En natt i mars 2003 utbrøt det brann i den tre etasjes bygningen hvor kvinnen bodde sammen med sin mann og to døtre. De ble møtt av tykk røyk da de ville rømme ut av inngangsdøren. Faren slo derfor ut vindusrutene i ett rom mens kvinnen løftet opp barna og ropte på hjelp. Kort tid etter var hele leiligheten overtent.
– Det begynte å brenne både i beina mine og på ryggen min. Da brannmennene kom fram til brannstedet, fikk de problemer med liften. Til slutt fikk de opp en vanlig stige og de fikk reddet mine to barn i sikkerhet, sier kvinnen.
Selv rakk hun ikke fram til stigen, men da en eksplosjon inntraff ble hun kastet ut av vinduet og traff stigen før hun falt ned på bakken, seks meter under. Hardt brannskadet på beina, ryggen, hodet og armer og med flere brudd, ble hun kjørt til brannskadeklinikken i Linkøping. Hun har i ettertid gjennomført flere operasjoner, men vil aldri bli bra. Kvinnen er i dag helt ufør og kan ikke løfte barna eller gå lengre avstander.
– Liften fungerte ikke, brannmennene jobbet ikke samtidig med å få fram en stige og de hadde ikke hoppepute. Hadde brannvesenet hatt sine saker i orden, hadde ikke mitt liv sett slik ut i dag, sier kvinnen.
Brannvesenet i Åmål har aldri vært ut for en lignende sak og kommunens jurister og forsikringsselskap ser nå på saken.
– Vi har analysert hendelsen og kommet fram til at en serie uheldige omstendigheter førte til at kvinnen ble så hardt skadd. Vi har ransaket oss selv og sett på om vi kunne gjort ting annerledes, men vi har kommet fram til at vi gjorde alt vi kunne, uttaler redningssjefen i Åmål.
– Vi anser at problemene med liften ikke hadde noen avgjørende betydning for hendelsesforløpet ettersom alt skjedde så raskt.
Etter brann har likevel rutinene for liften blitt endret. Det var trolig en bryter som ikke fungerte ved brannen.
– Vi har tettere kontroller og det er viktig at personellet som skal betjene liften kjenner seg sikker i sin rolle. Vi har også hatt dialog med leverandøren som vi leier liften av og gått igjennom alle tenkelige feilkilder.
– Vi føler sympati for kvinnen som har blitt hardt skadet, men det føles vondt å bli utpekt som syndebukker. Vårt utgangspunkt er alltid å gjøre vårt absolutt beste, sier redningssjefen.
COMMENTS