Ildsjeler

Da jeg i sommer nok engang tok turen over til USA for å hospitere fire uker i brannvesenet i  Saint Paul, var jeg innstilt på å møte en travel hverdag med mange ulike oppfatninger og inntrykk. Jeg skal ikke legge skjul på at det var flere ting som gjorde inntrykk, men det som gjorde mest inntrykk var det jeg så og opplevde da jeg var med på MDA Camp 2009.

MDA er en stiftelse som tar for seg pleie og omsorg for barn med funksjonshemninger og brannskader. Organisasjoner dekker store deler av USA og har rundt 250.000 medlemmer på landsbasis. Da mye av arbeidet i MDA drives ved hjelp av frivillige, er det heller ikke til å legge skjul på at det er grunnet lite penger og mangel på oppfølging av offentlig støtte. Mesteparten av pengene de forvalter går med til forsørging og fritidsaktiviteter til sine respektive medlemmer. Da noen av barna fra MDA var med på nyhetene i forbindelse med at en ferie de skulle være med på ble avlyst på grunn av manglende økonomi, ble noen av brannmennene i Saint Paul så opprørt at de selv valgte å ta saken i egne hender. Det hele startet ved at de tok kontakt med MDA og forhørte seg om situasjonen. Etter hvert ble det opprettet et nytt pengefond som skulle brukes til å arrangere ”Sommerleir” for barna. Brannvesenet og MDA inngikk et samarbeid og startet en kampanje som de kaller ”Fill The Booth”, Fyll støvelen!

Imponerende! 
Det hele går ut på at brannmennene går ut og stiller seg ute i gaten og på større arrangementer ikledd uniform med den hensikt å samle inn penger til å kunne arrangere en to ukers ferie for barna. De har også med seg en plakat med litt reklame for prosjektet. Publikum er svært giverglade og synes noe som dette er veldig bra. Med god hjelp fra frivillige brannmenn og litt oppmerksomhet i mediene fikk de inn godt over 400.000 norske kroner i løpet av en tre dagers periode. Det er imponerende!
Dette var noe den Internasjonale brannkorpsforeningen i USA (IAFF) også syntes å være svært så interessant og de sørget for at alle brannkorpsene i delstaten skulle være med og ta del i. Dette innebærer rundt fem tusen medlemmer. Det som er enda bedre er at brannfolkene her borte nå har en stor konkurranse om hvilket brannkorps som får samlet inn flest penger. 

Stiller opp: Jørgen Lie Andersen fra Oslo brann- og redningsetat er imponert over hva hans kolleger klarer å få til for barna. Her fotografert sammen med to kolleger og en deltagerne på MDA campen.

Stort engasjement
Det som da skjer videre er at MDA finner et egnet hytteområde og leier disse. Riktig nok så har de nå klart å kjøpe egne hytter, som ved hjelp av frivillig arbeidskraft har blitt utstyrt med heis og sanitærforhold som er tilrettelagt for barn med funksjonshemninger. I tilegg har også området eget svømmebasseng, gymsal og storkjøkken. Området hyttene ligger i har kort avstand til en innsjø og her stiller brannfolkene opp med private båter for å gi barna en liten tur på sjøen eller en fisketur for de som ville ønske det.

I løpet av denne to ukers perioden har også barna en egen timeplan å følge hver dag som inneholder gjøremål og nye hendelser slik at barna skal holde seg aktive og få mest mulig ut av oppholdet. Det avholdes ulike turneringer i forskjellige grener, som innebandy, quiz, pil og bue, orientering og sist men ikke minst softball. Sistnevnte var svært så populært og det var ingen hindring verken om du satt i rullestol eller gikk på krykker, her fikk alle delta.  Noen av dagene inneholder også ulike temaer som for eksempel om ulike yrker. En av dagene er satt av til brannvesenet, og de stiller opp med alt som kan krype og gå av både brannmenn og brannbiler. Ikke bare det, men alle som jobber på leiren får fri denne dagen, da brannfolka tar på seg alt av arbeidsoppgaver i leiren. Matlaging, rydding, vasking og fadderordninger blir raskt tatt hånd om av brannfolka her, og de tar det hele med stort engasjement og verdighet.

Spesielt var det også å hilse på noen av barna som ga stort uttrykk for at dette var veldig bra. Jason på ni år har vært brannskadet siden han var fire år gammel og er på MDA Camp for første gang denne sommeren.” Det beste med dette er at alle som er her, er her fordi vi har en eller annet form for sykdom eller hemning, da er det ingen som er annerledes og som kan mobbe oss. Det er det beste synes jeg”, avslutter han. 
MDA Camp er kommet for å bli i Minnesota og for alle de involverte parter har det vært noen uforglemmelige dager. Barna har fått nye venner og prater allerede om hva de skal gjøre på MDA neste år. At prosjektet har blitt en suksess hersker det ingen tvil om altså.

Følge eksemplet fra USA
Da jeg nå i ettertid ser tilbake er det kanskje ikke så rart at brannfolk virkelig er helter her borte. Med en slik ”Be Nice” holdning og en yrkesstolthet som overgår det meste jeg har sett, blir det nesten unødig å si noe mer. Men har vi noe å lære? Jeg skal ikke amerikanisere noen her og jeg må si at brannvesenet her i Norge ligger langt foran USA når det gjelder fagkunnskap og hvordan vi utfører jobben vår, det skal vi være stolte av. Men hva med den andre siden av jobben vår. Vi er en yrkesgruppe som fortsatt er godt likt og respektert i samfunnet vårt, heldigvis! Skal vi ”bruke” denne posisjonen vi har til å gi noe til noen som trenger det. Med det mener jeg ikke at vi skal tigge eller misbruke uniformen vår, men kunne det vært en mulighet å gjøre noe tilsvarende her i Norge? Jeg er i allefall overbevist om at en opplevelse som denne er med på å gi mange barn en del av livet tilbake, det å ikke være annerledes. Her er alle like!