Brannvesenet på Gjøvik har eksistert helt siden 1870-tallet, men ble ikke kasernert før i 1945 da kommunen så det hensiktsmessig å etablere et yrkesbrannkorps. I dag er brannvesenet på Gjøvik en godt utrustet etat, med moderne vognpark, ny stasjon og motiverte mannskaper. Det er kanskje ikke så rart at brannsjef Jan Tore Karlsen smiler når vi møter han i nye lokaler på brannstasjonen i Hunndalen.
Godt tilrettelagt for alle funksjoner
Mannskapene flyttet inn i den nye brannstasjonen rett på nyåret. Noen mindre problemer dukket opp, uten at det satte noen demper på stemningen. Brannstasjonen er flyttet ut av sentrum og ligger strategisk plassert nær hovedfartsveiene sør for byen. Stasjonen er et eldre eksisterende bygg som er renovert og det inneholder en lys og romslig vognhall med tilhørende spesialrom som blant annet røykdykkerverksted, slangeverksted og luftfyllerom. Det er godt tilrettelagt for fysisk trening med styrkerom og en romslig gymsal. Alle mannskapene disponerer egne rom med eget bad og toalett og soverommene er i nær tilknytning til både utrykningsgarderobe og vognhallen. I tillegg rommer brannstasjonen 110-sentral for Vestoppland, verksted for feierne og kontorer for ledelse, feierne og forebyggende avdeling.
– Når man skal innrede en ny brannstasjon er det viktig at alle parter som skal bruke bygget blir inkludert i utforming av romprogrammet og planløsninger. Her skal det jobbe både feiere, utrykningspersonell, 110-operatører og tilsynspersonell, så det er mange hensyn å ta. Dette er med på skape en ryddig og oversiktlig arbeidsplass, samtidig som det bidrar til god trivsel hos de ansatte, sier brannsjefen.
Brannvesenet i Gjøvik dekker et område på 631 km2. Beredskapen på brannstasjonen er satt opp med fire vaktlag på fem mannskaper som jobber døgnvakter over en firedelt turnus. Gjøvik brannvesen har også to mindre deltidsstasjoner i Biri og Snertingdal, som begge disponerer en mannskapsbil.
Gjøvik Brannvesen er et korps med mange godt kvalifiserte mannskaper. Pr i dag har over nitti prosent av de ansatte på beredskap gjennomført Beredskapsutdanning del I.
Karlsen legger stor vekt på hensikten med å produsere beredskap.
– Vi skal bruke den tiden vi har til rådighet på jobb til å trene, ha øvelser og gode evalueringer for å bli gode på det vi skal være gode på. Det å ta på seg andre arbeidsoppgaver i kommunen eller andre inntektsbringende tjenester ser jeg på som uheldig hvis dette går utover brannvesenets mulighet til å produsere beredskap, sier brannsjefen.
Bred kompetanse
Gjøvik brannvesen har 11 redningsdykkere, hvorav det er minst to dykkere på hvert vaktlag. Disse har gjennomført kurs ved Norges yrkesdykkerskole og er til enhver tid i beredskap. I mangel av fast dykkerbil er dykkeutstyret klargjort for opplasting på en kippvogn som mannskapene selv har innredet med innfestninger til flaskepakker og utstyr.
– Noen ganger blir vi plukket opp av helikopter, mens andre ganger bruker vi bilen som fremkomstmiddel. Vi har satt oss et krav om å være i vannet på ”havneområdet” i Gjøvik innenfor en tidsramme på ti minutter. Det har vi så langt ingen problemer med å gjennomføre, sier mannskapene.
Og med en engasjert brannsjef som selv er redningsdykker, kan det vel bare overlates til fantasien om hvem som skal først i vannet når alarmen først går.
Gjøvik har, som mange andre brannvesen, også etablert egen tauredningsgruppe. Alle mannskapene har gjennomført kurs og øver ofte på redning i ulent terreng. De disponerer også egen Eurolift som kan komme til nytte dersom uhellet er ute.
Fleksibilitet er kanskje ordet som beskriver ledelsen i Gjøvik, for når noen må ut med tankbilen eller liften og minimumsbemanningen på fire mann blir til tre, er verken brannsjefen, eller noen av de dagtidsansatte trege med å fylle opp plassen som brannkonstabel.
– Det er fint å komme litt ut på vakt igjen, og dette er en positiv måte å opprettholde god kontakt med brannmannsjobben og vedlikeholde kunnskapene, sier Karlsen.
Gjøvik har felles overbefalsvakt sammen med Vestre Toten kommune. Erfaringene fra samarbeidet er positivt og det er en fin ordning for å utnytte ressursene i regionen. Sammen står man sterkere ved større og/eller flere hendelser.
Gjøvik brannvesen samarbeider også godt med nabobrannvesen og FIG-gruppa til sivilforsvaret i regionene. FIG-gruppa har tilholdssted tvers over brannstasjonen, noe som medfører mye kontakt og samarbeid når de arrangerer øvelser og samlinger.
– Det å kjenne mannskapene og hverandres utstyr og hva de kan stille opp med er en stor fordel og bidrar til at vi samarbeider godt ute på skadestedet, sier Karlsen.
Vestoppland 110-sentral
110-sentralen dekker 13 kommuner i Vestoppland og rundt 108.000 innbyggere. Sentralen er en av de få gjenværende enmannsbetjente 110-sentraler i Norge og Karlsen er bevisst på at dette ikke er holdbart i lengden. Karlsen er særdeles fornøyd med sentralens ansatte. Disse sitter ofte alene i førstefasen, noe som krever stor grad av tilstedeværelse og sinnsro når det er som mest hektisk. Karlsen har imidlertid et ønske om at brannskolen hadde jobbet mer med å fokusere og tilrettelegge en ny utdanningsform for personell som skal arbeide i 110-sentraler. – Det burde være et mer målrettet alternativ, enn å måtte sende mannskaper på både grunnkurs, befalskurs og deretter 110-operatørkurs, anser brannsjefen.
110-sentralen på Gjøvik har også ansvaret som bakkekontakt for flyovervåkningen, som er en del av skogbrannberedskapen i Oppland. Dette gjøres i samarbeid med to flyklubber i regionen. Disse flyene patruljerer ved behov ut i fra skogbrannindeks og lokal erfaring. Videre er det en viktig ressurs for å få oversikt i en tidlig fase av skogbrann. De kan komme med verdifull informasjon om veivalg, omfang og hvilke ressurser som eventuelt kan bli brukt.
Hva synes så brannsjefen om forslaget om 7-8 felles nødsentraler som skal dekke hele landet?
– Det er viktig at sentralene fremdeles vil ”serve” mannskapene ute, slik de gjør i dag. Hvis hensikten med sentraliseringen kun er for å gi publikum og innringer bedre kvalitet er jeg skeptisk. Samtidig ser jeg fordelen med sentralisering og at det kan bidra til et bedre fagmiljø i nødsentralene. Når man er flere personer sammen på vakt og får system på å utnytte tverrfaglig kompetanse, gir det bedre håndteringsevne i forhold til store og komplekse hendelser. Med den utviklingen vi ser i dag, må vi kanskje venne oss til tanken på at 110-sentralene ikke blir å finne på brannstasjoner i fremtiden, sier Karlsen.
Felles forebyggende avdeling
Gjøvik har felles forebyggende avdeling med Vestre Toten kommune. Forebyggende avdeling ledes av varabrannsjef Jørn Haugen, som er i full gang med å kartlegge nye utleiehybler som skal kontrolleres. Etter den siste Stortingsmeldingen, som setter krav til at også disse skal kontrolleres, har Haugen og hans inspektører nok å gjøre. ROS-analysen av kommunen innholder noen større særskilte objekter som fjellhallen i Gjøvik og større industri som Mustad og Madshus skifabrikk. Tidligere var det dessverre mange branner i kommunens industrier, men her har et godt samarbeid mellom bedrifter og brannvesenet sørget for en vesentlig nedgang i industribrannene. I tillegg kommer også bygårder med forretninger, ulike lager og sentrumsbebyggelsen i Gjøvik. Haugen legger også vekt på at feierne er i full gang med prøveordnet feiing. Det vil si at det blir utført feiing på adressen minst en gang hvert fjerde år. Feierne gjør også en viktig og god jobb med tilsyn i boligmassen. I fjor hadde forebyggende avdeling hundre prosent utførte tilsyn på særskilte objekter i kommunene, noe Haugen er veldig fornøyd med.
Gjøvik brannvesen gikk for ti år siden inn i et tverrfaglig pilotprosjekt om brannetterforskning, satt i gang av Justisdepartementet. Etter over ti års erfaring med etterforskningssaker, er erfaringen på Gjøvik at dette er et felt som bør bli en del av brannvesenets lovpålagte oppgaver.
– Personell, som til daglig jobber og har kunnskaper om brann og brannforebyggende arbeid, har mye kunnskap og erfaring som kommer godt tilnytte under slike saker. Samtidig er gevinsten man får stor, i den grad at man får et mer helhetlig bilde av selve brannforløpet, avslutter Karlsen.
Gjøvik brannvesen fremstår kanskje som et lite brannvesen ved første øyekast, men viser riktignok stor styrke og velvilje når man først blir kjent med dem. Brannmannen takker for et hyggelig besøk og ønsker Karlsen og Gjøvik brannvesen lykke videre i fremtiden. Samtidig vil artikkelforfatteren anbefale alle å stoppe innom og se den nye stasjonen for å finne litt inspirasjon og for å oppleve ekte yrkesstolthet!
Utrykningskjøretøyer i Gjøvik brannvesen:
Gjøvik:
Mannskapsbil, Scania P 83 4×4. 2008-mod.
Tankbil, Volvo FM 12, 420 HK. 9000 liter. 2002-2008-mod.
Snorkel/Lift, Volvo FL 10, 24 meter. 1999-mod.
Mannskapsbil, Mercedes BAS-bil, 1986-mod.
Kippvogn, VW pickup 1997-mod.
Kommandobil, Toyota Landcruiser 2005- mod.
Biri:
Mannskapsbil, MAN (3-seters), 800 liter. 1985-mod.
Snertingdalen:
Mannskapsbil, MAN (3-seters), 800 liter. 1985-mod.
I fjor hadde Gjøvik 411 utrykninger. 21 av dem var bygningsbranner.
COMMENTS