«NM» i hurtigfrigjøring

HomeRedning

«NM» i hurtigfrigjøring

Torpomoen i Hallingdal var åsted for Norges første «NM» i hurtigfrigjøring.

Ni lag kjempet om tittelen i det som kan kalles prøve-NM, alle store mesterskap må ha et prøvearrangement før det går inn i faste former. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) som var initiativtaker, og de samarbeidet med Hallingdal brann og redning IKS, Trafikktryggleik Hallingdal og Fylkesutvalgets Trafikksikkerhetsutvalg om årets arrangement. Brødrene London og Viking redningstjeneste bisto med biler og transport.

Utvelgelse
Det var 17 lag som meldte sin interesse for å delta, men SNLA hadde lagt noen kriterier til grunn for utvelgelse. Det var som følger; hvert lag må bestå av fire fra brannvesenet og to fra ambulansetjenesten. Det var også ønskelig at de stilte med 1-2 politimannskaper.
Søknaden om deltagelse skulle inneholde opplysninger om rutiner for jevnlig trening, planer for tverretatlig trening og gjennomførte Tverretatlige Akuttmedisinske Samarbeidskurs (TAS). Søknadene ble så behandlet av regionrådene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Mesterskapet var lagt opp slik at det skulle gjennomføres på en dag, det ville derfor ikke være praktisk mulig å ha flere enn 10 deltagende lag. I 2013 skal det være nytt NM, og for å løse dette, har SNLA funnet ut at det blir regionvise uttak. Det vil si at det blir lokale mesterskap/utvelgelser i de fem regionene nord, midt, øst, sør og vest. Hver region stiller da med to lag til Norgesmesterskapet. 

Reddet mange liv
Hurtigfrigjøring med kjetting og vinsj er på mange måter en gammel, og den første måte å ta ut forulykkede fra kjøretøy. På slutten av 90-tallet ble metoden blåst liv igjen. Man så da at det var gått for langt med sikring på skadestedet, og bilen skulle ikke utsettes for noen form for bevegelse i frigjøringsprosessen. Det hydrauliske verktøyet skulle brukes stille og forsiktig. Kombinert med at de tilskadekomne ble pumpet fulle med Ringer og andre væsker tok det for lang tid ute på skadestedet og pasientene var døde eller ikke til å redde når de ankom akuttmottaket på sykehuset. Den kjente kirurgen Johan Pilgram Larsen tok bladet fra munnen og sa at det måtte gjøres endringer. Det var da flere fra de ulike nødetatene som samlet seg og begynte å jobbe videre med frigjøring ved hjelp av kjettinger og vinsj. De tre personene som «dro lasset» fra de forskjellige etatene innledningsvis var Harald Klemetsen fra politiet i Oslo, Trond Boye Hansen fra Ambulansetjenesten i Oslo og Thor Kristiansen fra Oslo brann- og redningsetat. Alle disse tre karene var også invitert som gjester til dette norgesmesterskapet, og de ble gjort velfortjent stas på med hedersbevisninger og hyggelige ord under premieutdelingen om kvelden. 
Metoden har reddet mange menneskeliv etter trafikkulykker i Norge. Mange beskriver det som en norsk suksesshistorie, og det sies at ingen andre enkeltsaker har reddet flere liv. Det er også flere andre land som etter hvert har tatt i bruk metoden.

And the winner is…
Det ble på forhånd bestemt at det skulle defineres første-, andre- og tredjeplass. Etter det ble det ikke laget offisiell rangering. De som stakk av med seieren i dette første mesterskapet var laget fra Follo foran de lokale heltene fra Hallingdal med Alvdal på en verdig tredjeplass. Hovedkriteriene som dommerne fra helse, politi og brann la til grunn i sin bedømmelse var;

  • egensikkerhet
  • kommunikasjon, samhandling og ledels
  • pasientundersøkelse, behandling og sikring
  • praktisk bruk av verktøy
  • oppmerking og sikring av bevis
  • tidsforbruk

Vinnerlaget besto av følgende personer; Ola Høistad, Espen Eng, Thorer Thoresen, Glenn Amundstad, Brian Skotnes, Bjørnar Skagseth og Trond Johannesen.

Enklere metoder
Jan Einar Andersen fra SNLA presenterte også en enda enklere måte å foreta hurtigfrigjøring på. Det vil si at det bare skal foregå innfesting i A- og C-stolper, ingen kjetting i rattet. Dette er en metode som allerede har skapt diskusjoner i miljøet vårt. Se egne artikler om temaet i dette bladet.

Trening og øvelser

Da er det bare å håpe at redningstjenesten rundt i hele landet legger seg i trening og øver til neste mesterskap. Det er disse øvelsene, treningen og samhandlingen som vil være den mest positive effekten av et slikt mesterskap og som til syvende og sist kommer landes innbyggere til gode. De vi faktisk er her til for! Samtreningen vil gi gevinst til alt redningsarbeid vi driver med, ikke bare trafikkulykker.

COMMENTS