Statistikken viser blant annet følgende antall (et utsnitt) utrykninger fordelt på disse hendelsene:
Bygningsbrann 3041 utrykninger Bilbrann 1583 utrykninger Skogbrann 91 utrykninger Pipebrann 1693 utrykninger Unødig alarm 20.246 utrykninger
Vi ser altså at det i Norge forrige år ble foretatt utrykning 20.246 ganger unødig. Noen vil si at dette er helt greit. I flere brannvesen vil mange unødige alarmer føre til inntekter i form av gebyrlegging, og alle brannvesen trenger mer penger. Andre vil uttale at alle disse unødige utrykningene fører til at vi får god kjøretrening.
Men er det ikke noen ulemper med alle disse unødige alarmene? Jo slik jeg ser det er det er det så mange ulemper at vi som brannvesen i Norge (med en viss stolthet) ikke lenger kan akseptere dette omfanget på unødige utrykninger.
Noen ulemper:
Beredskapen svekkes ved at opptatt med en unødig alarm.
Folks troverdighet til alarmer og utrykninger svekkes når andelen unødige utrykninger og alarmer blir så stor.
Risikoen for å bli innblandet i uhell med personskade med brannbil under utrykning er sju ganger så stor som med lastebil.
Et automatisk brannalarmanlegg med direkteoverføring av alarm til en døgnbemannet 110-sentral, er i dagens branntekniske regelverk regnet for å være et av de viktigste person- og sikkerhetstiltak for blant annet publikumsbygg. At det i dag skulle bygges et hotell, sykehjem eller kjøpesenter uten brannalarmanlegg er helt utenkelig.
man er
Liv og helse på spill
Men bør vi ikke i dag stille oss spørsmål om hvorvidt det økende antall unødige utrykninger skal få lov til å fortsette?
Jo det må vi gjøre! Vi leser i brannlovens formålsparagraf at vi skal redde menneskeliv og materielle verdier. Det finnes ingen paragraf i brannloven som pålegger oss så mye unødig utrykningskjøring at liv og helse står på spill. Satt på spissen kunne dette bli årsberetningen for år 2001:
«Det kan ikke dokumenteres at direkteoverførte brannalarmanlegg i Norge har ført til at menneskeliv og materielle verdier har blitt berget. Derimot er det dokumentert at en person har mistet livet, åtte har blitt skadd og materielle verdier for 20 millioner har gått tapt som følge av trafikkulykker ved de 22.000 unødige utrykninger som ble foretatt av norske brannvesen i år 2002».
Med bakgrunn i dette mener jeg at vi nå må sette foten ned og straks begynne arbeidet med å redusere antall unødige alarmer, og jeg inviterer herved brannmiljøet til å delta i debatten: «Hva kan vi som ansatte i de norske brannvesen gjøre for å redusere antallet unødige alarmer og utrykninger?»
Nils Ove Sollid, brannsjef, Tromsø brann- og redningskorps
Unødige brannalarmer, problem eller utfordring?
Det er ikke tvil at 20.246 utrykninger till unødige brannalarmer i Norge i år 2000 er alt for mange. Og med et økende antall brannalarmanlegg og sprinkleranlegg vil sikkert tallet bli enda større om vi ikke gjør noe !
Årsaken til de fleste unødige utrykningene, er enten teknisk- eller menneskelig feil. Veldig mange av byggene som har brannalarm- og/eller sprinkleranlegg er § 22 bygg, hvor brannvesenet går regelmessig brannsyn. En bedre kontakt mellom utrykningstyrken og brannsynet burde kunne sikre at eier følger opp de branntekniske anleggene slik at de unødige alarmene reduseres. Det er hjemler i FOBTOB til å pålegge eier å oppgradere dårlige branntekniske anlegg og sikre at de organisatoriske rutinene fungerer! Bruk dem.
De aller fleste brannvesen har inngått avtaler ang. direktealarmer med den enkelte abonnent om gebyrer ved unødige alarmer, men mange har en «snill» praktisering av ordningen. En strammere praksis her vil klart redusere antall unødige alarmer.
Hensikten med direktealarmer er jo at brannvesenet skal få varsel om brann i en tidlig fase og virkelig kunne gjøre en god jobb, både med tanke på personsikkerhet og verdisikkerhet. Det er uttallige hendelser som viser vellykkede resultater når dette har fungert, selv om overskriftene i avisene da ofte blir små.
For brannvesenet bør kampen for å redusere antall unødige alarmer være en utfordring. Vi må nok da også gå i oss selv og skape et godt samarbeidsklima mellom alarmsentral, utrykningsstyrke og forebyggende, – her burde vi ha felles mal. En god dialog med eier/bruker både fra forebyggende- og utrykningsiden, løser ofte problemet. Men for direktealarmabonnenter som er storbrukere, må ofte større fasthet til.
Nic. Underthun,
brannsjef, Porsgrunn brannvesen
Unødig alarm – for hvem?
Automatiske brannalarmanlegg er igjen gjenstand for diskusjon, svenskene har diskutert temaet i mange år. I Norge er temaet gjenstand for diskusjon tidvis, og spesielt etter Direktoratet for brann- og eksplosjonsverns (DBE) årvisse statistikk. Her kan man i år lese at det har vært 20.246 unødig alarmer til våre brukere.
Unødige alarm for hvem eller til hvem, stiller jeg et spørsmål om. Er det vår bruker/kunde eller vi som etater som opplever dette som unødig alarm? Skal vi som brannkorps kunne tilby tilknytninger av automatiske brannalarmanlegg, må dette være regulert inn i brannordningen som tilbys kommunens innbyggere og brukere. I Oslos politiske ledelse, som i mange andre norske kommuner, er det ønskelig at vi utnytter det inntektspotensiale som finnes i de kommunale tjenestene.
Skal man virkelig begynne a evaluere statistikken for unødige alarmer, kan man sette et tankekors ved de brannkorps som påtar seg mottak av tyverialarmer. Dette er etter min oppfatning et overtramp. Fagrelatert virksomhet er etter min mening det vi skal begi oss ut på. Vi bør utnytte de ressurser man disponerer på best mulig måte, menneskelig og utstyrsmessig.
I Oslo har vi en årlig utrykningsstatistikk til automatiske brannalarmanlegg på ca. 3.500. Setter man disse tallene opp mot våre 1.500 alarmkunder får vi et snitt på 2,33 utrykninger til kunden. Mange vil mene at 3.500 er et høyt tall, ja mulig det rent isolert. Tjenesten er regulert inn i vår brannordning, og tilbudet som gis er av frivillig karakter. Jeg tror faktisk at det tilbudet vi gir er så unikt og av en slik kvalitet at våre kunder er svært fornøyd. Det som kan være gjenstand for diskusjon, er hva som tilbys i den kontrakt som kunden blir fremlagt.
Det jeg skulle ønske var at DBE fjernet ordet unødig alarm. Jeg tror at de fleste kundene har et ønske om at vi kommer ved utløst alarm. DBE bør heller Lage en ny statistikkode som dekker utrykning til automatiske brannalarmer, og så før den enkelte kommune velge inn tjenesten i sitt tilbud eller ikke.
20.246 utrykninger opp mot vår kundemasse, kan alt relateres til automatiske brannalarmanlegg? Hvor mange automatiske brannalarmanlegg finnes det i Norge, og hvor mange har direkte overforing til en 110-sentral? Det finnes mange sider som ikke kommer frem ved en enkel statistisk fremstilling. Kanskje DBE bør invitere de store aktørene til en diskusjon for å kartlegge de forskjellig rutinene som finnes i vårt langstrakte land. Oslo har ikke eneretten til å mene det korrekte i dette temaet, men vi skal og må mene det våre politiske foresatte ønsker med kommunens brannkorps.
Ragnar Kvennodd,
avdelingssjef for markedsavdelingen, Oslo brann- og redningsetat
Hvor skal dette ende?
Det norske brannvesen er i ferd med å kjøre utrykninger på unødige alarmer i ett så stort antall at det bør snarest foretas noe. Jeg skal ikke bruke tid på konsekvensene for utrykningskjøringen. Men at dette er kostbart for oss alle er det ingen tvil om. Selv om vi totalt krever inn millionbeløp i form av gebyrlegging, og eventuelt øker satsene tror jeg ikke de unødige utrykningene vil bli vesentlig redusert av den grunn.
Jeg har i de siste årene arbeidet med forebyggende brannvern og vært med å lagt tilrette for rutiner og kontroller av brannalarmanlegg gjennom brannsyn på de enkelte objekter. Vi har til dels krevd og/eller anbefalt kontroller i henhold til krav gitt i FOBTOB. Noen har vært svært dyktige, mens andre har startet godt for siden å gli ut.
Veldig mange ringer 110-sentralen når det skal være arbeid som kan resultere i en alarm, men dessverre ikke alle. Ofte har mange utrykninger sammenheng med en eller annen aktivitet som normalt ikke burde gitt alarm dersom kontroll og montering av alarmgivere hadde vært korrekt. Et godt eksempel på dette er dusjing hvor vanndamp er den utløsende faktor.
Et annet viktig moment i denne saken en heller ikke må glemme, er at antall brannalarmanlegg har steget betydelig. Samtidig så har antallet røykvarslere også steget i forhold til varmedetektorer.
Er brannalarmanleggene gode nok?
Vi hadde for et par dager siden temperaturer opp mot 30° C og høy fuktighet med det resultatet at vi fikk ca. 45 unødige alarmer med tilhørende utrykninger. Feilmontering av røykdetektorer er ofte årsak til det samme.
Her har vi en utfordring med oppfølging både når det gjelder feil montering og endring av bruk av bygget. Vi har eksempelvis i et sykehjem fått flyttet røykvarslere i beboerrommet i forhold til dusjen. Resultat er vi ikke får alarmer i forbindelse med dusjing fra det sykehjemmet i dag.
Det er i forskriftene gitt anledning til å gi en forsinket varsling til 110- sentralen (brannvesenet) dersom det er en detektor som går i alarm. Vi har noen slike anlegg hos oss, og disse er det svært få utrykninger til. Men foreløpig har vi håndtert søknadene strengt med tanke på personsikkerheten.
Jeg har likevel lyst til komme med noen tanker som etter mitt skjønn burde ta tilstrekkelig vare på personsikkerhet tatt i betraktning av risikoen som utrykningskjøringen gir.
- At det ved inngåelse av tilkoplingskontrakten gis klare retningslinjer for kontroll av anlegget. Det skal samtidig fremlegges kontrakt for årlig kontroll av godkjent firma.
- Det skal fremlegges dokumentasjon på brukeropplæring. Her slurves en god del.
- Bedre rutiner for varmt arbeid, inngåelse av arbeidstillatelse for arbeid igangsettes.
- Dele alarmer opp i grupper etter bygg/brukstype. Eksempelvis, kan det være nødvendig alltid å rykke ut når bare en detektor løser ut i en stor industrihall?
- Dersom bruk endrer seg, må anlegget tilpasses bruken av bygget.
- Differensiert gebyr ved unødige alarmer En liste for tiltak vil nærmest være utømmelig, men det er også lokale forhold som her vil ha en betydning.
Så gjenstar det å se om vi kan lykkes for å få redusert de unødige alarmene. Jeg ser svært gjerne at også leverandørene kommer på banen og redegjør for hvilke tiltak som de mener gir resultat. Her har vi alle et ansvar.
Inge Gredem,
leder av forebyggende avdeling, Sandnes brannvesen
Bedre kommunikasjon
Jeg tror kommunikasjonen mellom objektseier/bruker – utrykningsavdeling – 110-sentral og anleggsleverandør er for dårlig. Mange av de unødige alarmene vi opplever blir aldri fulgt opp systematisk i etterkant. Årsakene kjenner vi! Det går i varme arbeider, hulltagning, feilprosjektering/-montering, mangel på oppgradering etter bruksendring, servicearbeider osv.
Det å fakturere for unødige alarmer, bidrar nok til enn viss skjerping, men jeg er ikke sikker på at man bestandig legger inn riktige ressurser for å finne årsaken til at alarmen ble utløst. Jeg tror 110-sentralen og brannvesenet som har en privatrettslig avtale med objekteier/-bruker, må ta høyde for en viss oppfølgning både for og etter et eventuelle problemer oppstår, for å forsikre seg om at objektet innehar nødvendig kompetanse og rutiner.
Erfaringsmessig så reduseres antallet unødige alarmer betydelig, ved de objekter hvor man har tilegnet seg kompetanse, innarbeidet skikkelige rutiner og gjør løpende nødvendige forandringer for at det automatisk brannalarmanlegg tilknyttet 110-sentral skal være troverdig. Dette fører også til et press og en økt grad av ansvarsbevissthet i forhold til anleggs leverandør, som tross alt er ansvarlig for prosjekteringen.
Ved 110 Follo har vi i den senere tid innført en rutine, hvor operatørene oversender faks eller e-post til objektsansvarlig umiddelbart etter en unødig utrykning til et automatisk brannalarmanlegg. På denne måten vil ansvarlige for objektet, på et tidlig tidspunkt kunne fange opp eventuelle gjengangere og få disse vurdert av sin anleggsleverandør. Det blir spennende å måle resultatet av dette om et års tid.
Hans Erik Andersen, daglig leder 110 FOLLO
COMMENTS