Våre nye utrykningssjåførerFra v: Instruktør Jørn Vidar Johansen, Stein Børjesson Tinn brannvesen, Morten Bjørkesett Flesberg brannvesen, Andrè Bergesen Flesberg brannvesen, Glenn Tonby Kongsberg brann og redning, Thomas Ruvang HF Vestre Viken, May Tømmervold Privatist og Kursleder Tore Rakvåg.

HomeDiverse

Våre nye utrykningssjåfører

Siden ny utrykningsforskrift med tilhørende læreplan trådte i kraft i 2009 har vi i Norge rundt 30 aktører som bedriver opplæring av nye utrykningssjåfører. Siden undertegnede er en av dem som opplevde at kompetansebeviset for utrykningskjøring plutselig dumpet ned i postkassa spurte jeg Kongsberg Brann og Redningstjenestes Utrykningsskole om å få bli med en dag.

– Slapp av og ikke spenn deg, slipp ned skuldrene og kos deg på veien. Ordene kommer fra kursleder Tore Rakvåg fra Kongsberg brann og redningstjeneste i det den brannbilrøde Passaten farer forbi Østfolds kornåkrer. Tores ord og behagelige vesen har den rette effekten på eleven for kjørestilen ble betraktelig mye bedre. Dette var også helt greit for de to andre unge elevene i bilen og ikke minst for en gråsprengt medarbeider fra Brannmannen. 
– Nå skal vi få en demonstrasjon på effekten av sirenebruk, sier Tore og kontakter den andre utrykningsbilen i følget, som lå et stykke bak under kyndig veiledning av instruktør Jørn Vidar Johansen. Tore påpeker det faktum at vi nå kjører på en motorvei og på de flate markene på begge sider av bilen.

– Her får vi ikke noe hjelp fra verken bygninger eller fjellskrenter, fortsetter Tore. Eleven legger seg pent over i høyre fil, slår av blålysene og senker farten til lovlig hastighet på strekningen. Bakfra derimot ser vi at den andre utrykningsbilen nærmer seg med stor fart. Blålysene og lyshornet ser vi tydelig, men vi hører ikke sirenene før bilen er få meter bak oss. – Det er avgjørende at dere forstår situasjonen til deres medtrafikanter, sier Tore. Dette er en del av det viktige samspillet i trafikken som vi er så avhengig av. 
Etter kjøring på motorvei, tettbebygd område og et bysentrum stopper kortesjen på en egnet plass og det blir anledning til en obligatorisk evaluering før neste elev tar over rattet.

Kursleder Tore Rakvåg tegner og forklarer til elev Thomas Ruvang under en av de obligatoriske evalueringene etter endt kjøring

Erfarne instruktører
Kursleder Tore Rakvåg tok allerede i 2004 kurset for Instruktørutdanning for utrykningskjøring på Politihøgskolen. 
– I etterkant tok jeg også et vikarkurs i ambulansetjenesten og jeg har, i tillegg til jobben min i brannvesenet, kjørt ambulanse i mange år nå, sier Tore. Denne erfaringen er nyttig da ca. halvparten av elevene våre tar sikte på dette yrket. Det er tross alt noen ulikheter mellom å kjøre en tung mannskapsbil og en ambulanse med pasient. Vi gjennomfører rundt seks kurs i året, avhengig av etterspørsel. I min daglige jobb som brannmester på et vaktlag kan det bli så som så med hensyn til kursets administrative oppgaver, sier Tore. Samarbeidet med Jørn Vidar Johansen, som til vanlig jobber som branninspektør er derfor perfekt, da han har anledning til å ta seg av slike oppgaver i arbeidstiden.

Elevene som en ressurs
– Læreplanen følges slavisk, men samtidig prøver vi å være fleksible med hensyn til timeplanen, sier Tore. Vi må tenke på at mange av elevene kommer fra deltidskorps og dermed har en hovedarbeidsgiver. At vi skal ta hensyn til elevens behov er en selvfølge for oss. I tillegg til at vi forsøker å lage en god og trygg atmosfære gjør vi det også helt klart for elevene at vi ser på dem som en ressurs og at vi bruker denne ressursen aktivt under kurset. Vi holder evalueringer etter hver kjøretur og etter at instruktøren har sagt sitt er det viktig at de andre elevene også får kommentere kjøringen. Her er det viktig at vi alle er ærlige og at det skal være stor takhøyde. Jeg tror dette er en vellykket oppskrift, sier Tore. I det minste er statistikken god for siden jeg begynte som instruktør i 2005 tror jeg bare at vi har hatt tre elever som har strøket til oppkjøringen, sier Tore.

Utrykningsseminar for brann- og ambulansepersonell
Det er mange i brann-Norge som har fått 160-koden på overgangsordningen, men som aldri har vært gjennom noen formell opplæring. Til denne gruppen tilbyr Kongsberg et Utrykningsseminar der «gamle» utrykningssjåfører får anledning til en kyndig veiledning. 
– Dette kan være svært så sårbart for det er slett ikke alle som liker å høre at de har et forbedringspotensial med hensyn til kjøreferdigheter, sier Tore. Her må vi gå varsom fram og vi er avhengig av en stor grad av selvinnsikt. Jeg har faktisk veldig god erfaring med opplæring av denne elevgruppen. Det er mange måter å si ting på og dersom du gjør de rette grepene får du eleven med på laget slik at de får størst mulig utbytte av seminaret, avslutter Tore Rakvåg.

COMMENTS