Direktoratet ønsker nå å gjennomføre en utredning om fremtidig utdanning for brann- og redningspersonell. Noe av bakgrunnen for dette er blant annet at de kommunale brann- og redningsvesen har fått flere og større oppgaver hvor kompleksiteten øker. Materiellet blir stadig mer avansert og kravet til samhandling vokser. Publikum og samarbeidspartneres forventninger til brannvesenene er store og de økonomiske og ressursmessige rammene utfordres. Enkelt sagt så har kravet til brannmannen blitt større, noe som innebærer at utdanningen, som skal bidra til brannmannens yrkesfaglige kapasitet og sikkerhet i hverdagen, også må følge denne utviklingen.
Tidligere utredninger
Det har opp gjennom tidene vært lansert tanker om å bringe utdanningen av brann- og redningspersonell inn under det ordinære, offentlige skolesystem. Det mest konkrete forslaget ble lansert i en utredning i form av NOU 1992:22 ”Framtidig utdanning av personell til de kommunale brannvesen” fra et utvalg oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Utvalget så flere interessante trekk ved at denne utdanningen ble lagt inn under Lov om fagopplæring i arbeidslivet: ”Ved å legge store deler av utdanningen til det offentlige skoleverk vil en kunne oppnå kompetanse som i større grad er overførbar til andre utdanningsveier. Et fagbrev som brann- og redningsmann vil kunne være relevant for stillinger med sikkerhet som ansvarsområde både offshore og i landbasert industri. Utvalget pekte også på at det under en lærlingordning vil være naturlig med en samordning av brann- og feierfaget.
Utvalget så flere fordeler ved å få yrket inn under det offentlige skolesystem, og et samlet utvalg ”vil foreslå at brannkonstabelutdanningen i framtiden blir gjort allment tilgjengelig, slik at den enkelte kan søke opptak på brannskolen, og eventuelt også tegne lærekontrakt uten å være ansatt i brannvesenet på forhånd. Dermed kommer yrker innen brannvesenet mer på linje med andre yrker når det gjelder å kunne velge utdanning og karriere”.
Utredningen og forslagene fra utvalget fikk gjennomgående god mottakelse i fagmiljøene under høringen, men forslaget om en ny utdanningsreform ble allikevel aldri realisert.
Ny lov om fagskoler
I januar 2004 fikk vi et nytt utdanningsnivå i det offentlige skolesystemet. Da ble Lov om fagskoler innført. Loven omfatter korte yrkesrettede utdanningstilbud på nivået over videregående opplæring. Loven synliggjør fagskoleutdanningen som en selvstendig og viktig del av det norske utdanningssystemet, og som et reelt alternativ til lengre utdanninger ved universiteter og høgskoler. Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet sa i en pressemelding ved lansering av loven at ”Vi ønsker at korte yrkesrettede utdanningstilbud av god kvalitet skal kunne få en offentlig godkjennelse. Dette vil øke statusen til disse utdanningene, og gi studentene større sikkerhet for at tilbudene holder god kvalitet når de gjør sine utdanningsvalg”.
Fagskoleutdanningen er et utdanningstilbud som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Opplæringen må minimum strekke seg over et halvt år og maksimum over to år på heltid. Finansieringen tenkes ordnet ved at midler som tidligere var kanalisert til fylker som hadde tilbud om teknisk fagskole vil bli trukket ut, og vil bli benyttet til en statlig tilskuddsordning etter en modell basert på antall studenter. Ved at fagskoleutdanningen blir en formalisert del av utdanningssystemet legges det opp til en modell som også finnes i en rekke OECD-land, blant annet i Sverige.
Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som har som oppgave å foreta godkjenning av fagskoleutdanningen (akkreditering) på linje med det de gjør for andre institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Loven legger også opp til at utdanninger som er godkjent av NOKUT etter lov om fagskoleutdanning, automatisk også er godkjent for støtterett i Statens lånekasse.
Foreløpige sonderinger
Direktoratet har tidligere i år gjort noen sonderinger rundt en utdanningsreform og har blant annet hatt samtaler med Redningsverket i Sverige, hvor vi har fått informasjon om forarbeidet med studiereformen Redningsverket har gjennomført. Lederen for Centrum for risk- og säkerhetsutbildning (CRS) i Karlstad, Stefan Lundqvist, karakteriserte reformen så langt som en suksess. Redningsverket uteksaminerte sine fire første kull sommeren 2005.
Direktoratet har også hatt uformelle samtaler med Fagforbundet, BTY og NBLF, som alle har vist positiv interesse for en ny utdanning.
Økning av kvinneandelen i brannvesenene
Direktoratet tror også at en utdanningsreform, som innebærer at utdanning av brann- og redningspersonell blir et åpent studie på lik linje med annen utdanning, vil være et positivt og viktig bidrag for å øke andelen kvinner i de norske brannvesen.
Innledende møte med organisasjonene
Som ledd i arbeidet med å starte opp en utdanningsreform har DSB invitert organisasjonene til et forberedende møte 14.desember. Vi betrakter dette møtet som en anledning til fri meningsutveksling med muligheter for innspill og som støtte til vårt videre arbeid med mandat og oppnevning av en arbeids-/prosjektgruppe.
COMMENTS