Stor brann – Eiker Næringspark

25. oktober fikk Drammensregionens brannvesen melding om brann i industribygg. Det skulle vise seg å bli en av de største brannene i 2012. Brannen ga mange erfaringer. 

Byggets historikk
Næringslokalene har tidligere vært benyttet til produksjon av lett betong (ytong)– elementer og blokker. Ytong bygget sto ferdig i 1953 og hadde frem til 1980 flere store ombygninger. De senere år har lokalene blitt delt opp med formål om utleie til forskjellige typer virksomheter.
Byggets konstruksjon besto i hovedsak av lett betong, mur, stål og treverk 
Virksomheten er registrert som §13-objekt og det er gjennomført tilsyn tre ganger i perioden fra 2009 til 2012. Som følge av tilsynet i 2009 ble et brannrådgivningsfirma engasjert av eier for å gjennomføre en vurdering av brannsikkerheten i bygget. I den forbindelse har brannvesenet mottatt en handlingsplan med planlagte tiltak som var ansett  nødvendige for å bedre brannsikkerheten.

Næringsvirksomheten
Bygget var delt opp i mange små og store næringslokaler. Virksomhetene som drev næring i bygget var blant annet:

• Stort lager av bildekk
• Stor transport- og spedisjons firma
• Tynnplateverksted
• Mekaniske verksteder
• Flere bilrelaterte virksomheter

Det totale sammenhengende arealet i bygget som brant skal etter det som er oppgitt av eier ha en grunnflate på 16.000m². Av dette ble 13.000 m² skadet i brannen. Totalt ble ca 120 arbeidsplasser berørt.
En mindre del av bygget – bildekklager, hadde automatisk brannvarsling til 110 sentralen. 
 

Utrykningen
Ut fra meldingen ble det utalarmert i henhold til utalarmeringsplan. Det gikk ut full alarm samtidig til to brannstasjoner – stasjon 6 (brannstasjon i Mjøndalen, heltid) og stasjon 8 (brannstasjon i Hokksund, deltid), samt til OOV (overordnet vakt). Kjøreavstanden fra brannstedet til brannstasjon i Hokksund er ca 3 km og fra Mjøndalen ca. 8 km. OOV hadde kjøretid på 37 minutter. Det rykket ut 10 mannskaper som var fremme samtidig. OOV var fremme 25 minutter etter første mannskapsbil. To minutter før fremkomst av første mannskapsbil mottok 110-sentralen automatisk brannvarsling fra samme adresse.

Fremme på brannstedet
Utrykningsleder i første mannskapsbil som ankom etter ca 8 minutter ga tilbakemelding om stor brann og ba om mer ressurser. Tilbakemeldingen gikk på at det var stor brann i store arealer og det brant opp av store deler av taket. Det ble rykket ut med to høyderedskaper, en snorkelbil med mulighet for stor vannføring og en konvensjonell stigebil, fra brannstasjon i Drammen. Høyderedskapen var fremme etter ca. 25 minutter – litt før kl. 03.00.

Utrykningslederne fra stasjon 6 og 8 ble raskt enige om å dele seg på det store område. Denne form for sektorisering viste seg å være en god beslutning.
Ett av lagene gjorde et forsøk på røykdykkerinnsats, men de så fort at det ikke hadde noen hensikt. Dette skulle også vise seg å være en helt riktig beslutning,
OOV meldte seg fremme kl. 03.01. Det var behov for tidsmessig å ”ta igjen” hendelsen – hva er det brannvesenet står ovenfor av utfordringer, samt knytte kontakt med egne utrykningsledere og med ressurspersoner innen politi og helse. Igjen var det et faktum at her ble brannvesenet ”løpende” etter brannen.

Store deler av taket kollapset etter kort tid. Etter flere ombygninger er det usikkert hvilke takkonstruksjoner som var benyttet. Kollapsen kan ha sin naturlige og selvfølgelige forklaring i at mye av takkonstruksjonen besto av stål. Det viser hvor varsom en skal være før det iverksettes innvendig innsats der hvor det er fullt utviklet romsbrann og hvor bygningskonstruksjoner er av stål. 
Etter en helhetsvurdering av virksomheten var det innlysende at sannsynligheten for oppbevaring av brannfarlige varer (gass, væsker og annet) i bygget var stor. 

Beslutninger 
For ikke å gå inn i for mange detaljer oppsummeres kort hvilke beslutninger som var tatt og hvilken som ble tatt fra kl 03.00 til ca 04.30.

• Politiet bekreftet at jernbanen som gikk tett opp til bygget var stanset.
• Det ble iverksatt evakuering av naboer. De som bodde nærmest ble evakuert.
• Everk og EB nett ble varslet og møtte på brannstedet med sine representanter. I den forbindelse ble det avdekket misforståelser i grensesnittet for hvem har ansvar for lav- og høyspent.
• Teknisk vakt i kommunen ble varslet.
• Kriseledelsen i kommunen ble varslet og evakueringsmottak åpnet.
• DRBVs lokalstasjon i Lier (Sylling) ble kallt ut for sideforflytning til brannstasjon i Drammen med formål å sette ny beredskap.
• Alt mannskap og materiell fra brannstasjon i Drammen– med unntak av en mannskapsbil, rykket ut for å bistå.
• Mannskapene rettet mye innsats mot å redde ut verdier fra lokalene. Utfordringene i den forbindelse var lås- og portsystemer som gjorde det vanskelig å komme til.
• Mannskaper stasjon 6 rettet etter hvert all sin innsats mot å redde mange komprimator/ renovasjons biler fra å bli ødelagt på grunn av fare for brannsmitte. Dette lykkes de med.
• To bilbergnings firmaer ble engasjert til å taue vekk biler som sto parkert i nærheten av bygningen.  
• Det ble foretatt innkalling av frimannskaper på frivakt.
• Det ble bedt om bistand av lift og tankbil fra Kongsberg brannvesen.
• Sivilforsvaret ble kallt ut med formål om å skaffe mer slokkevann.
• Det ble vurdert utkobling av et høyspentstrekk som gikk nært opp til bygget.
• OOV ønsket og fikk lederstøtte til brannstedet fra en av de andre som går i OOV turnus
   

Totalt var det etter ca 1,5 time 26 mannskaper i innsats på brannstedet. I tillegg var det 10 mannskaper på brannstasjon i Drammen som opprettholdt den øvrige beredskap.

Utfordringer

Lite slokkevann
På tidlig tidspunkt var det klart at det var behov for større mengder slokkevann. Det skulle vise seg at her var det begrensninger. Etter en stund var det et faktum at næringsparken kun var forsynt med en hydrant tilkoblet en 150mm vannledning som også var en endeledning.

Øvre Eiker kommune har kartlagt at under brannen ble det tatt ut 46 liter/sek. Totalt er ikke det mye når vi i ettertid vet at det ble forholdsvis mange lekkasjer i bygget på grunn av brannen. 
I tillegg til uttak av nevnte slokkevann ble det kontinuerlig kjørt vann med tre tankbiler.
Sivilforsvarets plan om å hente vann fra Semsbekken ble forkastet da det etter nærmere vurderinger ble fastslått at det var for liten vannføring i bekken. Neste alternativ var Vestfossenelva. 
Det ble foretatt en ny vurdering. Brannen var på det tidspunkt slik at utlegg fra Vestfossen elva ble avblåst ved å satse på vannforsyning med tankbiler i tillegg til den ene hydranten på stedet.

Store mengder gass
Under den mest intense innsatsen ca. kl. 04.00 fikk OOV opplysninger om at det i en av virksomhetene var lagret 45 gassflasker av typen oksygen og nitrogen. Gassflaskene sto i 5 kassetter av ni flasker. I verkstedet hvor flaskene var oppbevart var det ingen brann, men brannen var intens i nabolokalene. Innehaver av verkstedet laget en god skisse over hvor gassflaskene sto lagret. Ut fra skissen ble det laget en plan for å rykke inn for å sette opp kjøling, for deretter raskt å trekke ut.
Rett før denne innsatsen ble iverksatt ble det tatt en siste vurdering. Da var det klare tegn på at brannen var i ferd med å spre seg til nevnte lokaler. Planen ble derfor endret til å trekke ut og vekk fra område. I tillegg ble slokkeinnsatsen fra liften satt på vent i fare for en større eksplosjon.

Tidsforløpet er noe usikkert, men etter ca 15 minutter skjedde to forholdsvis kraftige smell som hørtes over store deler av Eiker-kommunene. I ettertid er smellen vurdert til kraftigere enn eksplosjonskraften med bakgrunn i forholdsvis lite utkast av bygningsdeler og andre fragmenter.
Dette var starten på en serie med gassflasker som begynte å eksplodere i andre deler av bygget. Siste flaske som eksploderte var ca. kl. 15.00 dagen etter.
Det som i etter tid er oppsiktsvekkende, var hvor lite disse gassflaskene gjorde av seg. Eksplosjonene ble merket ved at bakken vibrerte, så kom smellen og så kom varme-/røyksoppen. Noe mer utover dette skjedde ikke. Viktig å presisere at det selvfølgelig skal utvises forsiktighet når brann og gassflasker i sammen håndteres.

Mediehåndtering
De første timene etter brannen ble meldt ga politiet løpende informasjon via Twitter. Etter som tiden gikk ble det et informasjonsbehov til blant annet presse på skadestedet som ikke brannvesenet prioriterte. DRBVs informasjonsansvarlig ble kontaktet kl. 05.30 og møtte på brannstedet etter en time. Sett i ettertid bør informasjon fra brannvesenet til media prioriteres på et tidligere tidspunkt.

Sammendrag
Sett i forhold til tap av store verdier og store arealer, antas det at denne brannen må anses som en av de største i Norge på lang tid.

Brannens utfall har etter egne faglige vurderinger sammenheng med:

• Sen varsling.
• Bygget var ikke utstyrt med sprinkler anlegg.
• Kunne virke som om bygningen hadde dårlig fungerende brannskiller.
• Manglende slokkevannsforsyning.

Alle disse forholdene i sum gjorde det vanskelig for brannvesenet å kompensere for.
Hendelsen har vært gjenstand for flere evalueringer. Ut fra disse nevnes kort noen læringspunkter:

• Selv om de andre nødetatene opplevde samhandlingen som meget bra – er det viktig ved en hendelse av slikt omfang å opprette ett SKL KO (skadestedsleder KO) på stedet. Det gjør det enklere å organisere over tid, motta og gi informasjon til /fra stedet, samt knytte til seg ressurspersoner
• Stasjon 6 – Mjøndalen hadde før denne omtalte brannen vært i innsats som medførte vask av personlig utrykningstøy. I den forbindelse benyttet mannskapene reserve utrykningstøy. Tøyet var ikke laget i PBI kvalitet. Konsekvensen var stort varmegjennomslag under deler av innsatsen.
• Beredskap hadde hatt nytte av å befare slike typer objekter for bedre være kjent med hvilke begrensninger og muligheter som finnes. En innsatsplan over objektet hadde vært hjelp.
• Det viser seg at en aldri kan bli for god til slangeutlegg.
• Viktig at brannvesenet får saker til uttalelser ved større omreguleringer og søknadspliktige prosjekter for blant annet å sikre en tilfredsstillende slokkevannsforsyning.
• Mannskapene opplevde brannen som lite arbeidskrevende – sett i forhold til størrelse og omfang av brannen.
• Styrke Sivilforsvarets mannskaper med mannskaper fra brannvesenet.
• Det må skilles på begrepene kriseledelse og kriseteam i kommunene.
• God erfaring med å få lederstøtte som OOV, samt få avløsning.
• Prioritere brannvesenets informasjonsbehov til media/kriseledelse osv.
• Positivt at kommunelegen tok initiativ til evalueringsmøte hvor kommunen og alle nødetatene var ble invitert.
• Helseekspressen er en ressurs som bør vurderes å trekke på i større hendelser.