– Så lempa vi ”pargassen” om bord, forteller Pettersen. For de som ikke vet hva ”pargass” er, forteller han at det er absolutt alt hva en familie må ha med seg når små og store skal av gårde. Da må en ha med alt fra dyner, puter, sengetøy, mat, tørrvarer, og leker. Som faren ble Trond Pettersen også brannmann. Formannskapet for Brannmennenes feriehjem arvet han også, forteller han.
Hytter for ansatte
Oslo Brannfunksjonærenes feriested Sandvigen teller i dag ni hytter, et våningshus, et uthus og et båthus. Stedet ligger mellom Fagerstrand og Digerud på Nesoddlandet utenfor Oslo. Stedet ble kjøpt høsten 1931 og har siden vært brukt av ansatte i Oslo brannvesen. Opprinnelig var Sandvigen bare for funksjonærene, men fra 1937 kunne alle i brannvesenet tegne medlemskap. Nå er det et andelslag hvor ansatte kan leie hytte i noen ferieuker.
I utgangspunktet var eiendommen en 90 måls stor tomt med småbruk, et våningshus og en enslig hytte ved stranden, den såkalte standhytta som senere ble bygget om. Arbeidet med å bygge hytter ble satt i gang i februar 1932. Den offisielle åpningen av feriehjemmet var 13. august samme år. 100 festdeltakere ble fraktet fra Oslo i leid båt. På festen sto kaffe, kaker og punsjeboller på menyen. Det ble også holdt mange smukke taler, heter det.
I feriehjemmets første år ble det kjøpt inn både snekke og pram. To brønner ble anlagt, og det ble opparbeidet vei til eiendommen.
– Det var de samme folka som vanket der ute. Lekekameratene våre møtte vi der. Vi spilte ball og badet fra den flotte sandstranda med brygga. Brukte vi prammen måtte det være en voksen med om bord. Vi fisket hvitting og makrell. Det ble plukket mye bjørnebær i skogen rundt, forteller Trond Pettersen.
Fredet
I 1996 fredet Riksantikvaren Brannmennenes feriehjem på Digerud. Formålet med fredningen var å bevare et kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdifullt bygningsanlegg knyttet til fagbevegelsen, rekreasjon og kystkultur i indre Oslofjord. Hensikten med fredningen av området rundt bygningen er ”å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet” slik det fremstår med forskjellige bygninger, vei og stier, eng og strandområde.
Digerud er et eksempel på feriehjem som det ble bygget flere av i mellomkrigstiden, men det finnes få anlegg i samme område som er like godt bevart som Brannmennenes Feriehjem. Eiendommen er lite endret siden den ble oppført. Anlegget har også arkitekturhistorisk verdi som typisk representant for 30-årenes hyttebygging.
– Fortsatt er det helt topp å være der. Da Trond Pettersen selv fikk familie fortsatte han å være i Sandvigen i feriene, inntil for noen år siden da han og kona bygget hytte selv. Som formann er han titt og ofte ute og ser til at alt er i orden.
Medlemmer og leietagere har gjennom alle år lagt ned mye arbeide for å utvikle og vedlikeholde feriestedet. De har bygget båthus, brygge og fått flere båter. Det er lagt inn strøm og boret etter vann. Hyttene er pusset opp både utvendig og innvendig og det er anskaffet nytt inventar. Atkomstveiene er utbedret, og det er anlagt lekeplass for barna.
Økt fritid
Økt fritid var en viktig forutsetning for nye livsmønstre. Sosiale reformer sikret åttetimersdagen og betalt ferie for vesentlig større grupper enn tidligere. Ferie skulle ikke være luksus – men ble sett på som en del av arbeidet for å gi folk flest et sunnere liv. Sport og turer i skog og mark ble et massefenomen. Ski, ryggesekk og telt fikk sammen med andre sportsartikler sitt gjennombrudd som typiske norske forbruksvarer.
Arbeiderbevegelsen begynte på 20-tallet å organisere fritidsaktiviteter som idrett, kultur og opplysningsvirksomhet. Utover 30-tallet økte oppslutningen. Idrett ble en massebevegelse som spredde seg geografisk og sosialt. Samlet medlemstall i organisert idrett økte med 150 prosent. Arbeidernes Idrettsforbund og Arbeidernes Opplysningsforbund samarbeidet for å gi arbeidsfolk del i felles opplevelser gjennom en demokratisering av kulturgodene. Innen idretten førte dette til full sammenslutning i ett nasjonalt idrettforbund i 1940.
I 1937 viste en undersøkelse at 95 prosent av alle skolebarn i Oslo samme år reiste ut av byen på ferie om sommeren. I 1930-årene arrangerte
Arbeidernes Opplysningsforbund gruppereiser til utenlandske byer som Paris og London, men også rundt i Norge.
Virksomheten utvidet seg og Norsk folkeferie ble etablert i 1939 med formålet ” å fremme alle tiltak som tar sikte på en bedre utnytting av arbeidernes ferie og fritid”.
Arbeidsløsheten var fortsatt høy og fattigdomsproblemene var ikke løst. Forskjellene økte mellom landsdeler og næringer som kom tidlig med i velstandsutviklingen, og dem som ble stående utenfor.
Signe Ihlen Tønsberg,
Riksantikvaren
Velferd og forbruk
Både velferdsstaten og forbrukersamfunnet utviklet seg fra siste halvdel av 1930-årene. Forbrukersamfunnet nådde slettes ikke alle. I 1939 levde ennå 700 000 nordmenn uten elektrisk strøm. Bare litt over en tredjedel av norske gårdsbruk hadde innlagt vann på kjøkkenet. I Oslo hadde omkring 35 prosent av boligene dumpedo, eller utedo.
I etterkrigstiden kom den moderne forbrukerkulturen til å gjennomsyre det norske samfunnet. Økende privat kjøpekraft og en flom av nye varer la grunnlaget for endringer i folks livsstil.
Ferielov
Ferieretten ble på begynnelsen av 1900-tallet utviklet gjennom tariffavtaler og voldgiftsdommer. Ved voldgiftsdommer i 1920 ble arbeidere i en rekke fag sikret 12 dagers ferie. I 1936 kom arbeidervernloven som fastsatte rett til årlig ferie med full lønn i ni arbeidsdager. 11 år senere kom en ny ferielov som ga rett til tre ukers betalt ferie. Ferieloven ble i 1964 utvidet til fire uker – 24 virkedager – med full lønn. I 1976 fikk arbeidstakere over 60 år rett til en femte ferieuke.
Stortinget vedtok i 1981 at feriens lengde skulle utvides til 30 dager. Innføringen av de seks ekstra feriedagene skal etter planen skje gradvis, og til nå har arbeidstakerne bare krav på en feriedag av den femte ferieuken, den såkalte «Grodagen»
En femte ferieuke
I 1986 kunne omtrent halvparten av de yrkesaktive i Norge velge selv når de ønsket å ha ferie. Omtrent halvparten tar ferie i fellesferien. Etter ferieloven fra 1988 har alle arbeidstakere rett til å få utbetalt feriepenger av opptjent lønn i kalenderåret. Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. Ettersom lørdager er medregnet i virkedagene, er seks virkedager det samme som en uke. Arbeidstakere har med andre ord krav på fire uker + en dags ferie hvert kalenderår.
Tariffoppgjøret 2000/2001 ga mange grupper en femte ferieuke. Denne ekstra ferien er en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og er ikke en del av ferieloven.
Kilder: Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, 1993.
Aschehougs Norges historie bind II, Oslo 1998,
Om bruk av ferie SSB, 1988: 30
COMMENTS