Sandnes brannvesen

Sandnes er en pulserende handleby, med viden kjent service og kremmerånd. Byens koselige hovedgate «Gågada» er kjent for trivelige butikker, gateliv og som møtested for folk i alle aldre. De moderne kjøpesentrene Kvadrat og Vågen 33 gir handleopplevelser i overflod. Sandnes ligger sentralt plassert som knutepunkt på Nord-Jæren. Der er god kommunikasjon i alle retninger med bil, båt, tog eller fly, noe som også gir utfordringer for brannvesenet med ulykker og forurensning m.m. Nærheten til det særegne ærlandskapet, med fjorder og fjell, men også byopplevelser, gjør at det er mye å glede seg over i Sandnes.

Brannvesenet
Sandnes brannvesen ble etablert i 1848. Etter hvert som byen vokste og slo seg sammen med Høyland kommune, Hole kommune og deler av Hetland kommune (Riska) har brannvesenet utviklet seg og tilpasset virksomheten til de stadig nye oppgavene. Brannvesenet har godkjent brannordning fra 1997. 1. mai 1999 ble det etablert et brannvernsamarbeid mellom kommunene Gjesdal, Klepp, Time og Sandnes.

Sandnes brannvesen har ifølge avtalen alt ansvaret for brannvernarbeidet i de fire kommunene. Det omfatter all brann og ulykkesberedskap og utrykning, branntilsyn, feiing og annet brannforebyggende arbeide i henhold til brannloven. De ansatte innen brannvesenet har ansvaret for 87.000 innbyggere, et areal på ca. 1225 km2, hvorav ca. 67 km2 er skog. Åtte brannstasjoner, med til sammen 167 ansatte, skal ta seg av brannvernoppgaven i de fire kommunene. Brann- og redningsavdelingen er en av 12 kommunale avdelinger. Den nye brannstasjonen i Sandnes ligger veldig sentralt i kjernen av veier til alle bydeler, til sentrum og til andre kommuner.

Brann- og redningsavdelingen er organisert i en forebyggende seksjon, en beredskapsseksjon samt en alarmsentral.
Sandnes brannvesen utfører ambulanseoppdrag i Sandnes og Gjesdal kommune og brannvesenet har en ambulanse bemannet av branntjenestemenn. Ved behov rykker ambulansen ut til nabokommunene, særlig Sola og Stavanger. AMK ved sentralsykehuset styrer ambulansetjenesten. Alarmsentralseksjonen har alarmmottak, alarmformidling samt varsling av mannskaper på stasjonene. Sandnes brannvesen har egen hjemmeside på internett der de presenterer alle åtte stasjonene med omtale og bilde fra hver av stasjonene. Hjemmesiden holdes oppdatert om spesielle hendelser, kampanjer og tips sammen med større branner. Ledelsen i

Sandnes brannvesen:
Avdelingsleder: brannsjef Eivind L. Rake, seksjonsleder for beredskap og drift: varabrannsjef Brynjulf Sandvik, seksjonsleder for forebyggende seksjon: konst. branninspektør Inge Grødem, leder for alarmsentralen: brannmester Kjell Espedal, leder for feierne: overbrannmester Magnus Sele.

Forebyggende avdeling
Det er som i målsetningen 8,5 stilling pluss seksjonsleder, som alle går branntilsyn. Disse er delt opp i tre fagområder med hver sin leder:
1 fagleder byggesaker/branntilsyn, leder for 6,5 årsverk.
1 faglederforvaltning, leder for 1,5 årsverk
1 fagleder feier

Etter en norm som sier at ett årsverk er 100 branntilsyn, vil det si at de går ca. 650 branntilsyn i året, men de har for tiden 730 brannsynsobjekt. Dette betyr at de mangler ett årsverk for å greie alle branntilsyn som er pålagt. I fjor ble det utført 90 prosent av de branntilsyn som skulle vært foretatt. Branntilsynet i Sandnes brannvesen har nå begynt å se på en ny modell der man prøver å friskmelde bygget. Det vil si at man går branntilsyn i bygget med den forutsetning at når branntilsynet har vært der og alle feil/mangler er utbedret, sa kan man nedgradere videre branntilsyn i bygget. De har også et godt samarbeid med bygningsavdelingen i kommunen.

Branntilsynet har også tatt i bruk en annen modell der de sender ut et skjema for egenkontroll, som det står i forskriften at man kan gjøre, med å få en tilbakemelding annen hvert år som en godkjent kontroll. Eier gir dermed en skriftlig melding om bygget tilbake til brannvesenet.
De har plukket ut aktuelle bygg der alle fikk utsendt skjemaet. Av de som ble sendt ut, var det bare et bygg som ikke leverte skjemaet i retur. Dette bygget fikk dermed et vanlig branntilsyn, som det også står i forskriften. Sandnes brannvesen har hele tiden informert DBE for at de skal få erfaringer med denne type kontroll.
Sandnes brannvesen har nå også ansvar for branntilsyn også for Gjesdal, Klepp og Time kommuner der man har gått aktivt inn for å gjøre en god jobb. Brannforebyggende avdeling har også innkjøpt to tilhengervogner, en til brannslukking og en til evakuering/røykoppbygning som blir brukt ute på forskjellige institusjoner og bedrifter.

Brannvern i landbruket 
Brannvernet i landbruket blir et satsningsområde neste år, Sandnes brannvesen har et veldig stort landbruksområde, men det blir problemer med ressursene når man har krav om 100 prosent branntilsyn i andre objekter. Dette gjør at man har vanskelig for å frigi personell til slike gode oppgaver. Det blir da viktigere med antallet enn at man når ut til de områdene man kan gjøre mye godt brannvernarbeid i.

Risiko i område
Brannvesenet har i dag to risikoobjekter som de føler kan være en større risiko for personskade. Det ene er Norges største handlesenter Kvadrat, som med flere påbygg har skapt en uryddig rømningsmulighet, og det andre er flyktningemottaket på Dale.

Feieravdelingen
Med fire kommuner som arbeidsområde, er det en stor kundemasse feierne skal betjene. Boligveksten er stor og antall fyringsanlegg som trenger tilsyn og feiing øker med rundt 350 pr. år. Avstandene er større og det er flere utkantstrøk, som tradisjonelt er områder med mer fyring og større sotmengde i pipene. Kundene forventer den samme service som før sammenslåingen og service har alltid vært feiernes varemerke og er det fortsatt. Til sammen er det i de fire kommunene feiet 7916 piper i år 2000. Det er gått 5519 tilsyn i eneboliger med fyringsanlegg og det er utfort ferdigbefaring av 97 nymonterte ildsteder. Feierne har også ansvar for montering og reparasjon av trygghetsalarmer i kommunen

Regionalt brannvesen
1. mai i 1999 ble brannsamarbeidet mellom Gjesdal, Klepp, og Sandnes etablert. I følge avtalen er det Sandnes brannvesen som har alt ansvar for brannvernarbeidet i de fire kommunene. Det gjelder både det brannforebyggende arbeidet og beredskapen. Avtalen sier at brannsjefen i Sandnes er ansatt som brannsjef i Gjesdal, Klepp og Time. Brannstyrene, som er inkludert i teknisk styre/utvalg for tekniske saker/hovedutvalg for teknisk sektor, fortsetter sitt arbeid i den enkelte kommune. I avtalen er kostnadsfordelingen mellom kommunene fastsatt. Hver kommune er blant annet ansvarlig for drift av hver brannstasjon samt innkjøp over kr. 50.000,-. De eier også slikt utstyr. Alle mannskapene er ansatt i Sandnes brannvesen. Kommunestyrene har delegert myndigheten sin etter brannloven. Alle de fire kommunene har beholdt sine politiske utvalg som brannsjefen forholder seg til. Det innebærer at brannsjefen ivaretar kommunestyrets gjøremål etter brannloven. Dette gjelder likevel ikke myndighet til å lage vedtekter i kommunene og fastsette brannordning.

Det er også inngått samarbeidsavtale med Stavanger brannvesen. Avtalen innebærer automatisk og gjensidig utrykning til branner og ulykker i grenseområdene. Det går fram i avtalen at det ikke skal medføre utgifter for noen av partene.
Man har i disse dager startet et prosjekt som heter FAR (Felles Administrative Ressurser) der kommunen Sola, Randaberg, Stavanger, Sandnes og fylkeskommunen deltar. FAR har som formål å anbefale og iverksette samarbeidstiltak som fremmer økt effektivitet i produksjon av kommunale drifts- og støttetjenester. Brann og redning er en slik tjeneste. Kort og godt er kommunene på jakt etter gevinster, eks. bedre service for innbyggerne (eks. bedre beredskap) og reduserte kostnader ( eks. billigere brannvesen). Felles brannvesen skal også vurderes.

Beredskapsseksjonen 
Beredskapsseksjonen har 141 stillinger hvorav 30 på heltid. De har åtte brannstasjoner, hvor tre brannstasjoner er plassert i Gjesdal kommune, en i Klepp kommune, en i Time kommune og tre er plassert i Sandnes kommune.
Beredskaps- og driftsseksjonen utfører langt flere beredskapsoppgaver enn brannslukking, sier varabrannsjef Brynjulf Sandvik, som er leder for seksjonen. Det kan nevnes redningsoppdrag ved ulykker, ambulansekjøring, beredskap/utrykninger i forbindelse mot akutt forurensning, utrykninger til trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og heisalarmer i private og kommunale bygg. Brannvesenet har også overtatt det kommunale ansvaret for beredskapen mot akutt forurensning på land og sjø, innsatser ved vannlekkasjer, oversvømmelser og ledningsbrudd. Ved innbrudd sikrer også brannvesenet bygget.

Brannvesenet er i tillegg sekretariat for beredskapsradet/ gruppen i Sandnes kommune. Dette er også beredskapsoppgaver som brannvesenet tar seg av. Beredskapsseksjonen har ansvar for drift og vedlikehold av biler og materiell. Seksjonen utfører også ikke lovpålagte oppgaver som montering/nedmontering av trygghetsalarmer, tilsyn og vedlikehold av sivilforsvarsmateriell, mottak av spesialavfall og miljøstasjon for kommunen, videre utleie av redningsvester, kontroll og vedlikehold/etterfylling av kommunale brannslokningsapparater og ikke minst brann/førstehjelpsundervisning for kommunalt ansatte, bedrifter, hoteller, kjøpesentre, sykehus/sykehjem.

Hjertestartere på brannstasjonene/brannbilene
Brannvesenet i Sandnes har utplassert og tatt i bruk hjertestartere på brannstasjonene på Gilja, Oltedal, Ålgard, Riska, Ims og to stk på hovedstasjonen i Sandnes. På brannstasjonene i Klepp og Time har man som mal at de også får utplassert hjertestarter snart. Brannvesenet har egne instruktører som har hatt kurs for de som har vært interessert i tilbudet. Delegeringsbeviset for bruk av hjertestarter skal fornyes hvert annet år, men for å gi mannskapene en oppfølgning blir det gitt kurs i førstehjelp og hjertestarter hvert år. Så godt som alle har gjennomført kurset som er frivillig å ta. Noen av brannmannskapene har følt at de har fatt et nytt ansvarsomrade og har vært en del skeptiske til gjennomføringen. Det må likevel sies at det er et bra tiltak både for kommunens innbyggere og for branntjenesten. Den kan jo også bli brukt på egne mannskaper.

Ambulansestasjon
Fylkeskommunen har vedtatt å øke beredskapen i Sandnes kommune og omegn med en ny avdeling ambulansepersonell på en ny ambulansebil med ansatte fra ambulansetjenesten ved sentralsykehuset
SiR. Alle ansatte ved avdelingen har søkt på de nyopprettede stillingene i fylkeskommunen, snart staten. Det er også ansatt en daglig leder ved avdelingen. Avdelingen har flyttet inn på brannstasjonen i Sandnes der de er helt integrert med alle ansatte ved brannvesenet. Dette fungerer meget bra og er å anbefale for andre som ser på en slik løsning. Nå har fylkeskommunen en ambulanse på brannstasjonen. Samtidig har brannvesenet ansvar for en ambulanse slik at det er to biler stasjonert ved brannstasjonen.

Mål for fremtiden
Mål for fremtiden er å få alle bygg friskmeldte slik at man ikke må gå å lete etter noe nytt hver gang man går brannsyn, men kan komme å si at her er alt i orden. Det å gå og lete etter noe flisespikkeri for å få noe på papiret, må bli slutt på.
Det er nå utarbeidet en bilplan som sier hvor gamle bilene er og hva tid de bør skiftes ut. Ønsket er at man går til innkjøp av en ny bil hvert 10. år på hver stasjon, slik at hvis man har to biler på stasjonen vil man ha en førsteutrykningsbil som er nyere enn ti år og en reserve/andrebil som kan være opptil tyve år. Det er i tillegg ønskelig å få bevilget et større beløp til fornyelse av utstyr og materiell. Da over 90 prosent av budsjetterte midler går til lønn til ansatte, er det ikke mye som kan brukes til nyinnkjøp. Vi ønsker også mer bruk av rammeavtaler der flere brannvesen går sammen i en innkjøpsavtale for å få prisene lavere, sier Sandvik.
Brannsjef Eivind Rake var på ferie da «Brannmannen» besøkte Sandnes brannvesen.

Vi stilte følgende spørsmål til varabrannsjef Brynjulf Sandvik:
Er øvelsesmulighetene tilfredsstillende?
Etter at legevakten ble plassert ved brannstasjonen, ble øvelsesmulighetene begrenset. Vi er likevel så heldige å ha fire oppegående øvelsesanlegg i regionen.

Hvilke forhåpninger har dere til deltidsutdanningen?
Nå må målet være å få alle deltidsmannskaper skolert. Vi håper at den nye opplæring for deltidsmannskaper fra Norges brannskole kommer i gang uten at det blir for kostbart for kommunene.

Hva synes du om sprinkling av boliger?
Det synes jeg er 100 positivt. Vi har gått aktivt inn i arbeidet med boligsprinkling, der vi har gatt ut med informasjon til alle entreprenører i Sandnesområdet. Videre har vi hatt et prøveprosjekt der man har gjennomført en demonstrasjon av sprinkleranlegg i et bolighus som det ble satt fyr på.

Hva synes du om kravene til kompetansebevis for utryknings kjøretøy?
Jeg ser positivt på det. Mannskaper som har jobbet i brannvesenet i flere år må få enklere krav til gjennomføring enn de som begynner som nye i tjenesten. Det som jeg har tro på, er å utdanne vare egne instruktører som tar seg av opplæringen og at en sensor (biltilsynet), kommer inn å gjennomfører eksamen.

Hva med utstyr- og materiellsiden, er den tilfredsstillende?
Spør du meg, så vil utstyr/materiell aldri bli helt tilfredsstillende, dette beror mye på stram økonomi. Vi har heller ikke det aller nyeste utstyret som finnes på markedet. Man bør jo følge med i utviklingen av nytt utstyr, men man kan jo fra et beredskapsmessig synspunkt ønske seg større økonomi til innkjøp av nytt utstyr. Et av målene er å få mulighet til innkjøp av varmesøkende kamera til alle stasjonene. Etter at vi har anskaffet et slik kamera (Talisman) fra Dräger Norge A/S har tilbakemeldingene på bruken fra brannmannskapene vært positive. Selv mener de at sikkerheten for røykdykkerne er bedre ivaretatt, og søk etter savnede personer går veldig mye raskere med bruk av kameraet. Vi håper at vi får gjennomslag for bilplanen som vi har sendt ut til politikerne, da er vi på rett vei.

Er bemanningen tilfredsstillende?
Ut i fra dimensjoneringsforskriften og den godkjente brannordningen er den jo
det, men det er jo alltid et ønske om flere folk. Vi mener at etter brannordningen er bemanningen bra.

Hvordan er arbeidet med internkontrollen og kvalitetsikringen?
Vi er i stadig kontinuerlig utvikling med det, men vi kunne sikkert vært enda bedre. Det er jo en prosess som pågår og som er i stadig utvikling.

Hva syns du om hjertestarter i brannbilen?
Veldig – veldig – positivt! Noe av det første vi lærte når vi begynte som brannmenn var å redde liv. Det første «budet» var å redde liv. I og med at vi nå har fått et slikt hjelpemiddel så har vi kanskje enda større mulighet til å lykkes med det arbeidet. Ikke bare for tredje person, men også for våre egne mannskaper. Så det ser vi veldig positivt på.

Er dere fornøyd med Norges brannskole?
Ja, vi er godt fornøyd med plasseringen i dag. Det er billigere å sende personell på kurs til Tjeldsund enn til Oslo hvor Norges brannskole lå før. Det har jo selvfølgelig med at det er internat på skolen. Skolen er bra, men vi har opplevd at skolen ikke godkjenner kurs som er avholdt ved andre opplæringssteder i landet. Skolen må ikke være så egoistisk at det bare er kurs som er gjennomfort i Norges brannskoles regi som er kompetansegivende. Vi får håpe på at det kun beror på en misforståelse og at det blir rettet opp.

Hvilke synspunkter har dere på forslaget til ny brannlov?
Hvis den skal gjøres gjeldende, så må jeg bare si slik de andre har sagt, at brannsjefen faglige rolle svekkes. Han bør også i fremtiden være den faglige øverste myndighet i kommunen, hvis ikke kan politikere og byråkrater få fritt frem for budsjettkutt, som kan være negativt både over for beredskapsarbeid og forebyggende arbeid.

Rolf B.Eide, ”Brannmannen”

Utrykninger i 2000
Falsk alarmer …….. 20 stk.
Unødige alarmer ….. 597 stk.
Skogbrann ………. 2 stk. 
Brann i gress / kratt …. 23 stk. 
Bilbrann …………. 30 stk. 
Pipebrann ……….. 28 stk.
Annen brann …….. 59 stk.
Brannhindrende tiltak . . 31 stk.
Trafikk ulykker ……. 59 stk.
Vannskade / oversv …. 14 stk. 
Akutt forurensning … 21 stk. 
Ambulanse oppdrag … 1264 stk. 
Trygghetsalarm ……. 12 stk.
Annen assistanse ….. 81 stk. 
Bygningsbranner …… 58 stk. 
Total antall utrykninger 2317 stk.