannsjefene i Søndre Follo, Nordre Follo, Nedre Romerike, Bærum, Asker og Oslo skulle finne områder de kunne samarbeide om. Det var ikke så mye de klarte å bli enige om den gangen, men innkjøpssamarbeidet ble opprettet. Og når det i år skal forhandles frem nye avtaler, omfatter dette innkjøpet ca. 2900 mannskaper. Det betyr at mange nye har kommet til underveis. En absolutt pådriver i dette arbeidet er dette nummerets profil, sammen med Tor-Otto Johansen i fra Oslo brann- og redningsetat. ”Brannmannen”s utsendte prøvde å stille noen kritiske spørsmål til dette samarbeidet, men ble raskt satt på plass. Intervjuobjektet rant på kort tid over med argumenter for dette. Undertegnede skjønte da fort hva kollegaene til Rolf mener med at han har et engasjement litt utover normalen.

Ermene datt av
I forbindelse med innkjøpssamarbeidet er det blitt gjennomført et stort antall tester av forskjellig utstyr. Det er en episode rundt dette Rolf husker spesielt godt. Det var test av utrykningsjakker. Dette var lagt vitenskapelig opp, og testene ble gjennomført likt på alle jakkene. Det som skjedde var at ved høy varmebelastning falt armene av på en bestemt jakke. Denne ble jo da forkastet, og leverandøren ble meddelt dette. Han ble mildt sagt fly forbannet, og forlangte å være med på en slik test. Han stilte velvillig opp med en ny jakke. Ny test ble gjennomført, og det samme skjedde. Leverandøren ble da lovlig lang i maska. Da dette ble gransket nærmere, viste det seg at der hvor denne jakken var satt bort til sying hadde de valgt å endre sytråd for å spare litt penger. Det viste seg at den syntetiske tråden de valgte, ikke tålte temperaturen og smeltet. Leverandøren kom og takket etterpå, han var blitt lurt ved sying utenlands. Som Rolf understreker gang på gang, ville denne type tester aldri blitt gjennomført om hvert enkelt brannvesen skulle handlet hver for seg.

Øl eller kuppling
Innkjøpssamarbeidet begrenser seg stort sett til bekledning. Når det gjelder brannmateriell, har hvert enkelt brannvesen for mange særegenheter, har Storbråten erfart. Men en ting de har fått til på materiell, er overgangen til kompressor- eller TA-kuppling på 1 ½” slanger. De utgjør under halv pris i forhold til det de fleste brannvesen hadde brukt tidligere, pluss at det er en kuppling som tåler mye mer, i følge Storbråten. 
For enda en gang å understreke engasjementet til intervjuobjektet, hadde undertegnede en opplevelse med ham for noen år tilbake. Det var i forbindelse med Nordiske Brannmenns Studiedager i Göteborg. Vi hadde hatt et tett faglig program hele dagen, og kvelden var satt av til fri disposisjon. De fleste ble da enige om at de skulle reise inn til byen og ta en øl eller to. Den som da i stedet valgte å sette seg i bilen og kjøre noen mil ut av byen, var Rolf og en kollega i fra ABBV. De skulle se på TA-kupplingen og fabrikken de ble laget på. Hver sin lyst!

Trått
Tiden i forkant og rundt oppstarten av utbyggingen av Isi øvelsesanlegg var tung, innrømmer Rolf.
– Det var trått å dra i gang, få hadde tro på det. Blant annet fikk jeg høre i fra ledelsen i brannvesenet at ingen kom til å ville reise til Isi på øvelse. Det var for langt dit, sier Storbråten.
Det skremte ikke Rolf, han krummet nakken og gikk på. Han fikk blant annet tak i åtte brukte Moelvenbrakker fra kommunen. Disse ble flyttet og bygd opp på Isi på dugnad, og de ble flotte undervisningslokaler, skiftebrakker, spiserom, med fyllepanel for røykdykkerflasker etc. Så var det ut i markedet for å få kjøpt brukte containere som kunne brukes til øvelser, samt at han kontaktet firmaer som drev med nedriving for å få, eller kjøpe billige bygningsdeler som vindeltrapper, ståltrapper, dører og lignende. Rolf forteller at mye av utviklingen og oppbyggingen på Isi, gikk ut på at utrykningssjef Sverre Junker skaffet penger og Rolf jobbet. Det var ikke få vakter Rolf reiste alene til Isi med stigebilen og jobbet hele vakta. I tillegg ble det atskillige timer av fritiden som gikk med. Noe av det fikk han ut i avspasering. Den fritiden benyttet han til å begynne å bygge sitt eget hus.
Rolf må innrømme at det er hyggelig å se i dag at Isi blir brukt så flittig som det blir, og at skepsisen enkelte kom med er gjort til skamme. Ca. ett år etter oppstart, hadde utgiftene til øvelsesanlegget betalt seg tilbake i form av eksterne kurs holdt av ABBV. Han presiserer at det også var mange andre kollegaer som bidro etter hvert for å få dette prosjektet i havn.

Være på skauen
Selv om Rolf bor relativt landlig, stortrives han når han kommer seg på skauen. Derfor har han også bygd sin egen hytte i Nordmarka, i nærheten av Løvlia, ca. 1 km. i fra kjørevei. Han leide helikopter til noen av løftene med materialer. Likevel har han regnet ut at i løpet av to sommere, gikk han ca. 60 mil med mellom 25 og 40 kg på ryggen. 
– Glad i Marka har jeg alltid vært. Jeg har vokst opp i trekkhundmiljøet, og derfor tilbrakt mye tid på skauen. Den gleden har ikke avtatt, og jeg har vært så heldig å ha fått ekstrajobb som løypekjører for Skiforeningen i vinterhalvåret. Jeg har da ansvar for 14 mil med skiløyper ut i fra Ringkollen. Selv om dette er en jobb, er det nesten så jeg ser på det som en hobby. Det er en fin avkobling i fra hverdagen. I sommerhalvåret er det bikubene og biene som opptar det meste av tiden utenom brannvesenet, forteller Rolf. 
Det kan noen ganger virke som om enkelte får tildelt mer enn de tilmålte 24 timene i døgnet.

Oksidativt stress
Et annet område hvor profilen legger ned en del arbeid er problematikken og debatten rundt oksidativt stress for røykdykkere. 
– Den form for røykdykking vi bedriver nå i dag, må endres fordi det vil gi helseskader på sikt. Jeg har stor tro på fremskutt enhet med for eksempel skjærslukker som vil kunne bedre miljøet innomhus før røykdykkere sendes i innsats. I ABBV har vi tre slangevogner/mannskapsbiler i drift. En av disse kunne vært splittet og vi hadde fått en eller to fremskutte enheter, små raske biler som tar seg lettere frem enn de tradisjonelle mannskapsbilene. En fremskutt enhet bør også ha ting som hjertestarter, kjettinger og nødvendig annet utstyr for å kunne starte med hurtigfrigjøring. For ABBV sin del, som har en del annet utstyr, kan det også være ting som mannskapene på den fremskutte enheten kunne ta hånd om. Som eksempel kan nevnes brannbåten, snøscooter, Argo og tauredning.

Samarbeid NBSK og HSH
– Det er en jente som går på Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) som ønsker å skrive en hovedoppgave om oksidativt stress. For å få til dette hadde det vært ønskelig med en test av en del røykdykkere. Det ble i den forbindelsen tatt kontakt med Norges brannskole (NBSK) om denne testen kunne gjennomføres ved skolen i forbindelse med et kurs. NBSK avslo dette med begrunnelse om at det ikke var midler til det. Her hadde vi hatt en fin anledning til et tettere samarbeid mellom HSH og NBSK.  Dette må jeg si skuffer meg, og det virker ikke som det er noe vilje til samarbeid her. Her hadde skolen en mulighet til å være med på å tenke litt nytt og skape utvikling, men det virker ikke som det er interessant for dem, dessverre!

– Dette kunne vært med på å avdekke om dette ikke er noe, eller om det er noe som det burde jobbes videre med. Kosthold og ernæring er også viktig element rundt oksidativt stress. Dette er heller ikke et emne NBSK tar fatt i. Skolene og Redningsverket i Sverige er på hugget på en helt annen måte der, enn det vi ser i Norge. Jeg skulle ønske NBSK kunne tatt litt lærdom av dette, og vært med på å utvikle brann-Norge, der er de ikke i dag! De klarer ikke å komme videre, mener Storbråten. 
Vi får håpe Rolf står på videre med engasjementet sitt. Det er vel en tendens ikke bare i brann-Norge, men i landet generelt, at vi tenker mer og mer på oss selv. Vanskeligere og vanskeligere blir det å få folk til å engasjere seg utover akkurat de timene de er på jobb. De ildsjelene som finnes rundt om nyter vi alle godt av i ulike sammenhenger, og vi må ta vare på dem.